Sist vi tok en prat med Phantom Fire i Oslo var i forbindelse med konserten sammen med Einherjer og Vorbid på John Dee i 2022. Denne gangen traff vi guttene i forbindelse med deres opptreden på siste dag av Inferno Metal Festival 2024. Vi fikk skygge rockerne fra hotellet til scenekanten og fikk også pratet litt om inspirasjonen deres, den neste platen, og rockescenen i Bergen i 2024.
Les også: Usminket og rått – Phantom Fire
Møtestedet er et hotell i sentrum av Oslo. Det er fortsatt tidlig søndag ettermiddag. Inferno Metal Festival har nylig åpnet dørene på Rockefeller og John Dee, men de som var tidligst i gang denne dagen har kanskje allerede befunnet seg på Vaterland, Rock In, Kniven eller Brewgata siden høgstdags. De er allerede gode og varme nå, og nå har også vårsolen tittet frem over Oslo by.
Rock-heavy
Han tar vel imot oss mens nysgjerrige forbipasserende ser inn gjennom vinduene for å se hvilke kjendiser, eller i disse dager hvilke rock- og metalstjerner, de kan skimte.
Phantom Fire oppstod da stoner-metal bandet Krakow tok kvelden for noen år tilbake. De rakk å gi ut fire plater, deriblant, Minus som ble utgitt på Karisma Records i 2018. Etter at bandet ble oppløst ønsket K_G og Eld å fortsette å spille og skape musikk sammen. Målet var at det skulle være gøy og mer «rock-heavy» enn det som de skapte i Krakow.
En hyllest til vennskapet
K_G forteller med stor innlevelse at Phantom Fire er som en hyllest til deres vennskap. «Vi er oppvokst sammen og har tilbragt mye tid på å høre på heavy musikk sammen». Utgangspunktet var enkelt nok; å se tilbake på det de selv likte og var begeistret over i deres mest formative musikalske år. I dette landskapet fant de band som Metallica, Sepultura, Motorhead, Iron Maiden, Guns ‘N’ Roses og en aldri så liten dasj med black metal.
«Eld må få lov til å ikke holde igjen i bandet, og da blir det fort litt Maiden i lydbildet også. Vi kjører høy og ganske diskant bass, slik som både Maiden og Motorhead».
Da bandnavnet skulle velges var utgangpunktet like enkelt; «Kriteriet for (band)navnet var at da vi var 12 år, så skulle vi syntes at det var jævlig fett». Bandnavnene sier generelt sett ganske mye om hva man kan forvente fra et band, og der har Phantom Fire truffet ganske så godt.
Nå spirer det i Bergen
Sist disharmoni snakket med Phantom Fire kom praten inn på situasjonen rundt metal og rock i Bergen etter nedleggelsen av Garage.
«Det har vært en god utvikling siden sist. Scenen er fortsatt liten, og de gamle er fortsatt eldst. Det er Abbath, Vreid, Taake, men samtidig så ser man band som Spellemann-nominerte Inculter. De er jo jævlig kule, og så har vi også et annet band ifra Bergen som heter Contorted som er ganske kult.»
En annen ting K_G har merket seg i Bergen er at gitaren er tilbake, og det i form av grunge og andre 90-talls referanser som har fått en aldri så liten revival i området.
Nytt album på gang!
Trommeslageren Rune Hals (fra Makkmat) ankommer bordet ved peisen. Ingen Eld er å skimte ennå, men K_G forsikrer at han er på vei. K_G kan fortelle at en ny Phantom Fire-plate spilles inn over sommeren. «Alle låtene er mer eller mindre klare, så vi går i studio som vi har gjort de to gangene før. Vi går jo ikke på øving. Alle låtene lages av meg, og så sender jeg de til Eld som lærer seg låtene. Når vi så booker studio så er det med Iver Sandøy (Enslaved) som har spilt inn alle platene som jeg har laget. Han spiller trommer og tar seg av innspillingen, og da er det ikke noe øving før det. Vi går inn og spiller gjennom låtene et par ganger, til vi føler at vi har de inne».
Førsteplaten til Phantom Fire ble spilt inn på en dag, på andre platen tok de seg tid til to dager, og denne gang har de gitt seg selv en tredje dag. «Når du gjør det på den måten så får du en energi og spontanitet i det, som du ikke ville fått på en annen måte. Jeg har vært med i band der man lager låtene og spiller de tohundreognitti ganger før man går i studio, og da mister du all den iveren du får når du spiller akkurat det riffet de første gangene».
Mer tid til arrangementene i låtene
Når man spiller inn plate på denne måten så følger det med litt rusk og rask som kanskje ellers ville blitt polert bort. Det har K_G en klar mening om; «Jeg synes at metal har blitt så veldig «gribbete». Det er så dønn tight, og ikke en feil å høre. I noen sjangere passer dette godt, men jeg tror at en del band hadde vært tjent med å tørre å spille live i studio sammen i det minste. Det er det dessverre mange som ikke gjør. Hvis du spiller inn live og spiller en eller annen feil, så slipper du oftest unna med det, for det fungerer på et vis når man sitter i samme rom og spiller sammen».
K_G avslører at det ikke er så mye som skiller platene fra hverandre innspillings-messig, annet enn tiden de bruker til selve innspillingen. Det hele blir dog noen hakk proffere fra gang til gang. «Det er ikke det at jeg mener at de foregående ikke låter proft, men det skal liksom strammes opp litt uten å miste spontaniteten. I stedet for å spille inn alle låtene på 1-2 dager så spiller vi nå inn 4 og 4 sanger. Da får vi jobbet en del mer med arrangementene».
Ikke mer variasjon – Mindre variasjon!
Angående rusk og rask så vil undertegnede mene at spesielt svartmetallen er litt nærliggende til punken – det skal ikke være blankpolert og forseggjort hele tiden. K_G kan også avsløre at han har hørt mye på norsk punk og at han i den senere tid har hørt en del på blant andre Kjøtt.
«På den nye platen er det mye mer rock, men det går fortsatt unna selvfølgelig. Mindre variasjon enn tidligere. Her skal vi ikke prøve å lure noen – her blir det mer basic og en enkelt.» Den store ambisjonen til K_G med platen er at Phantom Fire kommer seg på veien. Bandet vil ut å spille flere konserter!
Get in!
Klokken har passert 17.00, og fra inngangen til hotellbaren hører vi at noen nærmer seg. Det er en litt sliten Eld som ankommer akkurat i tide til å bevege seg mot John Dee og get-in. Han ankom for noen timer siden fra Tyskland og festivalen Dark Easter Metal Meeting der han spilte med det andre bandet sitt, Hellbutcher. På festivalen var for øvrig også andre Inferno-kjenninger som Kampfar, Taake, Sylvaine og Mork, for å nevne noen.
K_G henter utstyret sitt og vi legger i vei via Skippergata og over Pløens gate. Lange blikk følger bandet, både fra sortkledde metalfans, men også fra andre skuelystne i Oslo-gatene. Over brosteinene på Youngstorget hopper kofferter med bass og gitarer i alle retninger. Idet vi krysser Hammersborggata er vi fremme ved destinasjonen.
Backstage
Vi loses inn ved siden av baren på John Dee. Svenskene i Dödsrit er i full gang med settet sitt inne i mørket, og det er fullstappet med metalfans inne i lokalet. Fullt trøkk og full tenning! Vi geleides omsider videre inn på backstage-området. Der møtes vi av en hyggelig artistvert som bandet avtaler mat, drikke og transport tilbake til hotellet med. Backstage’en er et medium stort rom med en stor svart skinnsofa, bord, et lite kjøleskap m.m. På bordet er det oppskåret frukt og grønt, alt fra bananer til blomkål, og i kjøleskapet finner vi vann og brus. Alt det nødvendige er på plass, med andre ord.
Eld hiver seg ned i sofaen og forteller at tematikken Phantom Fire har sirkulert rundt siden oppstarten også følger de på den kommende platen. «En av låtene er om heksebrenningen på Laksevåg, så da har vi litt lokal historikk. Ellers så går nok det meste rundt det samme gode, gamle sataniske».
Alle låtene til platen har ikke blitt plukket ut ennå så Eld håper på at de rett og slett har 2-3 låter for mye slik at de kan jobbe seg ned, og i stedet ha ekstra låter til singelslippene. Han er veldig tydelig på formatet fansen kan vente seg; «Det skal være en underholdende plate på maks 35 minutter, mer leken enn de foregående platene, med både rock og black metal».
Vår «Master of Puppets»
«Jeg har et mål om at det skal bli en plate som folk setter på for å drikke seg full og kose seg med. En festplate, men ikke en morsom plate. (Du skal tenke) i helvete så tøft dette her er!», sier Eld. Han jakter på den følelsen man kunne få ved å sette på en fandenivoldsk thrash-plate på 80-tallet og ta seg en skikkelig metalfest. Etter hvert som vi snakker så kommer det frem at den kommende platen rett og slett har en del thrash-elementer.
«Det skal jo være vår Master of Puppets, dette her»
Det skal jobbes en del mer med lyden enn det bandet tidligere har gjort. Et av referansepunktene er faktisk den tøffeste gitarlyden som noen gang er laget, mener Eld, nemlig Metallicas’ «Ride the Lightning».
Artistverten kommer inn i rommet og informerer om at Dödsrit straks er ferdig, og vi begynner å bære utstyr ned mot scenen. Mens publikum valfarter mot Rockefeller for å få med seg britene i Winterfylleth går Phantom Fire inn i lokalet og begynner å rigge opp og gjennomføre sound check. Vi trekker oss litt tilbake og lar trioen forberede seg i fred og ro.
De taptes dans
Like før konsertstart innfinner undertegnede seg på høyre side av scenen og vår fotograf plasserer seg på motsatt side. Publikum flokker seg sammen foran scenen, og mylderet øker i intensitet. I det bandet går i gang med «the Ninth Gate» blir både vi og publikum kastet dypt inn i et heseblesende sett. Vi ser oss aldri tilbake!
Publikum er åpenbart like begeistret som oss og djevelhornene er høyt hevet gjennom hele konserten. Settet avsluttes med «The Bust of Beelzebub» fra platen ved samme navn. 45 minutter har flydd av sted, i godt selskap og med fantastisk underholdning. Nå er det bare å glede seg til Phantom Fire sitt tredje epos!
Fotogalleri: Hans Martin Høydahl og Ørjan H Kollstrøm
Vær den første til å kommentere