Oslo Ess i Brønnøysund – En ferjetur utenom det vanlige

Vi møter noen oppstemte medlemmer i Oslo Ess etter konserten på Rootsfestivalen i Brønnøysund.

Foto: Stein Roger Warholm

− Jeg kosa meg som faen hele tia. Det gjør jeg alltid i Brønnøysund, sier Åsmund.

I dag er det nøyaktig ett år siden disharmoni.no publiserte sin første sak, som også var et intervju i forbindelse med Rootsfestivalen i fjor. Akkurat som i fjor har vi intervjuet et Osloband fra festivalplakaten.

Vakre Helgelandskysten

Ingen sted jeg heller vil være, enn på Helgelandskysten når været er godt. Sommeridyllen helt ubeskrivelig. I år ble ett sånt år. Nydelig vær, fine sol ned- og oppganger og mange flotte folk, familie og venner både gamle og nye.

Fredags morgen, familiehuset er pakket med slitne Rootsgjester. Jeg girer bilen og stikker for å hente de siste redningsvestene. Lokalbutikken Spar har bidratt med å fryse ned en iskasse, sånn at ølen jeg fikk sponset av Nordgården bryggeri på Sømna holder seg kaldt. Det skal gjøres skikkelig når jeg tar Norges mest hardtarbeidende punkrockere på båttur i Brønnøysund.

Alt planlagt til punkt og prikke med god hjelp fra lokalbefolkningen. Været fint, båten klar og humøret på topp, så kommer meldingen.

«Yo! Flyet vårt lander plutselig ikke i Brønnøysund. Vi må ta buss fra Sandnessjøen og til Brønnøysund. Derfor blir Oslo Ess jævlig forsinka i dag og rekker ikke intervju dessverre».

Vi blir enige om å ta intervjuet etter konserten.

Sjøutsikt og gode minner

Disharmoni møter bandet på Brønnøykaia rett etter konserten. Vi finner et hyggelig lite bord ved Havnesenteret. Byens kjøpesenter. Meg, Åsmund Lande og Knut-Oscar Nymo.

Vi ser på utsikten over havneområdet og starter opptaket.

Dere har vært i Brønnøysund før, si litt om hva dere synes om å være tilbake igjen.

− Sammen har vi kanskje vært her fem eller seks ganger før. Med OnklP og som Oslo Ess. Sist vi to var i Brønnøysund var på Rootsfestivalen i fjor, som Slekta. Det gikk dritbra. Vi fikk en sekser av Jostein Pedersen fra Brønnøysunds avis. Han var dritfornøyd med oss, svarer de.

Fjorårets Rootsfestival var så regnfylt at undertegnede ofte kom hjem med vanndammer i regnjakken. Klissblaut fra bunn til topp.

Det er ikke dette Åsmund husker.

− Jeg kosa meg som faen hele tia. Det gjør jeg alltid i Brønnøysund, sier Åsmund og mener at av alle gangene de har vært her, er dette kanskje den beste.

− For første gang ser jeg sola her oppe. Jeg ser nå hva slags nydelig sted dette er. Kan nok ha litt med reisen vår hit å gjøre også, og så klart publikum poengterer han.

Reisen hit ja, hva var det som skjedde?

− Widerøe. De bestemte seg for å ofre tjue passasjerer, oss og The Hooters. Hvis de slapp oss av i Sandnessjøen ble det åtte flygninger som slapp å bli kansellert. En helt fair prioritering det, svarer Åsmund og Oscar enig.

De ble sluppet av i Sandnessjøen med beskjed om at de måtte ta en busstur på over fire timer, før de kom frem.

− Så kommer den fantastiske festivalen her og booker en liten ferje til oss og The Hooters. Fra Sandnessjøen og rett inn hit, sier Åsmund fornøyd mens han peker mot sundet og havna.

− Sånn er det. Vi er noen omreisende og løsningsorienterte røvere. Landeveisrøvere finner en løsning. Alltid. Sier Oscar.

Åsmund påpeker at The Hooters også er landveisgutter og det er noe så til de grader.

− Der satt vi på et Widerøe-fly med 25 stykker om bord. 20 av dem var oss og The Hooters. Alle skulle hit for å spille.

Når beskjeden om at de ikke skulle fly til Brønnøysund allikevel, tok også The Hooters det helt med ro. Gutta lurte bare på hva som skjedde og hvor de var. Ene turnelederen beskrev hele situasjonen som en del av det norske eventyret. Han forøkte å få informasjon av flyvertinna, for deretter videreformidle den til bandet.

− De var mer opptatt av å kikke ut av vinduet og ta bilder.

Fra knekt gitar til legendarisk gitarlån

Når Oslo Ess kom til flyplassen i Sandnessjøen og skulle hente bagasjen sin, tok de den vanlige utstyrssjekken. Gitarer kan ha det med å knekke på fly om bagasjen ikke behandles ordentlig. For at forsikringen skal gjelde må det ligge ved bevis på at utstyret er ødelagt på flyplassen.

− Vi får bagasjen og det viser seg at gitarist Peter i Oslo Ess har fått gitarhalsen knekt. Vi har reist landet rundt og skal spille konsert i dag og i morgen. Så er gitaren knekt, sier Åsmund litt misfornøyd.

Plutselig kommer The Hooters bort og sier. «Oh no». Før de spør om Oslo Ess vil låne en av deres gitarer og få hjelp av ene gitarteknikerne deres.

− Det å være på tilbudssiden og være løsningsorientert er en del av alt som har skjedd i dag, sier Oscar fornøyd.

Han påpeker hvilken Instant click det blir når et reisefølge møter et annet i samme situasjon. Alt bare ordner seg.

− Eneste man kan gjøre med utfordringer er å ta dem på strak arm. Det gjør vi alltid, og tydeligvis også The Hooters, sier Oscar som åpenbart tenker tilbake på hvilken fantastisk dag dette har vært.

Selv om situasjonen kunne endt opp halvkatastrofalt, så ordnet alt seg. Peter fikk låne gitar og Oslo Ess fikk seg en båttur med legendariske rockere fra Philadelphia.

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/vWMHXlfB0Mo» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe]

 

I tillegg til det stappa programmet dere har både som Slekta og Oslo Ess, driver dere festivalen Prestivalen som dere akkurat har arrangert. Hvordan var det der i år?

− Prestivalen var gøy! Når man arrangerer en sånn festival, helt fra bunnen av selv, så forstår man viktigheten av den frivillige innsatsen som så mange bidrar med på festivaler rundt om i landet. Uten frivillige hadde festivalnorge stoppet opp. Så shoutout til alle de som ofrer blod, svette, tårer og fest for at andre skal kose seg!

Sist vi pratet sammen i forbindelse Brylarm, sa dere noe om at albumet «Frie Radikaler», som ble sluppet i vår, var noe av det bedre dere har gjort. Selv likte jeg albumet så godt at jeg slengte på en tier. Liker platetittelen veldig godt.

− Først kom vi på tittelen «Frie Radikaler», en bra tittel for de som kan litt kjemi, sier Åsmund.

Han påpeker videre at Oslo Ess denne gang har jobbet litt annerledes med plata enn tidligere. De satte av mye mer tid i øvingslokalet og gjorde et skikkelig grundig forarbeid.

− Har vært litt mer kødne i tekstuttrykket føler jeg, sånn som låtene Jeg Vil Ikke! og I Fritt Fall, sier Åsmund.

Vi blir nok litt tryggere i vårt univers. På hva vi liker.

− Jeg husker at etter første skive sa du, sier Oscar og henvender seg til Åsmund. Jeg sa noe om at jeg ikke har en oppskrift på hvordan man lager en Oslo Ess låt. Du sa det har virkelig ikke jeg heller. Begynner å bli noen år siden første skive. Har ikke noen oppskrift nå heller, men akkurat som et håndballag blir man bedre til å spille. Blir bedre til å skjønne hva og kjenne hverandres egenskaper. Når jeg lager en låt nå kan jeg lettere se for meg hvordan Åsmund er live.

Dere hadde en solid gjennomføring av konserten der inne på festivalen nettopp. Tankene om at du Oscar som en av Norges råeste bassister slo inn der jeg stod.

− Vi har et jævlig fett luksusproblem i Oslo Ess, og det er at vi har gått i lære hos Peter Larson, gitarist for Oslo Ess og bassgud i Norsk Rock. Jeg har gått i lære der, svarer han.

Hvordan gikk det å spille med lånt gitar?

− Tusen takk!! Det gikk veldig fint, for den var sort den og, hehe.. Sier Peter i etterkant av intervjuet.

− Peter endte opp med å låne en gitar av en som jobbet på scenen. En førsteklasses Gibson Les Paul.

Det er syv år siden sist dere var her som Oslo Ess. Da spilte dere først akustisk inni Rootsteltet, så elektronisk på Kred. Hørte her om dagen at det var deres første akustiske konsert?

− Ja, vi hadde den første akustiske konserten her. Husker første gang jeg kom hit. Da var jeg mest opptatt av hvor Brønnøysundregistrene lå. Registrerte at det lå rett ved utsiden av hotellet vårt. Vi dro og så på det, svarer Åsmund.

Dere er begge fra Nordland?

− Yes, farsiden av familien min kommer fra Lande. Så jeg har sikkert mye fjerne slektninger oppi her! Har sett flotte bilder derfra men aldri fått anledning til å stikke dit selv. Sier Åsmund.

− Familien min på farssiden er fra nord, dvs Bodø/Sulitjelma. Svarer Oscar.

Drar dere på ferie til Nordland utenom turné?

− Nesten! Familien min har et øde forlatt småbruk i Røyrvik, akkurat på grensa mellom Nordland, Trøndelag og Sverige. Der har jeg vært en gang i året hele livet og dit reiser jeg fortsatt. Helt «Markens Grøde»-opplegg! Sier Åsmund.

− Har ikke dratt noe særlig på ferie oppover siden jeg var liten dessverre, sier Oscar.

Hva er planen videre for Oslo Ess?

− Vi skal kose oss med å spille festivalkonserter i en måned til! De varer helt ut august. Og så skal vi ut på en kassegitarturnè litt senere i høst. Litt mer low key opplegg. Det blir gøy å gjøre noe helt anderledes igjen. Vi har ikke gjort det på fem år! Siden den gangen vi ga ut «#199 – live akustisk fra Rockefeller». Vi gleder oss til å oppleve mange mindre og avsidesliggende steder enn det vi gjør til vanlig, og å lage nye versjoner av nyere Oslo Ess-låter. Lydmannen vår liker å ta opp konsertene våre. Gud vet hva han skal med alle opptakene, men hvis de akustiske konsertene går bra så kanskje vi gir ut noe av det! Vi får se når vi hører åssen det låter!

Vi avslutter intervjuet og går tilbake til festivalen for å se kveldens avslutningskonsert med The Hooters.