Ólafur Arnalds – some kind of peace

Noen har sagt at å skrive om musikk er som å danse om arkitektur. Det føles noen ganger vanskelig og bortimot poengløst å bruke for mange ord på det, for hvordan beskriver man musikkopplevelser, hvordan beskriver man følelser? Sånn er det definitivt med den nye plata til Ólafur Arnalds, some kind of peace. Å slå fast at albumet er utenomjordisk vakkert og at alle bør skaffe seg det, burde kanskje være beskrivelse og anbefaling god nok, men en smule utdyping er på sin plass for denne strålende samlingen med komposisjoner.

Vurdering

Ólafur Arnalds – some kind of peace 6/6

Ólafur Arnalds er en komponist og multi-instrumentalist som lager flotte, drømmende lydlandskap hovedsakelig ved hjelp av piano, strykere og synth. Han har levert filmmusikk til filmer og serier som bl.a. «Another Happy Day», «Gimme Shelter», «Hunger Games» og «Broadchurch». Arnalds har vunnet pris fra BAFTA (British Academy Of Film And Television Arts) for musikken til serien «Broadchurch» og blitt nominert til Emmy-prisen for musikken til mini-serien «Defending Jacob», så det er tydelig at det er flere som setter pris på ham.

Indre fred og kontemplasjon

Albumet er hans femte regulære studioalbum. Han har også – som tidligere nevnt – gitt ut filmmusikk pluss at han har vært involvert i prosjekter med andre artister. 34-åringen er med andre ord en svært så kreativ og produktiv herremann. Musikken på some kind of peace er, som albumtittelen sier, skapt for indre fred og kontemplasjon, noe cover-bildet av Arnalds også understreker. Inspirert av klassiske komponister som Chopin og Satie har Ólafur Arnalds latt pianoet være hovedinstrumentet, men med strykere og elektroniske instrumenter som særdeles viktige bidragsytere.

Den engelske DJen og produsenten Simon Green aka Bonobo bidrar på åpningslåten «Loom». Den åpner mørkt og elektronisk for så å åpne opp og slippe inn resten av albumet, i følge Ólafur Arnalds sjøl.

Vokale innspill fra JDFR og Josin

Han har også fått viktige innspill på vokalsiden. En av bidragsyterne der er JFDR, en islandsk musiker som Arnalds sier han at han har ønsket å ha med seg lenge. Grunnen til det er at hun har en minimalistisk sangstil som Arnalds liker og at stemmen i stor grad blir en del av instrumenteringen. Hun synger på komposisjonen «Back to the Sky», en elektronisk og neddempet låt hvor den sobre stemmen hennes ligger som et fint vevd teppe over musikken. Teksten har JFDR skrevet selv og den handler om mennesker som ikke finner hverandre igjen og som ikke greier å fylle tomrommet etter den andre: «What do I do with the void in your shape/Leaving me frailty, a drop and I break/What do I do with half of myself?»

En annen vokal og tekstlig bidragsyter er den tyske komponisten og produsenten Arabella Rauch som har prosjektet Josin. Hun har skrevet teksten til låten «The Bottom Line» basert på en samtale mellom henne og Arnalds om faser og forandringer vi går gjennom i livet, og der det vi finner på andre siden ofte kan inneholde en ukjent skjønnhet om vi åpner opp for det: «Open your eyes/Become or be lost».

 

Komposisjoner uten tekst og vokal

De fleste komposisjonene er uten tekst eller vokal. Som i «Woven Hand», «Zero» og «We Contain Multitudes» hvor vi i utgangspunktet befinner oss i Satie-land, men med strykere og synth lagt oppå. Musikken har også flere paralleller til ambient-musikk  à la Philip Glass og Harold Budd, og det er usigelig vakkert! Hele albumet er i det hele tatt et smykke og en oase i hverdagen. Trenger du å meditere og finne indre ro i en masete førjulstid, er det bare å sette på some kind of peace.