Det var gjengangernes aften på Øya. Ikke gjengangere som i spøkelser, men i betydningen musikalsk tilbakekomst. Bandet Pulp gjorde suksess på Øya i 2011. I 2024 er bandet tilbake på Amfiet.
Vurdering
Pulp på Øyafestivalen 2024 5 av 6
Fins det en kulere frontfigur enn Jarvis Cocker? Vi er fristet til å si som bandet Kjøtt gjorde: “Nei, nei, nei!” Og det er ikke en påtatt coolness heller, han bare oser av selvsikkerhet på en overbevisende og lett nerdete måte.
Det han og Pulp så godt beskrev på 90-tallet var hvordan det var å vokse opp i det postindustrielle, grå England (Sheffield) på 80- og 90-tallet med lett dystre framtidsutsikter. Det er spesielt godt beskrevet i nøkkellåten «Common People,» som ble en stor hit i 1995. Kall det gjerne britpop, men med en mer samfunnsbeskrivende synsvinkel enn det man kanskje forbinder med sjangeren.
Og det er riktig å si at Pulp peaket med albumet som «Common People» er på, Different Class fra 1995. Derfor er det ganske så naturlig at det var låter fra dette albumet som er sterkest representert i settet til Pulp.
Hvor er Jarvis?
Til tonene av «I spy» kommer bandet på scenen. Hvor er Jarvis? Joda han er der, helt bakerst på scenen mot en opplyst jordklode kledd i kordfløyels-dress, sko med høye hæler og med hornbrillene på plass. Låten er stemningsfull og tjener til å sette forventningene til publikum.
Til tonene av «I spy» kommer bandet på scenen.
Forventninger som får utløsning i den neste låten «Disco 2000» med det umiskjennelige gitarriffet på starten. Og derfra og ut har Jarvis Cocker og Pulp publikum i sin hule hånd.
Låten «O.U. (Gone, Gone)» har ikke bandet spilt på minst 15 år, sier Jarvis. Et eksklusivt gjenhør med andre ord. Her deler Jarvis publikumsmassen i to og får den ene halvdelen til å synge «o» og den andre til å synge «u».
God kveld, Oya!
Jarvis gjør flere forsøk på å snakke norsk med oss. Det gjør han på en svært sjarmerende måte med tydelig engelsk aksent. Når han introduserer låten «Pink Glove» fra His N Hers-plata, sjekker han jukselappen sin og stotrer fram «rousa hansk.»
Jarvis har passert 60, men det skulle man ikke tro når man ser hvordan han hopper rundt på scenen.
Men ja, han roer ned, tar fram en 12-strengers gitar og spiller «Something Changed:» «I wrote the song two hours before we met/I didn’t know your name or what you looked like yet.» Aldeles nydelig!
Time for the rave to begin
Pulp spiller to låter fra This Is Hardcore. Tittellåten, som kan bli noe masete på plate, funker aldeles strålende fra scenen. Det er hardt, dystert og dystopisk: «This is the eye of the storm/It’s what men in stained raincoats pay for.»
It’s passed 10 o’clock and the police is nowhere to be seen. It’s time for the rave to begin!
«Do You Remember the First Time» og «Babies» fra His N Hers følger i rask rekkefølge. Begge med tema fra de famlende første voksenårene. De fleste publikummere kan kjenne seg igjen i tekstene her. Et publikum som i stor grad ser ut som de hadde sine ungdomsår på tidlig 90-tall.
Meddelsom Jarvis
Der PJ Harvey tidligere på kvelden knapt sa et ord til publikum i løpet av konserten, er Jarvis Cocker atskillig mer meddelsom. Han forteller bl.a. at han har vært på Nobels Fredssenter og kjøpt boka «Fascism and Democracy» av George Orwell. Cocker er en ypperlig formidler, både muntlig og musikalsk.
Så deler han ut twist til publikum før han må legge seg nedpå litt når han skal synge «Sunrise,» som er den siste låten før ekstranumrene.
Cocker er en ypperlig formidler, både muntlig og musikalsk.
Ekstranumrene består av «Like a Friend,» «Underwear» og selvsagt «Common People.» Det virker som absolutt alle kan hele teksten på sistnevnte låt. Og det er som før nevnt en nøkkellåt i Pulp-katalogen. Den oppsummerer i et nøtteskall hva bandet Pulp representerer.
Så finner Jarvis ut at de rekker en låt til, og avslutter dermed en finfin kveld med «Glory Days.» Da har Pulp og Cocker underholdt publikum på en fantastisk måte i en konsert som står til en meget sterk femmer!
Fotogalleri: Johannes Andersen
Slutter meg til denne!