P.O.D + Alien Ant Farm på Rockefeller

California-bandene P.O.D. og Alien Ant Farm ga oss en dobbel dose alternativ rock på Rockefeller på fredag.

Det amerikanske rockebandet Alien Ant Farm startet opp i 1996, og har siden da gitt ut fem studioalbum samt hatt en rekke hits. Her hjemme er de nok mest kjent for sin cover av Michael Jacksons «Smooth Criminal», som toppet listene i 2001. Nå er de på turné med det kristne nu metal-bandet P.O.D.

P.O.D. startet opp i ’92 i San Diego, California. De har gitt ut 10 album som har solgt mer enn tolv millioner eksemplarer og gitt dem tre Grammy-nominasjoner. Gjennombruddet på denne siden av kloden kom med 2001-albumet «Satellite»

Upåklagelig stemning

Rockefeller er ikke akkurat fullpakket denne fredagen, men stemningen er upåklagelig. Gutta i Alien Ant Farm er kledd i kjent sen 90-tallsstil, med saggebukser, trucker-caps og sneakers. De har ikke forandret seg mye fra da jeg pleide å se musikkvideoene deres på tv tidlig på 2000-tallet.

De virker først litt stive og usikre på scenen, særlig vokalisten Dryden Mitchell. Det eneste han gjør er å gå litt rart frem og tilbake over scenen, men etter et par låter innser jeg at dette er bare sånn han er og har ingenting med nerver eller usikkerhet å gjøre. Gitaristen Terry Corso, sammen med det nyeste medlemmet i flokken, bassisten Tim Peugh, beveger seg lite, men uttrykker fortsatt mye energi.

Sprudlende publikum

Siden AAF ikke er like populære i Norge nå som for 20 år siden, blir jeg veldig positivt overrasket over publikumet, som er med på hver en eneste låt og fyller rommet med glad og sprudlende energi. Dryden forteller kort at han er veldig takknemlig for å være her og kunne spille for oss, og dedikerer neste låt, «Attitude», til sin avdøde mor og Chester Bennington fra Linkin Park. Dette var nemlig deres – og undertegnedes – favorittlåt av AAF. Det er en rimelig rolig låt, men det hindrer ikke dette publikumet i å klappe takten, danse og synge med.

Det tar seg selvfølgelig massivt opp på slutten av settet, når de spiller «alles favoritt» «Smooth Criminal». AAF leverer en helt kurant, men litt monoton konsert. De sliter litt med lyden her og der, men det legger ingen demper på stemningen blant publikummet av den grunn.

Lyd til besvær

Etter en liten pustepause er det P.O.D sin tur, publikumet er i ekstase når bandet entrer scenen. Alt går og lyder fint, helt frem til vokalisten Sonny Sandoval begynner å synge. Det er som om han synger under vann, vi hører nesten ingenting av ham. Dette varer over de to-tre første låtene. Det virker som om han heller ikke hører seg selv gjennom monitoren; man kan se han skrike og ta i alt han kan, mens vi i salen hører kun noen skrik og/eller noe som minner om hvisking.

Dette legger en veldig stor demper på opplevelsen for min del. Gitar og bass eier lydbildet, og det blir veldig fort anstrengende å både se og høre på. Rundt et halvt minutt ut i 2002-hiten «Boom» har «noen» bestemt seg for å gjøre jobben sin, og vokalen blir klarere og mer distinkt for hvert minutt. Salen eksploderer under refrenget, «Boom Here comes the BOOM, ready or not, here comes the boys from the south», folk hopper, rocker og synger med for full hals.

Hitlåter og lav gubbefaktor

Videre utover kvelden får vi servert låter fra nesten halvparten av skivene de har gitt ut gjennom 25 år. Hovedfokuset er på det nyeste studioalbumet Circles og gjennombruddsplata Satellite. Selv om det merkes tydelig at «blodfansen» står på de fremste radene, legger jeg merke til det samme her som under AAF: publikumet er jevnt med gjennom hele showet. Det blir ekstra eksplosive oppturer på hitlåtene, som på «Alive» og «Youth of the Nation» hvor publikumet tar fullstendig over syngingen på et par refrenger.

Selv om California-gutta har holdt på i godt over to tiår, har de ikke blitt «gamle gubber». Her er det en helt enorm energi og scenetilværelse gjennom hele settet. Jeg forlater Rockefeller litt sentimental, mye blidere og varmere i kroppen enn da jeg ankom.