No.4 på Sentrum Scene

Fredag kveld leverte et noe amputert No.4 latter, gåsehud og allsang på Sentrum Scene. Har du billett til kveldens konsert er det bare å glede seg!

Vurdering

No.4 @ Sentrum Scene: 5/6

Poptrioen No.4 har på få år etablert seg som et av landets mest elskede band. Med ærlige sangtekster og farlig fengende riff og refreng er det vanskelig å ikke like musikken.

Bandets to første album «Henda i været» og «Hva nå» ble begge nominert til spellemann, og det nyeste albumet Duell har høstet god kritikk. I høst har bandet spilt konserter i flere av Norges største byer, og i kveld sto den første av to konserter i Oslo for tur.

Det var lovet en liten overraskelse før bandet skulle på, og ut på scenen kommer et noe uvanlig oppvarmings-show. Fire ungdommer kledd opp i vakre bunader sjarmerer med tradisjonell norsk folkedans. Publikum er tydelig imponerte, og fornøyde med overraskelsen. Dette var gøy!

Lekent og varmt fra første stund

Musikerne setter seg klare i bakgrunnen. Fire meget talentfulle menn som i løpet av kvelden skal få lov til å skinne. Men det alle venter på er de tre talentfulle og modige damene som utgjør No.4. Første låt ut er «Duell», en sang om splittede følelser. De gule lysene på scenen fyller salen med en varme som trengs på en novemberkveld med snøfall. Dette var en behagelig start på konserten. Videre går Ingeborg Marie Mohn bort fra keyboardet og plukker opp gitaren. Hun setter i gang med det kule riffet i den nye låta «Vondt ment». Låta er leken og røff, og fremføres med attitude og godt humør. For å sette stemningen ytterligere spilles låta «Henda i været». Publikum synger med fra første strofe, og løfter henda i været sammen med vokalist Emilie Christensen.

Etter disse tre låtene tar jentene pause for å slå an en liten prat. Det var blitt annonsert i forkant at bassist og vokalist Julia Witek ikke kunne delta på konserten. Emilie og Ingeborg forteller at de er nervøse og føler seg litt usikre uten Julia ved sin side. Heldigvis har de fått med seg Lars Andreas Aspesæter som vikar. Vi ønsker Julia Witek alt godt med fødselen, og håper det nye barnet vil inspirere til masse god musikk i fremtiden.

I låta «Mens alle andre sover» får Christensen vist hva hun er god for. Her går fra å synge så mykt og rolig at man kunne sovnet, til å rope ut «så ikke dra, ikke gå» klart og bønnfallende. Emilie Christensens særegne stemme, og de vakre harmoniene ER No.4. Det er unikt, og stemmer hver eneste gang. Uansett hva du føler har No.4 en sang som setter ord på det. «Hva nå» handler om hvor ensomt det kan være å bli voksen. I likhet med flere av bandets låter gir denne deg lyst til å leve livet til det fulle.

Kjærlighet i særklasse

En av låtene på det nye albumet «Duell» er «Hva kjærlighet er». Teksten er så ærlig som det blir, og vanskelig å ikke relatere til. Et teppe faller ned foran bandet, og låtas offisielle musikkvideo vises mens bandet spiller i bakgrunnen. Det No.4 har fått til med denne låta er i særklasse. Dessverre blir bassen litt i meste laget, men det ødelegger ikke opplevelsen. Som om ikke opptredenen var spesiell nok fra før har bandet fått med seg poet Fredrik Høyer som fremfører slam-poesi med den behagelige musikken i bakgrunnen. Ordene «Kjærlighet er alle drømmers dronning» blir hengende i luften.

Teppet blir værende nede for «Det finnes bare vi». Fremførelsen av låta er nærmest hypnotiserende. Alt er ikke alltid 100% rent, men det er klokkeklart. No.4 er et av få band hvor du faktisk hører hvert ord som blir sunget. Det er dessverre ingen selvfølge. I tillegg til et meget talentfullt bakgrunnsband introduserer No.4 fire unge jenter på strykere. Den neste låta, «Farlig», blir den beste så langt nettopp på grunn av dem. Også saksofonist Harald Lassen spiller en viktig rolle. Alt er ikke like tight som på plata, men det gjør ingenting. No.4 utstråler så mye spilleglede og sjarme at de nærmest kunne spilt hva som helst.

Nasjonalromantikken blomstrer med  No.4

Bandets mest spilte låt er «Lite og stort». Den ble først og fremst kjent gjennom en reklamefilm for et norsk flyselskap. Det er få som ikke har hørt låta, og den vekker helt klart følelser. Med ordene «Bredt og smalt og langt og kort. Lite og stort er landet vårt» får Emilie Christensen hele Sentrum Scene til å tenke det vakre landet vårt, og på de der hjemme. Med hallingdans som oppvarming og sanger som «Oslo forteller» og «Jeg har aldri sett elg» utstråler No.4 en moderne nasjonalromantikk. Det er en forfriskende og spesiell form for popmusikk.

Det er ikke til å skyve under teppet at No.4 mangler en del av pakken i kveld. Skuespiller og regissør Mattis Herman Nyquist synger på et par av bandets låter, men av helsemessige grunner er heller ikke han til stedet. Det stopper likevel ikke bandet fra å fremføre låta «Låst». En jente fra publikum melder seg frivillig til å synge Nyquist sin del av sangen. Publikum er varme og rause, og noe som kunne blitt en litt klein seanse blir veldig gøy.

Girlpower

Bandet har spart mange av de mest energifylte låtene til slutt. «No. 1» er en up-beat og positiv låt som får de fleste i publikum på dansefot. Det er rett og slett umulig å ikke bevege seg. Bandet er imponerende samspilte, og Christensen gir alt på vokal. Også låta «En annen deg» fremføres veldig bra. Den er sårbar men sterk, og setter ord på den kompliserte og vonde kjærligheten.

De to siste låtene «Føkk lunsj» og «Burde ha vært på film» er begge farlig fengende, og dette er No.4 på sitt beste. Det er full fest med allsang, dans og konfetti. Som encore spilles «Jeg har aldri sett elg». Den søte og rolige låta blir en personlig avslutning på en skikkelig bra konsert.

Det merkes at bandet er noe amputert, men Emilie Christensen og Ingeborg Marie Mohn gjør en fantastisk god jobb på egenhånd. De mange dyktige musikerne rundt dem er selvfølgelig også til god hjelp. Denne konserten var akkurat det som skulle til for å kurere litt påbegynt mørke-depresjon, og jeg anbefaler å høre litt på No.4 i vinter. Det er varmen og de fantastiske tekstene som har gjort No. 4 til en av våre nasjonalskatter.