Endelig ble det tid for årets første kjempebegivenhet i hovedstaden. Uken byen er stengt til fordel for by:Larm.
Foto: Johannes Andersen
Med sitt fargerike program på over 200 konserter spredt rundt byens scener, har festivalen holdt Oslos gater varme siden 2008. Vi sendte skribent på by:Larm Black og fotograf på den andre delen. Selv valgte undertegnede å sjekke ut det som skjedde på utsiden av selveste festivalen.
Høydepunkter fra Off:Larm 2018
Ble stående i hele førti minutter utenfor ene scenen, for å se det ene bandet jeg ønsket meg.
Var fint å henge på Off:Larm. Opplevde ingen køer, bare rikelig med god stemning og massevis musikksnadder, HELT GRATIS.
Sodd på Uhørt
Var innom Uhørt fredag hvor det internasjonale managementet Polar Artist hadde showcase (viser frem et utvalg artister som de samarbeider med). Fikk servert deilig trøndersodd og konsert med deres nysignet Whales & This Lake. Bandet har spilt for et mye større publikum under by:Larmuken før, men leverer varene på lik linje som alltid selv om. Proft, teatralsk og mystisk samtidig solende klart og tight. Har alltid hatt sansen for det de driver med. Blir spennende å se hva det nye samarbeidet vil bringe med seg.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/LcFMVGmIb7g» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″ ]
Etter Bryarm på lørdag, var det igjen lagt opp til showcase på Uhørt, bare denne gang med artister fra bergenske Apollon Records. Herfra vil jeg spesielt trekke frem I am K. Liker veldig godt lydkomposisjonene, samspillet og de gode vibbene. Oda Ulvøys vakre vokal setter seg ganske så dypt. Hadde ikke hørt disse før, så må innrømme jeg fikk en ganske så positiv opplevelse.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/s_XkVXY5dx4″ frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″]
Blir ikke mindre stemning når progrockerne Major Parkinson overtar kontrollen. Med seks menn på den ekstremt lille scenen, blir det trangt for den syvende. Ser lett for meg at staven til Claudia Cox stikker ut et øye på vokalist Jon Ivar Kollbotn, så tett hun er skviset i midten der. Den særegne vokalen og det varierte lydbildet blir nesten litt mye, men det har vokst på meg etter hvert som jeg har lyttet. Liker musikken mer for hvert eneste lytt. Det er i hvert fall sikkert at det er noe helt annet.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/FHSjxvnAa08″ frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″]
For første gang får jeg sett Ungdumskulen. Trioen som har holdt det gående siden 2003. Rockeksperimentalistene er perfekt i oppvarmingen til kveldens og festivalens siste stopp, showcase med Fysisk Format på Tilt.
Årets Høydepunkt
Årets høydepunkt denne festivaluken er å få være med og oppleve den nyutprøvende konsertscenen i arkadekjelleren på Tilt. De blinkende maskinene. Litt sært med shuffleboards rett foran konsertscenen, men funket for anledningen. Undertegnede var til stedet alle de tre dagene 1-3.mars. Torsdag med showcase av Jansen Records, fredag for å se Datarock [slipper plate for første gang siden 2009, kommende fredag) eksklusivt opptre og lørdag showcase med Fysisk Format.
Selv fikk jeg med meg Hanne Kolstø, Hajk, Torgeir Waldemar og en svett avslutning med Death By Unga Bunga.
Hvem som skulle spille av artistene Jansen viste frem på torsdagsprogrammet var hemmelig frem til oppmøte. Eller de som fulgte med på Instagram fikk fort vite hvem artistene var. Labelen har den siste tiden sluppet en del herlig musikk. Allerede førstkommende fredag slipper Torgeir Waldemar nytt minialbum. Så jeg ante meg noen av bandnavnene. Jammen hadde jeg rett og vel så det, litt av en gullrekke. Selv fikk jeg med meg Hanne Kolstø, Hajk, Torgeir Waldemar og en svett avslutning med Death By Unga Bunga. Alle blant undertegnedes favoritter, men jeg er nok svakest for førstnevnte.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/PFJXKXPYBPc» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″]
Fysisk Format Showcase
Det var Oslos egen undergrunnslabel Fysisk Format, som stod for lørdagsprogrammet på tilt. Ingen mangel på kvalitet denne kvelden heller. På plakaten hadde de Curvs, Duvel Oslo, Haraball, Hilma Nikolaisen og Spurv spikret.
Kan ikke si jeg ble skuffet heller.
Flere av navnene var relativt ukjente for meg, men oftest setter jeg stor pris på det Fysisk Format slipper. Derfor var nok dette kanskje den kvelden jeg så mest frem til. Litt fordi jeg visste lokalet ville stappes av en del venner, mest fordi jeg ville få nye navn representert. Kan ikke si jeg ble skuffet heller.
Elektropisk psykedelisk musikk, sært men også veldig spennende. Får litt klubbfølelsen av å høre på Curvs, som var første band ut. Flere av arrangementene driver en veldig langt av sted. Liker det jeg hører kanskje mest i ettertid av konserten.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/ap7miqd5XSM» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″ ]
Kveldens andre band Duvel var en av navnene jeg virkelig gledet meg til å få en smakebit av. Veldig nice lydbilde bane melodisk post-rock. Musikk en bare må rocke til, som en bare ikke kan la være å like. Spesielt hvis man er litt alternativ i sin rockelidenskap. Gleder meg til å høre bandets debutalbum. Etter kveldens konsert ble jeg ikke mindre gira.
Både Haraball og Spurv nådde også helt frem. Det instrumentelle postrockbandet Spurv fra Oslo, satte et riktig så imponerende punktum finale for kvelden.
Av de fem som spilte på Tilt den siste dagen, var det Hilma Nikolaisen, som satte seg dypest i minne. Etter å ha sett henne spille så magisk og sart i Kulturkirken tidligere på dagen, kunne jeg ikke annet enn å glede meg stort til kveldens konsert.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/R1HuzLgsIpM» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″ ]
Hun har av de mest unike vokalene der ute. Helt siden Puzzler (2016) har jeg virkelig satt pris på den vanvittig fengende og dype, i mine ører særdeles nydelige stemmen. Det går ikke lang tid mellom hver gang jeg setter på en av låtene hennes bare for å slappe av.
Årets offlarm for min del.
Norges svar på Kim Gorden om jeg må sammenlikne. Men Hilma er Hilma. Helt rå. Låtene hennes, måten hun fremfører dem på med hjelp av sine gode hjelpere. Helt magisk stemningen på Tilt. Både på scenen og blant publikum. Årets offlarm for min del.
Her er vår fotograf Johannes Andersens bilder fra Off:Larm.
Brylarm 2018 vellykket 5 års jubileum
Vær den første til å kommentere