Gjett om vi koser oss på Øya. Her fra den tredje dagen!
Susanna
Fredagens første artist ga ut sin nyeste plate i Februar. Det er nettopp denne vi får høre live når Susanna kommer på scenen. Hun har med seg Giovanna Pessi på harpe og Tuva Sivertsen på fele som spiller på «Go Dig My Grave», samt Frode Haltli på accordion.
Cold Song, som er komponert av Henry Purcell med libretto av John Dryden. Fra semi-operaen King Arthur som hadde premiere i 1691. Dette er den eldste låta som har blitt fremført på Øyafestivalen så langt.
Susanna åpner med den tradisjonelle Rye Whisky, og jager med den vekk regnet som hadde preget formiddagen så langt. Videre fortsettes det med Cold Song, som er komponert av Henry Purcell med libretto av John Dryden. Fra semi-operaen King Arthur som hadde premiere i 1691. Dette er den eldste låta som har blitt fremført på Øyafestivalen så langt.
At dette er en gjeng som vet hvordan man spiller musikk er det ingen tvil om. Dette merker vi godt på Freight Train, hvor vi virkelig får føle bredden i det musikalske. Med Perfect Day som avslutning er dette en konsert som får hårene til å reise seg, og det uten værets hjelp.
Savner litt mer interaksjon med publikum, men ellers legger Susanna lista høyt for dagens kommende artister.
Susanna @ Øya 2018: 7/10
Superorganism
Superorganism åpner konserten med It’s All Good, og viser med det tydelig at dette ikke kommer til å bli en stille og rolig affære. De viser med backdrop og et veldig levende kor at festivalmusikk er ikke bare musikk, det skal også være et show. Dette er ikke bare før øyne og ører heller, musikken merker man helt inn i ryggraden.
Det største problemet med denne opptredenen er egentlig at det ikke finnes mange nok Superorganism-låter.
Backdroppet brukes godt, gjennom de første låtene får vi en mengde lyd- og bildeklipp fra menneskets romfartshistorie som holder oppe en allerede god stemning. Romfartstemaet veksles etterhvert ut av et undervannstema før Prawn Song halvveis i konserten, før vi får SPRORGNSM, som gir konserten det virkelige lift-off vi hadde håpet på etter all romfarten i begynnelsen.
Viser en fantastisk publikumsannerkjennelse med small talk, shoutouts. At en svært ivrig publikummer tilslutt får en LP som bandet har signert mot slutten av konserten. Det største problemet med denne opptredenen er egentlig at det ikke finnes mange nok Superorganism-låter, og at konserten da blir litt kortere enn man skulle ønske.
Superorganism @ Øya 2018: 9/10
T. Williams
T. Williams åpner konserten svært rolig og fortsetter slik de første sangene. Noe som er litt skuffende fra den tidligere Grime-artisten. Tempoet tar seg opp utover konserten, dette nivået er dessverre ikke noe Williams klarte å opprettholde, til tross for en sterk diskografi.
Tilnærmet ingen publikumskontakt i det hele tatt, noe som er fryktelig synd.
Når artisten slik som her er en DJ, er det svært viktig at han klarer å lese stemninga i rommet og respondere på den. Dette gjør Williams dårlig i dag, og gir dermed opptreden et middelmådig preg.
Tilnærmet ingen publikumskontakt i det hele tatt, noe som er fryktelig synd, men redningen kommer i en sterk avslutning som nesten veier opp for en heller skuffende opplevelse.
T.Williams @ Øya 2018: 4/10
Lykke Li
Lykke Li åpner sterkt med hiten No Rest For The Wicked. Fanger et noe utålmodig publikum og setter tonen for hvordan hun vil at kveldens konsert skal være. Tonen klarer hun å holde konserten igjennom, blant annet med en flott utnyttelse av Amfiets lydsystem. Her benytter hun seg eksempelvis av basshøyttalere for å holde rytmen i gang mens hun tar seg en drikkepause mellom sangene.
Det å holde opp lighter på konsert er kanskje gått litt av moten, men mobillommelykter blir en god erstatning.
Selv om de fleste av Lykke Lis sanger er melankolske i natur, legger dette ingen demper. Også her har hun publikum med seg i musikken. Det å holde opp lighter på konsert er kanskje gått litt av moten, men mobillommelykter blir en god erstatning. Lykke Li har her et flott samspill med publikum. Det blir tatt selfies fra scenen og bursdagsgratulasjoner kommer også. Flere ganger inviteres også publikum til å være med å synge og danse, noe som blir svært godt mottatt.
Avslutningsvis virker siste sang til å bli I Follow Rivers, men til publikums tilrop kommer Lykke Li tilbake til scenen. Her beklager hun at det ikke er noen flere hitlåter å spille, men går heller for Tonight, den første sangen hun skrev. Setter med dette et fantastisk punktum på Øyafestivalens fredag.
Lykke Li @ Øya 2018: 8/10
I tillegg til overnevnte band spilte blant annet også Charlotte Gainsborgh, Chelsea Wolfe, St. Vincent og Witch. Alle foto i bildeserien er tatt av vår fotograf Sadan Ekdemir.
Vær den første til å kommentere