Øya 2024: Sterk PJ Harvey på Amfiet

Det er ikke lenge siden PJ Harvey sist var i Norge. I slutten av oktober i fjor hadde den britiske artisten to konserter på Sentrum Scene. Begge konsertene var foran en stor folkemengde, og sånn var det også på Amfiet denne onsdagskvelden. Folk hadde møtt opp i hopetall for å se Polly Jean Harvey.

I juli i fjor ga hun ut det flotte albumet I Inside the Old Year Dying, basert på diktsamlingen Orlam som Harvey ga ut i 2022. Her følger vi ei niårig jente gjennom årets tolv måneder. 

Og det var dette albumet Harvey tok utgangspunkt i på Amfiet. De tre første låtene var fra det siste albumet, åpningslåten var «Prayer At the Gate,» som også er første spor på albumet. 

Harvey, kledd i hvit kjole med cape over og hvite victorianske snørestøvler, hadde tatt på seg den seriøse masken og sto teatralskt stivt og utrykksløs mellom hver låt.

Let England Shake

Bak seg hadde hun et disiplinert og økonomisk band på fire personer, bl.a. med mangeårig kunstnerisk partner John Parish på keys, gitar og sang.

Så fulgte låter fra det strålende albumet Let England Shake, og fra å «bare» synge fikk publikum nå i tur og orden se og høre PJ Harvey med kassegitar, elgitar og autoharpe. Alt traktert på en stødig og sterk måte.

Om starten var stødig og sterk, var de tre låtene «The Glorius Land,» «Let England Shake» og «The Words That Maketh Murder» fra Let England Shake aldeles strålende, og jeg fikk følelsen av at det var her hun og bandet begynte å komme under huden på publikum.

Rock’n’roll

Og derfra og ut spilte hun og bandet mange av de tidlige og mer rock’n’roll-prega låtene som «50ft Queenie,» «Man Size,» «Dress,» og «Send His Love to Me,» til glede for både gamle og nye fans. Sistnevnte låt med en aldeles nydelig felesolo.

Den mer nedstrippede og intense PJ Harvey funket selvsagt godt, men det er  i spennet og kontrastene mellom de mer rått tilhogde låtene og de mer arrangerte låtene at vi ser hvilken potent og betydningsfull artist Harvey er.

Helt mot slutten sier hun noen få ord om hvor glad hun er for å være i så naturskjønne omgivelser på Øya, men utover det er det kun musikk og tekst hun kommuniserer gjennom. Og det gjør hun sterkt og godt.

At PJ Harvey skulle gjøre en knallsterk konsert var antagelig en av de mer varslede suksessene på denne utgaven av Øyafestivalen. Ikke desto mindre var det en stor opplevelse å se Harvey tilbake på Amfiet (forrige gang var i 2016) i strålende form.

Fotogalleri: Johannes Andersen