Pom Poko – Cheater

Vurdering

Pom Poko – Cheater: 5/6

Pom Poko har gitt oss en fin og variert oppfølger til debutalbumet.

Pom Poko fikk til dels strålende kritikker for debutalbumet Birthday både i norske og utenlandske medier. Kjente publikasjoner som NME og Pitchfork skrev – og skriver – fine ting om dem.

Bandet er på den anerkjente britiske labelen Bella Union, og det gjenspeiler at de har en ganske høy stjerne i det utenlandske musikkmiljøet.

Fin dynamikk

Nå er de ute med «det vanskelige andrealbumet». Det starter strålende med tittellåten «Cheater» som er en spretten sak med knirkete og funky new wave-gitarspill fra Martin Miguel Tonne og den lyse, fine stemmen til Ragnhild Fangel over gitar, bass og trommer. Åpningslåten har en fin dynamikk, som flere av låtene til Pom Poko har. Vekslingen mellom det enkle og det avanserte og sammensatte er noe av kjennetegnet til musikken til bandet.

Singelen «Like A Lady» er låt nummer to på albumet, er en av de mer catchy låtene på albumet. Et album som kjennetegnes av et lekent lydbilde og en fin kombinasjon av poppunk, indie, rock og jazz samt en vokal som er like velklingende uansett hvor krevende vokalpartiene måtte være.

Pom Poko holder ikke tilbake

De holder ikke mye tilbake i låten «My Candidacy». Trommis Ola Djupvik dundrer avgårde i 200 på slutten av låten. Så roer de ned i den fine balladen «Danger Baby». Det er i det hele tatt stor spennvidde mellom låtene på Cheater.

Noen ganger kan man tenke at det kan bli litt anmassende, men innvendingene skygger likevel ikke for at Pom Poko har gitt ut ett finfint album som stikker seg ut i mengden, og det er helt klart en god ting i disse dager, hvor en del av musikken som gis ut er ganske så forutsigbar og ja, kjedelig.

Pom Poko har, hvis alt går etter planen, tenkt å legge ut på en ganske omfattende Europa-turné i høst. Allerede nå i vinter skal de turnere i Norge, men det spørs vel hvordan det går. Mens vi venter på å få oppleve bandet live, får vi trøste oss med å høre den fine plata bandet har gitt oss.