+plattform – 18-192

+plattforms nye album er et unikum og vil stå som en klassiker innen norsk elektronisk musikk. 18-192 ble gitt ut 11 mars gjennom PLOINK Records.

Vurdering

+plattform – 18-192: 6/6

Stian Balducci, kjent som +plattform, er tilbake på Bergen-baserte PLOINK Records med oppfølgeren til albumet Twelve, som i 2017 vant Spellemanspris for beste elektronika.

På sitt nye album 18-192 viderefører Stian utrykket fra Twelve, men denne gang utforsker han et nytt landskap formet av nye soniske utrykk. Disse tilfører hans sound en ekstra dimensjon.

Introversjon og kontraster

+plattform er en av få techno-artister som utforsker et introvert utrykk fremfor klubbvennlig musikk. Musikken går i et tregere tempo, og det er mye seigere enn hva man vanligvis opplever i denne sjangeren. Resultatet er et meditativt uttrykk med hypnotiske kvaliteter, som stimulererer introspeksjon hos lytteren.

Komposisjonsmessig er 18-192 ganske nært Twelve. Det nedstrippede og minimalistiske utrykket er forsatt dominerende, og ledsages av tunge, seige bass-trommeganger, skranglete melodilinjer og mekaniske teksturer/effekter. Samtidig skiller 18-192 seg fra forgjengeren med at Stian har inkludert elektroniske lyder som høres veldig organiske ut.

Det er et bredt spekter med lyder som benyttes. Vi får servert alt fra industrielle effekter som kjettingrasling og lyden av kniver som gnis mot hverandre til oppløftende lyder som fløyter, menneskestemmer og koring. Perkusjonen er intet unntak; noen rytmer høres ut som koster som feier et gulv, mens noen av cymbalene høres ut som de slås på med en visp.

Dette suppleres med enkle, fine og oppløftende melodier som bryter med mye av det industrielle fundamentet i lydbildet. Utrykket kan minne om en mix av Plastikman sitt Consumed-album og Recondite sin Hinderland-plate.

Musikalske normbrudd

Det hele er servert i en minimalistisk, abstrakt, psykedelisk og avantgardistisk pakke. Innimellom kommer det rare vokal-lignende lyder som minner om Aphex Twin, og fra det psykedeliske utrykket bryter det iblant ut enkle, men akk så vakre melodilinjer som står i sterk kontrast med resten av lydbildet.

På 18-192 har +plattform utvidet soundet sitt med et lydlandskap som gir musikken hans et ekstra lag av dybde sammenlignet med Twelve. For meg er dette en plate som fungerer best som et album man setter seg ned og lytter nøye igjennom hjemme, eller på bussen når man stirrer tomt ut vinduet og dagdrømmer. Dette er et unikt album som kommer til å stå som en av de store klassikerne innen norsk elektronisk musikk, og som bryter med de erketypiske elementene innen techno-sjangeren.