Det Tromsø-baserte bandet Heave Blood & Die sto foran sin viktigste konsert noensinne på Øyafestivalen på lørdag, og mange hadde møtt opp i Sirkus for å se den hardtslående gjengen fra nord.
Vurdering
Heave Blood & Die på ØYA 2024 5 av 6
Skiva som de ga ut før i år, Burnout Codes, er helt der oppe blant de beste norske utgivelsene i 2024. I en miks mellom hardcore, doom og postpunk, pumpes den ene gode låten etter den andre ut av høyttalerne.
Og de sparer selvsagt ikke på kruttet i det som av frontfigur Karl Løftingsmo Homme blir beskrevet som «den største konserten» de har spilt så langt. Ut av startblokkene med rakettfart går kvintetten. Det er hardt, det er mørkt, med et kolossalt energinivå.
Den nye bassisten, Luna Storeide, passer godt inn i lydbildet, og dunker bass på tøffeste vis. Karl Løftingsmo Homme er en veldig fysisk gitarist og vokalist, han jobber så steinhardt at svetten siler etter kort tid.
Et monster
Marie Sofie Mikkelsen krydrer musikken med fine synth-toner og vokal/kor, og gitarist Jonas Helgesen Kuivalainen og trommis Kenneth Mortensen bidrar til å gjøre lydbildet komplett. Heave Blood & Die er et lite monster av et band, og det er ment positivt.
Låter som «Dog Days», «Hits» og «Men Like You» smeller i ørene på publikum, og på et tidspunkt tar vokalist og gitarist Homme seg en tur ned blant publikum. Et publikum som sekunder tidligere danset rundt i en moshpit, og som nå ser Homme spille gitar blant dem, før han forsvinner ut og kommer tilbake på scenen etter litt.
På scenen tar han tak i bassen, noe som føles helt naturlig for ham, han spilte bass i bandet før. Da springer bassist Storeide bort til Mikkelsen og nå spiller begge synth.
Foto: Luis Benitez Ruiz
Bestått med glans
Det nærmer seg slutten og Marie Sofie Mikkelsen forteller at det er akkurat på dagen seks år siden Heave Blood & Die spilte på Øya første gang. Bandet er svært takknemlige for at så mange har møtt opp, før de avslutter med den dystre «Heatwave 3000.»
Heave Blood & Die trenger ikke å være redde for bandets største utfordring så langt, for de består eksamen med glans. Flere bør, og vil nok, få opp øynene for det tøffe, harde og til tider melankolske uttrykket Tromsø-bandet står for.
Fotogalleri: Luis Benitez Ruiz
Vær den første til å kommentere