– Platen er en forlengelse av meg selv. Da er det heller et valg om man vil invitere andre inn i ditt univers. Ettersom halve platen ble laget i den ferske pandemien, passet det tematisk og gjøre alt selv, ettersom jeg tilbrakte store perioder alene da også, forklarer Peder Niilas Tårnevik som under artistnavnet Niilas er aktuell med samples fra Mars på singelen «Perseverance», men også med vinylutgaven av det Spellemannsprisvinnende dobbeltalbumet Also This Will Change i kategorien elektronika.
Also This Will Change er en fargerik, leken og følsom affære fylt av spretten elektronisk musikk med karakter og egenart. Musikken kan være melankolsk eller sørgmodig, men også tilbakelent og lindrende. Teksturen utfordrer det konvensjonelle og er spekket med lekre små detaljer. En fredelig, avslappende stemning er gjennomgående i den bassdrevne musikken med melankolske undertoner. Teknologi og analoge instrumenter møtes i spenstig samklang. Her kan du høre om hvordan en fotballskade fikk kreativt utfall, om total åpenhet i forhold til bruk av lydkilder og om belønningen for å være ærlig mot seg selv og også for å gjøre alt selv.
Når og hvordan oppdaget du musikk og hva gjorde deg så lidenskapelig opptatt av den?
– Jeg tror det alltid har vært en del av meg, jeg var alltid veldig begeistret for musikk, musikere og instrumenter når jeg var liten. Det føles til en viss grad litt tilfeldig at jeg faktisk endte opp med å gjøre dette, selv om jeg heller ikke kunne sett meg selv gjøre noe annet. Musikk er et område hvor jeg føler at tiden står stille, at ingenting annet har noe å si. Da er det lett å falle ned i brønnen.
Hvilken musikk var du omgitt og opptatt av i oppveksten?
– Da min mor er kunstner, har jeg alltid blitt eksponert til litt alternativt innhold og kultur. Det var ikke akkurat sånn at vi kun hørte på avantgarde-jazz rundt frokostbordet, men min mor har vist meg veldig mye forskjellig. Det ble spilt mye Röyksopp, Frost, A-ha etc. hjemme, med innslag av finsk tango, klassisk og mye NRK P2.
Når begynte du selv å spille og hva fascinerte med den måten å uttrykke seg på?
– Jeg lærte meg gitar etter en kneskade fra fotball i 7.klasse. Fra der var det ingen vei tilbake, og jeg ble fanget av musikken. Siden lærte jeg meg piano, og til slutt endte jeg med å «spille laptop». Det at jeg er selvlært i stort sett alt jeg driver med har nok en stor påvirkning på meg som artist, da jeg har en ganske pragmatisk tilnærming til musikkteori og teknikk. Jeg kunne ofte bli sittende lenge og spille monotone melodier eller akkorder, kun for å høre på nyansene i lydene fra instrumentet.
Hvilke lydkilder benytter du deg av?
– Alt mulig rart! Jeg har et stort bibliotek med lyder og samples på harddisken, samt at jeg bruker Youtube, filmer, andre låter, iPhone-opptak, felt-opptak, instrumenter og midi-instrumenter. Jeg bryr meg ganske lite om det tekniske innholdet, jeg tenker på lyder i relasjon til hverandre og hvordan man kan skape kontraster deretter.
Hvordan komponerer du musikk? Hvor finner du inspirasjonen til en ny låt eller et nytt sound?
– Hele prosessen min er ganske flytende. Jeg bruker programmet Ableton Live, som har en veldig «leire-aktig» tilnærming til produksjon, og man kan forme, dra og modifisere lyd omtrent kun begrenset av ditt eget sinn og tekniske ferdigheter. Re-sampling og rekontekstualisering av lyder kan skape helt nye og spennende resultater. Nå har jeg brukt ganske mye tid de siste to årene på å gjenlære meg piano og gitar, for å bruke disse som verktøy i den evig ekspanderende verktøykassa.
Du har som artist og mellomnavnet ditt antyder og som albumomslaget bekrefter samiske røtter. Hva har din etniske bakgrunn og den samiske kulturen hatt å si for din musikk
– Alt og ingenting, kanskje? Autentisk urfolkskultur er dessverre mistet for lenge siden, og det er alt for sent å snu, så jeg velger å ta med meg hva jeg kan i ryggsekken og se fremover! Da tenker f.eks. jeg på hvordan vi som mennesker er uadskillelig fra natur, og hvordan man kan bruke den som en utømmelig kilde for inspirasjon! Jeg bruker ofte urene og kaotiske elementer i musikken for å skape detaljer og tekstur, et nytt lydbilde som faktisk eksisterer i den ekte verden, ikke kun i et digitalt vakuum. Jeg har mye gode opplevelser fra Nord-Norge fra sommere/vintre gjennom hele livet, og disse har definitivt satt sitt preg på musikken.
Hva har Djing betydd for utviklingen av egen musikkproduksjon og musikk?
– Det ga meg en mer pragmatisk tilnærming til det å skape musikk! Et dansegulv kan være uhyre ærlig, både på godt og vondt. Det har også gitt meg inspirasjon til å skape musikk andre faktisk vil høre på, ikke kun «rar elektronika som kun funker på headset». Vi er sosiale dyr, og det å kunne fremføre, eller dj-e sin egen musikk foran andre er en helt ekstrem følelse.
Du gjør nesten alt av musikken din selv. Du har både skrevet fremført, produsert og mikset det aller meste på denne plata. Fortell litt om det valget
– Platen er en forlengelse av meg selv. Da er det heller et valg om man vil invitere andre inn i ditt univers. Ettersom halve platen ble laget i den ferske pandemien, passet det tematisk og gjøre alt selv, ettersom jeg tilbrakte store perioder alene da også. Jeg skal ikke fornekte verdien av samarbeid, tvert imot, da min neste plate vil være i samarbeid med lydkunstner og vokalist Elina Waage Mikalsen. For denne gang, derimot, ble omtrent alt gjort alene, som er et kult statement i retrospekt da slippet gikk omtrent så bra som det kunne gått!
Hvordan utvikler du musikken din? Er det å prøve ut musikken i forhold til andre på veien mot det ferdige resultatet eller jobber du helst i total isolasjon?
– Store deler av komponerings- og produksjonsprosessen blir gjort i studio alene, men jeg sender ofte musikk rundt, eller viser det til venner for å få en autentisk reaksjon eller feedback. Det som kanskje er viktigst derimot, er å utvikle og stole på magefølelsen. Den fører deg videre i din egen retning, og en kan derifra bruke venner og feedback som verktøy for å finpusse musikken.
Fortell litt om den musikalske styrke og bidragene til de to gjestene på albumet
Jonas Meurer-Lunde, Fender Rhodes på «Texture Works I»:
– Jonas Meurer-Lunde er en ung up and coming produsent fra Bergen med en lys fremtid. Våre stier har krysset et par ganger i byen, samt i studio. Jeg spurte han ganske lavterskel om han kunne sende noen rhodes-jams, da han er et stort tangent-talent. Resultatet var formidabelt, og jeg lagde hele låten omtrent på én dag etter jeg ble tilsendt opptaket. Dette er en låt jeg er veldig fornøyd med, da den minner meg om en følelse jeg ofte ble konfrontert med i starten av karrieren min. Den føles litt fremmed, som lydene er litt umulig, som «en låt som ikke kan lages, bare høres».
Amalie Holt Kleive vokal samples og chops:
– Vokalen fra Amalie Holt Kleive kommer egentlig fra min forrige utgivelse Naste EP. Vi hadde en session hvor vi spilte inn litt sporadiske opptak, samt lagde låten «Disaster» sammen. Etter dette har jeg bare beholdt opptakene, og kan i blant dra de inn i et prosjekt for å leke med. Amalie har en eksepsjonell stemme, og det føles nesten som juks når man har et så bra utgangspunkt å jobbe med.
Fortell om bakgrunnen for valget av låt- og albumtittelen Also This Will Change og hva du ønsket å uttrykke med den.
– Tittelen ble funnet på fremføringsdagen under et prosjekt jeg deltok på i 2019/2020, kalt «Bit20 Ensemble». Med-deltager Robin Garen Aaberg hadde titulert verket sitt This Too Shall Pass, som kommer fra en persisk folkemyte. Hele historien er for lang for å gjenta her, men den handler i korte trekk om hvordan ting alltid er i forandring, og ingenting er permanent. Jeg skrev dette ned på telefonen, og våknet dagen etterpå med et reformulert Also This Will Change. Umiddelbart skjønte jeg at dette var albumtittelen, og den satt seg bare bedre og bedre gjennom det absurde året. Dette igjen har mye med magefølelse å gjøre. Det å legge merke til noe, er en indikasjon i seg selv, og betyr at man burde ta det med seg, noe jeg heldigvis gjorde.
Jeg har nå listet opp noen stikkord som jeg vil at du skal si litt om forholdet til og hvordan de har påvirket Niilas og Also This Will Change:
Elektronika, britisk klubbmusikk, dubstep, breakbeat, drum `n` bass, bass, free form jazz, techno, ambience, Röyksopp, Bel Canto/Bleep/Biosphere, Flume, Leon Vynehall, Hildegard von Bingen, Nils Aslak Valkeapä/Áillohaš, musikalsk lekenhet, fredelig, Fender Rhodes, opp-pitchet vokal, harde trommebeats (snare, hi-hat og kick), trommefri høy energisk, field recordings, sitar, Senja, det samiske, Bergen, natur, fjell, bris/vind, melankoli, laidback, lindrende lydbilde.
– Her har du truffet nesten urovekkende bra! Både på følelser, natur og musikalske referanser. Noe jeg kan se selv, etter å bli konfrontert med mange sporadiske men presise referanser, er at det er trolig vanskelig å kategorisere musikken min. Den har såpass mange innfallsvinkler, inspirasjoner, referanser og detaljer at det ofte faller mellom sprekkene. Dette er vel et godt tegn i mitt tilfelle, men også til tider frustrerende. Ettersom den kan være vanskelig å henge på en knagg, eller settes i en kontekst utenfor sin egen, går det på en kommersiell bekostning – i hvert fall i norsk kontekst.
– Jeg kan beskrive musikken min litt som en skog, eller et fjell. I Sin helhet er det enkelt å se hvor den finnes, men det er vanskelig å si per individuelle tre eller stein hvor skogen eller fjellet faktisk starter eller slutter. Låtmessig kan elementer flyte eller skli inn og ut av lydbildet gjennom arrangementet. Elementer utvikler seg organisk gjennom tiden som passeres, selv om det er klare linjer mellom når en melodi “er der eller ikke”.
De blodrøde coveret til albumet er illustrert med samiske helleristninger av billedkunstneren Jenni Friis. Resten av cover-arten har du laget selv. Fortell litt om valget av Friis, hennes kunst og det som dere har laget sammen og forholdet mellomalbumomslaget og musikken din.
– Jenni er en venninne fra Oslo med et blygt men stort talent. Hun har en unik strek som (magefølelsen) snakket til meg. Jeg kom med et par referanser, f.eks. Áillohaš, og hun leverte på strak arm. Coveret endte opp med å passe hele albumet eksepsjonelt bra, og er igjen en forlengelse av følelsene jeg formidler gjennom låtene.
Du fikk Spellemannprisen i kategorien elektronika. Hva betyr en sånn anerkjennelse for deg?
– Det er jo helt utrolig! Det er toppen av norsk offentlig anerkjennelse, allerede i så ung alder og på debut-albumet, så jeg har slitt med å ta inn over meg hva det egentlig betyr. Det jeg prøver å fokusere mest på er hvordan jeg har brukt flere år, allerede, på å følge meg selv og ikke henge seg for mye opp i hva som skjer rundt meg i musikkmiljøet. En spellemann betyr at det var og er rett avgjørelse, og indikerer for meg at jeg må fortsette i samme spor.
Du er aktuell med singelen «Perseverance», som inneholder lydopptak fra planeten Mars. Fortell litt om ideen bak denne låten og hvordan du fikk tilgang til disse lydopptakene og komposisjonen
– Et veldig gøy prosjekt! En god venn av meg, Fabio, driver plateselskapet 777 Music, samt er veldig romfarts-interessert. Dagene rundt mars-landingen, fikk han ferten på en pressekonferanse hvor de annonserte at det vil bli gjort, sendt og offentliggjort verdens første opptak av lyd på Mars. Han ringte meg direkte, og pitchet idéen om at jeg kunne prøve å bli verdens første artist til å sample lyd fra Mars, og 777 kunne være verdens første label med lyd fra Mars. Vi fikk det faktisk til, og prøver å sementere rekorden i f.eks. Guinness Rekordbok, uten lykke så langt hehe.
Du remixer også andres musikk. I det siste har du blant annet gjort dine versjoner av låter til Sondre Lerche «King of Letting Go» og Metteson «Harder». Tidligere har du også jobbet med Gundelach,Verdensrommet,Iris og Emir. Kan du si litt om forskjellen mellom det å jobbe med andres musikk og jobbe med din egen musikk og vekselvirkningen mellom de to?
– Remix-arbeid er for meg svært befriende. Her kan jeg jobbe fritt uten for mye personlige følelser, og vise hva jeg kan på tvers av sjangre. Jeg er også til tider mindre kritisk her, da en remix kan være alt mellom «en liten hilsen» og en «ny headline singel». Jeg jobber i grunn ganske likt, hvor forskjellen er at «kartet» eller alle samples, er tilrettelagt, i motsetning til å måtte skape hele grunnmuren selv. Etter dette er det fritt opp til hvordan jeg velger å navigere dette terrenget.
Also This Will Change er mastret av Joel Krozer hos SixBitDeep Mastering i København. Fortell litt om ham, hans betydning og bidrag i denne sammenhengen og betydningen av en god master for å få god lyd på et album.
– Joel er en svært dyktig mastrings-artist som har en bred portefølje, men en stødig fot innenfor bass-orienterte klubbmusikk. Da jeg fikk tilsendt platen ferdig mastret, og testet det på et stort anlegg, skjønte jeg verdien og talentet som står bak en bra Master. Dette er jo en plate som kom ut mens klubben var stengt, og høres svært bra ut på et hjemmeanlegg eller headset, men det får virkelig skinne på et stort PA. Det å høre sin egen musikk virkelig smelle, forran folk, er helt utrolig.
Fortell litt om plateselskapet Vibbefanger.
– Jeg ga faktisk ut platen selv, uten label, til tross for at jeg nådde ut til en rekke aktører. Nå i retrospekt er det faktisk en fordel, ettersom platen ble så bra, og alt endte så godt. Nå eier jeg 100% av alle rettigheter, som er verdt mer enn kroner i seg selv, når tiden passerer.
Hvordan har du blitt rammet av nedstengningen av samfunnet og Covid-19 restriksjonene?
– Jeg hadde i utgangspunktet begynt å jobbe med MADE-management høsten 2019, noe som kjapt ble skrinlagt da pandemien kom på banen. Dette var litt vemodig der og da, men jeg ser også her at det antageligvis var for det beste. Det gjorde at jeg ble tvunget til å lære meg hele prosessen selv, og virkelig måtte følge magefølelsen(!) og insistere på at det du gjør, er verdt å gjøre. En annen mer subtil fordel rundt dette, er den offentlige mottagelsen til prosjektet, ettersom alt gikk så bra. En suksess står enda sterkere, jo færre resurser som var med å skape den.
Kan du til slutt velge fem låter som har påvirket deg som musiker, fem som komponist og fem som remixer og si litt om hva du har fått ut av disse låtene
Som musiker:
Human Nature – Miles Davis
Soon-to-be innocent fun – Arthur Russell
No Quarter – Led Zeppelin
Marijuana – Chrome Sparks
No – Nicolas Jaar
Som komponist:
My Favorite Things (Live in Marciac) – Brad Mehldau
Blue In Green (Take 3) – Bill Evans Trio
Apeland – Alog
Limerence – Yves Tumor
Midnight on Rainbow Road – Leon Vynehall
Som remixer:
Nexus On The Beach – Roberto Musci
Bob – Edu K Remix – Otto
Gulan Du – Nils Petter Molvær & Jan Bang Remix – Mari Boine
Feel Good Inc. – Gorillaz
Kids – Soulwax mix – MGMT
– Dette er en samling låter som står meg veldig nær. Felles i dem alle kan man kanskje se en slags melankoli, en litt sårbar følelse. Men også en tverrfaglighet eller spredning over sjangre som korresponderer med meg, og musikken min. Mitt første instrument var gitaren, og jeg vil ikke nødvendigvis lage «avsides elektronika» gjennom hele min forhåpentligvis lange karriere.
Vær den første til å kommentere