Foto: Christian Zervos (Slottsfjell)
Det er tirsdag 8. august og Toothfairy skal ha klubbøya på Villa, noe som ser ut til å bli et årlig innslag. Arrangementet er helt gratis og ble en megahit i fjor, forventningene er ikke lavere i år. På scenen skal blant annet Coucheron, Kid Astray og JNS opptre. Disharmoni er heldige nok til å få prate med Pasha før lydsjekk.
Pasha er en ræpper som er på vei opp. Han er en blanding av en frisk pust og et vindu inn i 90-tallet. En ganske pussig pakke når den beskrives, men fullstendig logisk når den oppleves. Det har vært en bra sommer så langt.
‒ Det har vært mange gigs og dette er første året hvor jeg har konserter på festivaler, og første sommer hvor jeg føler jeg faktisk har penger. Jeg har vært fattig så lenge nå at det er digg å endelig få litt penger inn, sier han.
Tidskapsel fra 90-tallet
Pasha er ikke en ny artist og ble virkelig lagt merke til da han slapp sin debut singel Around the Area med tilhørende musikkvideo for litt over to år siden. Både låta og musikkvideoen er en nydelig tidskapsel fra 90-tallet. Noen synes kanskje dette er rart ettersom Pasha fortsatt er i starten av 20 årene.
‒ Når jeg begynte å bli litt flink til å ræppe, så var det måten min å skrive på. Folk rundt meg påpekte at jeg hadde 90-talls flow, men for meg var det bare helt naturlig og jeg tenkte ikke over det før jeg fikk det påpekt. Jeg har vært veldig glad i 90-talls hip hop helt fra jeg var kid på barneskolen.
Han så på dokumentarer og leste alt han kom over. Lærte om relasjonene ræpperne imellom for så å finne «nye» artister. Pasha visste alt om det.
Når jeg først startet å ræppe gikk jeg i 8. klasse og tok opp mye piss i et slags hjemmestudio med noen kompiser.
‒ Om jeg hørte en beat, kunne jeg si hvilken årstid den var fra. Du kan si jeg studerte hip hop, men hadde ti år gammelt pensum. Når jeg først startet å ræppe gikk jeg i 8. klasse og tok opp mye piss i et slags hjemmestudio med noen kompiser og la det ut på youtube og Kingsize og spamma hele musikk Norge på Facebook. Mye av det gamle er blitt fjerna og ellers har heldigvis ingen oppdaget mine gamle alias. Jeg lærte mye på egenhånd. Selv om vi lagde mange teite remixer og ødela fete sanger, ble jeg flinkere og flinkere.
Smittende og eksplosivt energinivå
Pasha er en dyktig ræpper med mange fete låter, men det er først når man ser han på scenen man får den fulle opplevelsen. Han har et energinivå som både er eksplosivt og smittende.
‒ Jeg har spilt mange ulike gigs oppgjennom og har vent meg til at ingen vet hvem jeg er. Det som var innstillingen min da var å gi publikum noe å huske. Jeg må gjøre offguard greier. Mange hiphop-artister bare står der og får det til å se kult ut, men det er ikke meg. Jeg er mer som en kid som danser foran speilet hjemme.
Det har vært tilfelle hvor jeg har kasta opp på dass før konsert.
‒ Du virker veldig trygg på scenen. Blir du noensinne nervøs?
‒ Jeg blir alltid drit nervøs før jeg skal på scenen. Sånn skikkelig «8-mile, mom’s spaghetti». Det har vært tilfelle hvor jeg har kasta opp på dass før konsert. Men alle de nervene blir til adrenalin når man kommer på scenen. Jeg føler meg som Gud. Da får jeg alt ut og det er jævlig digg!
Positiv person
Det er lett å merke at Pasha er en seriøs fyr som tar musikken på alvor og vier den mye tid. Likevel kan man ikke la være å se den lekne tilnærmingen han har til musikken og det positive budskapet i musikken.
‒ Jeg er en ganske positiv person og skjønte ganske tidlig at jeg ville ha et positivt budskap i sangene mine. Vi er heldige som bor i Norge. Jeg pratet med mamma om det for en stund siden. Hun hørte musikken min og så det gikk fremover. «Dette hadde ikke vært mulig i Iran», sa hun. «Det er ikke et land hvor det går an å følge sine drømmer». Her er alt klart for oss hvis vi ønsker. Jeg har valgt å nyte de mulighetene Norge gir fullt ut.
Jeg liker å prøve ting for å se hva som funker og er ikke redd for å drite meg ut.
Tiden hvor Pasha var et ukjent navn er over. Publikum strømmer til konsertene og de kan låtene. De er der for den fulle opplevelsen. Har du vært på en Pasha-konsert forventer du at neste skal være like rå.
‒ Jeg føler ikke så mye på presset. Jeg jobber med det jeg ønsker å jobbe med sammen med de jeg ønsker å jobbe med. Ulike musikksjangere er heller ingen sperre og jeg kan godt lage en poplåt og en throwback 90-talls låt samme dagen. Jeg liker å prøve ting for å se hva som funker og er ikke redd for å drite meg ut.
Et produkt av kjærlighet
Pasha er stolt over at alt av musikkvideoer og artwork i tillegg til musikken lages in-house. Her er det talenter på mange nivå noe blant annet musikkvideoen til Tie-Dye er et bevis på. Dette er en ekstremt stemningsfylt musikkvideo med vakre bilder og fantastisk klipping.
‒ Tie-Dye tror jeg kostet rundt 3000 kroner. Det var bare en gjeng kompiser som gikk sammen og brukte de folka de kjenner. En kjente noen som eide en hest og så ringte vi en svømmehall som sa de ikke hadde åpent på søndager, så det var bare å komme. Alt bare løste seg veldig greit.
Han har troa på å bruke de som er i egen krets og bygge hverandre opp ved å gjøre hverandre sterkere gjennom felles opplevelser og prosjekter. Man vet hva man kan forvente seg og man kan kommunisere ærlig.
‒Jeg føler resultatet blir så mye bedre om det er et produkt av kjærlighet, ikke penger.
‒ Hva kan vi forvente oss fra Pasha i tiden fremover?
‒ Det kommer noe nytt i nær fremtid, men jeg er usikker på hva. Jeg har ikke lyst til å gi ut et album bare for å gjøre det. Skal det bli album må det være en rød tråd, noe jeg ønsker å fortelle. Jeg har en god del låter nå, men trenger flere. Kjenner jeg har mer i meg.
Pasha må på lydsjekk og intervjuet er over, men ikke kvelden. Klubbøya på Villa ble som forventet en fantastisk kveld med fullstappa lokal og lange køer. Stemningen inne var intim og svett stappet med glede. Pasha levde som vanlig opp til forventingene og var en tønne med krutt. Bør oppleves.
Vær den første til å kommentere