Norges store popsnakkis: Jonathan Floyd med debut EP

Etter kanonsterke singelslipp elegant posjonert ut over de siste to årene, har stjerneskuddet Jonathan Floyd sluppet sin første EP, Heartbreaker. Tittelsporet er hans største hit, som i samarbeid med Arif har håvet inn terningkast seks og hyllester i Norges største tidsskrifter.

Det den unge artisten nå presenterer er en gjennomført perle av en EP. Hvor ikke et minutt føles som overflødig plassfyll. I løpet av sin korte karriere har han allerede klart å skape et eget musikalsk univers som er karakterisk og vilt fengende. Han har tidligere utpekt giganter som The Weeknd og Michael Jackson som inspirasjonskilder, og har på respektfullt vis tatt med seg småbiter fra ulike hold og puslet de sammen til sitt eget.

Han åpner med en låt vi ikke har hørt før, pulserende «Nikotin». Introduksjonen til debut EP-en er en deilig klubb-inspirert låt om å være avhengig av noe, i dette tifellet en relasjon, selv om man vet det er skadelig. Den glir rett inn i Floyds mørke og melankolske musikkunivers, og er perfekt for sene kvelder som strekker seg inn i morgentimene.

Brikker blir til puslespill

Med tittelen «Årets nykommer», har han åpenbart gjort inntrykk på musikknorge. Flere av hans største singler har fått plass på EP-en, deriblant «Danser på kanten,» og «Heartbreaker.» Disse to er vesener fra samme verden, og følger samme oppskrift; uimotståelig beat, kombinert med en henrivende og til tider mørk penn. Selv om de har blitt sluppet før og mange allerede har et forhold til låtene, får de nytt liv når de står i samlet tropp med de nye tilskuddene. El-gitar soloen på tidligere utgitte «Perlene», har fått en melankolsk bror i «Skygge», og selv om låtene er sterke i seg selv løfter de hverandre opp til et nytt nivå. De ulike variasjonene han har vist oss før er blitt sømløst puslet sammen, og resultatet føles helhetlig og velkomponert.

Nye sider av Jonathan

Låta «Skygge» er nok den som skiller seg mest ut av de seks låtene. Her viser han oss en ny side av seg selv som artist, med gitar og nakne vokaler. En ganske enkel, men effektfull, låt om å finne lys i kjølvannet av en mørk periode. Også i denne låta er det en velkommen nostalgisk bismak, og den åpner opp en ny dimensjon av artisten samtidig som den utvilsomt er en slektning av resten av låtene på EP’en.

Tatt i betraktning at dette er første samlede prosjektet 21-åringen slipper, utmerker han seg i å ha en musikalsk målrettethet. Suksessoppskriften ser ut til å fungere, og selv om det kan ansees som safe, er det også skuddsikkert materiale som treffer sitt publikum. Debuten hinter sterkt til et potensiale for å bli en av de aller største Norge har å by på, og jeg tror utviklingen er en reise det er verdt å følge med på fremover. Hør Heartbreaker her:

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/7wKZCTRHohXKJlyWAJi553?utm_source=generator» width=»100%» height=»300″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]