Pixies - Beneath the Eyrie

Pixies, April 2019 — Promobilde. L-R: Joey Santiago, Paz Lenchantin, David Lovering, Black Francis

Pixies sitter fortsatt i førersetet av sjangeren de selv har skapt.

Vurdering
Pixies – Beneath the Eyrie 4/6

Pixies fikk ikke sitt verdensomspennende gjennomslag før de selv hadde lagt instrumentene på hylla i 1991. Etter en pause på 13 år ble bandet mer populært enn noen gang. Pixies ble hyllet som et av de mest innflytelsesrike bandene i sin tid. Deres seks album skal ha banet vei for grupper som Nirvana, Radiohead og The Strokes og gjort bandet ikonisk. Nå, fjorten år etter at de returnerte til scenen, har Pixies tatt veien tilbake til studio for å produsere deres syvende album Beneath the Eyrie.

Storslått, mystisk og mørkt

Beneath the Eyrie er et musikalsk cinematisk album som gir deg grøssninger, er urovekkende og får deg til å føle at du tar del i en film.

Albumet er storslått, mystisk og mørkt. Som tatt ut av en annen verden. Tekstene er likevel lette å relatere til, og står i stil til sjangeren de selv var med på å skape. Flere av tekstene tar opp overnaturlige skapninger og såkalte «misfits»; noe som passer til bandets iboende rarhet.

Beneath the Eyrie er et musikalsk cinematisk album som gir deg grøsninger, er urovekkende og får deg til å føle at du tar del i en film. Albumet aktiverer mange følelser, men må høres i sin helhet for å forstå historikken. Selv om den dystre stemningen skaper en tydelig rød tråd for hele albumet og gir det et karakteristisk cinematisk preg, så virker låtene fraksjonert. Det kan også være at de oppfattes slik da det er vanskelig å tolke mange av tekstene.

Sterk oppfølger

Pixies følger opp med et sterkt album som står i stil med deres tidligere utgivelser.

Pixies følger opp med et sterkt album som står i stil med deres tidligere utgivelser. Musikken er energisk men oppleves til tider også litt ensformig. Det kan være litt vanskelig å forstå hva enkelte av låtene handler om, men man oppfatter en gjennomgående dyster tematikk. Likevel er både instrumenter og vokal flinke til å skape denne dystre stemningen som er karakteristisk for albumet i sin helhet, og kan mane frem en helt spesiell følelse av lytteren. Dessuten er det uungåelig å tenke på xyz når man hører på Graveyard Hill der de tydelig refererer til Robert Johnsens «Crossroad» som tar for seg møtet med djevelen i et veikryss.

I forkant av deres syvende album har Pixies selv sluppet en podcast på 11 gode episoder som tar lytteren med inn i studio for å høre prosessen om hvordan albumet tar form. Ni av elleve episoder er på over en halvtime og er godt produsert. Albumet er produsert av GRAMMY-nominerte Tom Dalgety og rommer tolv nye sanger, og ble sluppet globalt på fredag 13. september 2019.

[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/4XUtkoya9Ai7VeG4a1yYWN» width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]

Pixies spiller i Oslo 29. September 2019 på Sentrum Scene.