– På sitt beste er spilling en magisk portal som opphever alle hverdagens trivialiteter og bekymringer, og som leder lukt ut i ekstasen og friheten, forklarer Jørund Høie Skaug i Palace of Pleasure som er aktuelle med deres sjuende album Undarkness på dBut Records.
Undarkness er en forblindende plate fra de tidligere Spellemannsvinnerne. Musikk å drømme seg bort i, la flyte behagelig i bakgrunnen eller fordype seg grundig i. Den er gåtefull, leken, lystig og mørk, men under det hele finner man noe dansbart og pop-orientert som binder de ulike atmosfærene sammen til en større helhet. Musikalsk er vi innom såvel dub, elektronika, filmmusikk som post-punk eller new wave og disco.
Vi ble så glade og entusiastiske av gjenhøret med lyden av studietiden og intervjuers første tid i Oslo og sendte avgårde noen spørsmål til bande,t som i dag består av Jørund Høie Skaug, Sigmund Floyd, Stian Torstensson og Justin Newall. Her er det vi fikk i retur om bandets utgangspunkt.
Vi har også en konkurranse hvor du kan vinne en vinyl-utgave av Undarkness! Sjekk ut posten på Facebook og kommenter om du vet svaret, så er du med i trekningen.
Kan dere først fortelle bakgrunnen for bandnavnet Palace Of Pleasure?
– Navnet stammer først og fremst fra et ganske corny PC-spill som het «Madam Chings Palace of Pleasure» (1989). Vi er usikre på om noen av oss faktisk spilte det den gang, men vi synes vel det var litt frekt og edgy å kalle oss opp etter et vovet dataspill. Vi anbefaler også den kanadiske sexploitation-filmen Pleasure Palace fra 1973! For ikke å snakke om diktet The Palace of Pleasure av James Henry Leigh Hunt, utgitt i 1801.
Hvilket forhold har dere til skiva Welcome To The Pleasure Dome med Frankie Goes To Hollywood, sånn apropos gledeshus?
– Å sitte på gutterommet og høre på britisk top 40 på skurrete AM-bånd utvidet perspektivene.
Jørund: – Hadde hørt at «Relax» hadde en veldig kontroversiell video, men det var ikke så mange detaljer jeg klarte å se på min svart-hvitt reise-TV på gutterommet. Men å være farlige og attpåtil bli sensurert er jo aldri feil! Trevor Horn og plateselskapet ZTT stod jo dessuten for noe av det feteste innen elektronisk musikk på den tiden, som «Slave to the Rhythm» med Grace Jones, og Art of Noise og Propaganda. Minnene fra AM-båndet strøymer på!
Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva fascinerte?
– Noen av oss har blitt initiert av storebrødre, og gått en god skole når det gjaldt å skille det bra fra det dårlige. Var det ikke Raga Rockers som ironisk sang “I England skjer det mye nytt”? Men det gjorde jo det!
Jørund: – Det er jo litt vrient å peke nøyaktig på når ting skjedde, men i min barndoms kassetthylle (laget på sløyden) fantes blant annet Toto, Survivor, Elton John, Paul McCartney, Michael Jackson, Men at Work og Bryan Adams. Å sitte på gutterommet og høre på britisk top 40 på skurrete AM-bånd utvidet perspektivene. Etter hvert ramlet jeg i metalgryta, og da var det utrolig viktig å bruke musikk som identitetsmarkør. Minnes med glede å vanke på platesjapper som Hot Records i Torggata og Roxy platebar i Bø. Rebel Records er også en sjappe som hadde mye bra. Å bytte livetapes og lese fanziner (som Slayer Mag og Damage, Inc.) var selve livet. I en eller annen skuff har jeg sikkert Possessed live på Mabuhay Gardens ´84 og den første demoen til Destruction – når de var bra, liksom!
Når begynte dere selv å spille og hva får dere ut av det?
– Alle band vi har vært i, og fremdeles spiller i utenom PoP, har gitt enormt med læring, glede og fete opplevelser innen punk, psykedelia, synthpop og alskens eksperimentelle greier.
Jørund: – Jeg lærte meg å spille gitar et ensomt år på videregående skole. Hadde en litt trist hybel i en ganske trist by i Telemark, men et år med Lillebjørns gitarbok var en god skole for å komme videre med musikken. Det var nok første gang jeg følte at musikk reddet meg. Anser meg selv som en ikke spesielt talentfull musiker som hadde flaks ved å møte og spille sammen med akkurat denne gjengen, hvor vi har en spesiell kjemi oss i mellom. På sitt beste er spilling en magisk portal som opphever alle hverdagens trivialiteter og bekymringer, og som leder lukt ut i ekstasen og friheten.
Kan dere si litt om hverandres musikalske styrker og roller i Palace Of Pleasure?
Jørund: – Jeg synes jo at de andre er superflinke på sine felt, og når vi lager nytt materiale pleier det å være øyeblikk hvor vi simultant skjønner at HER er vi sannelig inne på noe. Ellers tror jeg at jeg blir ansett som ganske kreativ, og litt slitsom innimellom, siden jeg lider av langt fremskreden kvalitetskontroll.
Vær den første til å kommentere