Leeds-bandet English Teacher har gitt ut den fine EPen Polyawkward (2022) og ga i april i år ut det kritikerroste debutalbumet This Could Be Texas. Derfor var det med en viss forventning vi stilte på Hagen for å se bandet spille.
Vurdering
English Teacher på Øyafestivalen 2024 4 av 6
English Teacher er velsignet med en god frontfigur i Lily Fontaine. Hun synger på en slepen og fin måte, spiller synth og gitar og har god utstråling. Bandet består ellers av gitarist/keyboardist Lewis Whiting, Douglas Frost på trommer, Nicholas Eden på bass og ei dame som jeg dessverre ikke fikk tak i navnet på på el-kontrabass og keys.
De starter med «The World’s Biggest Paving Slab, » og følger opp med den litt mørkere «R&B.» Bandet – som mange vil plassere i den store og litt ubestemmelige indie-båsen – gjør seg ikke bort på noe som helst vis.
Likevel syns jeg det mangler litt «edge» og etter hvert får man følelsen av at dette er helt greit, men ikke så mye mer. Det er synd og litt uforståelig, for de har flere gode låter både på det siste albumet og på EPen.
De berger seg imdlertid i land, og det tar litt av når de spiller «Nearly Daffodils, » før de avslutter med «Albert Road.» Bandet trenger kanskje noen flere konserter på baken før det klaffer helt? Jeg vet ikke, men hovedinntrykket man sitter igjen med er at de har mer å gå på og at konserten på Hagen ut fra forventningene best kan beskrives som «godkjent.»
Fotogalleri: Johannes Andersen
Vær den første til å kommentere