Øyafestivalen er godt i gang. Her er våre anmeldelser og bilder fra den første dagen i Tøyenparken.
Foto: Sadan Ekdemir
Band Of Gold – Det nye Highasakite?
Øyafestivalen begynner med det relativt nye, norske bandet Band Of Gold. Bandet er et samarbeid mellom vokalist Nina Mortvedt og den erfarne Nikolai Hængsle. Han har spilt med blant andre Bigbang og National Bank. De spiller popmusikk, men med klare hint til 70-talls rock.
Bandet starter med en låt som høres ut som et krysning mellom Fleetwood Mac og Aimee Mann. De fortsetter med en som minner om en funky Beck. Bassen driver låta fremover, slik at en blir hengitt til funk. Likevel høres lydbildet hele tiden moderne ut.
Selv om det bryter med resten av konserten, kan jeg ikke klage på et band som høres ut som den funky lillebroren til Motorpsycho når de jammer.
Når har Mortvedt en coolness som minner og High As A Kite, så blir dette skikkelig bra. Det meget velspillende slipper også unna med en tur innom improvisert jazz. Selv om det bryter med resten av konserten, kan jeg ikke klage på et band som høres ut som den funky lillebroren til Motorpsycho når de jammer.
Å oppdatere countryrock som Fleetwood Mac og funk til et moderne lydbilde fungerer meget bra, og det er tydelig at publikum liker det også.
Band Of Gold @ Øya 2018: 8/10
Jenny Lewis – Brenner kruttet for tidlig
Jenny Lewis har holdt på lenge som singer songwriter med en stil som heller litt mot country. Hun har ikke så mange hitlåter, så når hun spiller Silver Lining som andre låt, får jeg følelsen av at hun brenner kruttet for tidlig. Resten av konserten bekrefter antagelsen.
Alt er gjennomtenkt, ned til rosa mikrofon og My Little Pony-liknende gitar.
Selv om hun serverer et knippe pene og rolige låter, er det ingen som helt kan måle seg med hiten hun hadde med Rilo Kiley. Det er faktisk tidvis kjedelig. Det merkes på publikum. I bakre del av Amfiet er det plagsomt mye prat.
Heldigvis har Lewis både triks og gode låter i ermet. Hun setter seg på scenekanten for å komme nærmere publikum og See Fernando er en fengende godlåt. Just One Of The Guys fungerer også, men det blir for lite og for seint når bandet først slipper seg fri på slutten av siste låt. Dette blir mer en dag på jobben med kalkulert publikumsfrieri, enn en god og løssluppen konsert for Jenny Lewis. Da er det godt at hun har et høyt niva på alt hun gjør. Alt er gjennomtenkt, ned til rosa mikrofon og My Little Pony-liknende gitar.
Jenny Lewis @ Øya 2018: 6/10
Fantastiske Arcade Fire overbeviser
Showet innledes med en litt sær variant av Everything now introen. Når canadierne kommer igang med Everything Now, fylles Amfiet med vellyd. En nærmest magisk åpning på konserten avløses av en voldsom og sprudlende, men litt rotete Neighborhood #3 (Power Out). Selv om deler av bandet lekesloss på scenen under Rebellion (Lies), høres de samstemte og direkte ut. Arcade Fire leverer drivende og fengende indierock. De har det så i fingrene at de kan tulle så mye de vil på scenen uten at det går ut over kvaliteten på spillingen.
Fordi Arcade Fire er rene orkesteret sammenlignet med andre indieband, har de et komplekt lydbilde. Her er det mange små og finurlige detaljer å glede seg over. I front er multiinstrumentalist og vokalist Regine Chassagnes sjarme og vakre stemme. Sammen med Win Butlers stødige stemme og overbevisende utstråling, ledes bandet til å bli kveldens høydepunkt. Ofte deler de på vokaljobben, men på Put Your Money On Me blir de sammen enda bedre enn de er hver for seg.
I løpet av flotte Suburbs og voldsomme, men ekstremt fengende Ready To Start, åpner himmelen seg. Det legger en liten demper på stemningen, men bandet fortsetter å overbevise. De spiller lekent og godt, med litt improvisasjon her og der. Det er ikke kjedelig et sekund, samtidig er det innimellom inderlig vakkert. I avslutningen av Afterlife, er de en liten tur innom New Orders Temptation. Det er kanskje tilfeldig, men det gøy at under den beste konserten siden nettopp New Order på Øya 2016, gjør bandet en hyllest til nettopp disse. Når de avslutter med Wake Up er jeg i himmelen, og det er jeg ikke alene om.
Arcade Fire @ Øya 2018: 10/10
Alle foto i bildegalleri: Sadan Ekdemir
Vær den første til å kommentere