Patti Smith – Øya 2018

Nesten femti år etter sin debut regjerer forsatt Patti Smith som en av pionerene innen den klassiske rocken. Hennes konsert under årets Øyafestival er intet annet enn en bekreftelse på at de eldste vet best.

Foto: Johannes Andersen

Vi har nådd siste kveld på årets Øyafestival og i Sirkus har en entusiastisk og spent gjeng samlet seg for å se ikonet Patti Smith. Mørket har senket seg, dokøene er borte og det sitter ikke lenger noen på gresset. Øyas publikum har måttet ta valget om hvilken musikalske tidsepoke de skal være vitne til. På Amfiet står Cezinando, gutten bak Håper du har plass, lydsporet som definerte norsk ungdom sitt 2017, mye gjennom SKAM, men også gjennom sin slående kraftig tekst. Og under Sirkus sitt vasse telt har legenden Pattie Smith tatt med seg bandet sitt for å spille sangene som nettopp gjør henne til det ikonet hun er.

Full kontroll

Med seg på scenen har Smith med en gjeng utrolig dyktige musikere, som levere et solid komp. Bandet klarer å spille Pattis vokal god, samtidig som de tar akkurat nok plass til å gjøre det hele spennende og fersk hele veien.

Med i bandet har Patti blant annet sin sønn, Jackson Smith, som under en av sine imponerende gitarsoloer nesten rører sin mor til tårer. Vi får forklart av Patti at hun har hatt en liten ulykke og at det er derfor hun har bandasje på hånda. Skaden ser likevel ikke ut til å prege vokalisten. Det er en enormt sterk stemme som fyller Sirkus. Patti har publikum i sin hule hånd, og det av god grunn. Under Because The Night er det full allsang og under coveret av Beds Are Burning av det australske bandet Midnight Oil oppleves det hele som euforisk.

Mot slutten av en svært vellykket konsert tar Patti Smith seg tid til å virkelig kommunisere med publikum. Hun begynner på en svært engasjert og sterk tale om hvor viktig det er å kjenne på sin egen frihet. Hun ber alle putte hendene i været for så å rope følgende “feel your fucking freedom!”, noe Øya gjør ved å skrike for full hals.

Stemningen sklir nesten over i det religiøse, der Patti Smith styrer og Øyafestivalen er hennes menighet. Videre uttrykker hun hvor viktig det er for våre fremtidige generasjoner at vi tar vare på jorda vår. “We can change the world” forkynner hun til et publikum som basert på engasjamentet støtter henne 110 prosent. Behovet for artister som tør å ta standpunkt, og som engasjerer seg for kjernesaker har aldri vært større. Patti Smith opptrer ikke bare som en fantastisk musiker, men også som et bra menneske.

En tapt æra

Konserten når slutten. Med langt hvitt hår og sort frakk ser Patti Smith nesten ut som et gjenferd der hun står på scenen. Et gjenferd fra en tapt tid, en æra av musikere som desverre nærmer seg enden på sitt livsløp. Patti Smiths musikk og arv vil, på lik linje med alle de andre fantastiske musikerne fra samme epoke, derimot aldri forsvinne. Platene deres vil bli spilt, tekstene sunget og refrengene danset til. Man kunne ikke bedt om en flottere, mer bevegende avsluttning på en ellers svært trivelig festival.

Sees neste år, Øya!

Pattie Smith @ Øyafestivalen 2018: 10/10

Se alle bildene fra konserten her: