Storslagent og dramatisk med Iver Kleive og Knut Reiersrud i Vår Frue kirke

Det var Vår Frue kirke i Trondheim som huset førjulskonserten med Iver Kleive og Knut Reiersrud onsdag kveld. En nærmest fullsatt kirke overvar opptredenen. Kirka har rundt 740 sitteplasser og brukes ofte til konserter.

Jeg vil starte med å rose de to musikerne. Alle vet at disse to er fremragende musikere og virtuoser på sine instrumenter. Men jeg vil her først og fremst trekke frem deres valg av repertoar. Vi befinner oss enda i november måned, og vi har ikke en gang startet på adventstiden. De valgte ikke å begynne på alle de julesangene de har på repertoaret sitt. Det ble i stedet barokkmusikk, salmer, folkemusikk og litt islett av blues og rock.  Dette var etter min mening et klokt valg!

Mangfoldig konsert

Det hele startet med et preludium på orgel mens Knut Reiersrud inntok podiet foran alteret.  Det gikk fort over i J.S. Bach sitt verdensberømte julestykke, «Jesu bleibet meine Freude.» På norsk kalles dette musikkstykket «Herre Gud, du er og bliver» og på engelsk «Jesu, Joy of Man’s Desiring.» Her spilte de to sammen. En liten kuriositet er at dette stykket ble urfremført i juli måned 1723. Dette er vel også kanskje noe som er blitt tatt inn i julemusikken etter hvert? De fortsatte med en rolig og stillferdig instrumental med et litt mer moderne preg og rene gitartoner fra Reiersrud. Dette utviklet seg i et crescendo hvor det ble virkelig voluminøst. Dette gjentok seg på den neste sangen hvor de spant rundt klassikeren «What a wonderful world.» Først var det lette improvisatoriske toner på gitaren og deretter et voldsomt crescendo.

Ulike stilarter

De to musikerne er kjente for sin sjangerblanding når de fremfører stoffet sitt i kirkerommene. Nå var vi kommet til folkemusikken. Her fikk vi en bruremarsj som utgangspunkt. Reiersrud fikk opp en helt ny klang i gitaren. Det låt nærmest som en «hardingfele-gitar,» som en halling. Orgelet kom inn midt i sangen, og det lagde et litt nytt lydbilde. Det ble litt improvisasjon rundt hovedtema. De fortsatte også med folkemusikk, nå kanskje noe mer moderne sådan. Muligens også litt bluespreg over denne. Det var sangen «Hestleitaren» fra albumet Nåde over Nåde i 2006. Det hele kulminerte med at Iver Kleive spilte et avansert stykke av J.S. Bach, «Fantasi i G-dur.» Dette var utrolig mektige saker!

Dramatisk

Det begynte med en salme, Reiersrud improviserte, og Kleive tok over. Det var lange gitartoner etc. Det ble etter hvert at de sammen spilte på salmen «Kirken den er et gammelt hus.» Lydbildet utviklet seg etter hvert ganske voldsomt med orgel og gitar sammen, nesten litt rockepreg. Etter hvert gikk det over i ulyder, disharmoni, musikalsk flydur og lyder som om det var et angrep! Voldsomt!! Det hele skapte sterk uro med atonale toner og disharmoniske akkorder. Vi satt der temmelig lamslått alle sammen etter å ha overvært et temmelig realistisk lydangrep. Dette var musikernes kommentar til den urolige tida vi lever i. Det hele roet seg ned etterpå med en temmelig stor instrumental fra Knut Reiersrud.

Faktisk noe muntert

Reiersrud harselerte litt over sin kortvarige akademiske karriere i London. Det endte med at han sluttet etter noen ganske få dager, og at han gikk i ei plateforretning og kjøpte seg en LP. Derfra sang han og spilte sangen «Mr. Bojangels,» en låt han hadde øvd inn rett etter han kjøpte plata. Senere fulgte han opp med nok en vokal låt. Dette var en sang om alpeluer, en satirisk tullesang.  I bunnen handlet den om folk som går med nesa i været og vet best, de av det litt finere slaget. Avslutningslåten ble «Overmåde full av Nåde.» Denne har vært med de to i 30 år nå. Første gang ble den fremført under avslutningsseremonien i Vinter-OL på Lillehammer i 1994. De trengte musikk til at fredsduene skulle slippes ut. Det ble nå også et skikkelig bra stykke musikk med ei rocka åpning på både gitar og orgel. Gitaren lå under og dannet rytmikken. Det ble nærmest  ei rocka salme. Plutselige og raske crescendoer fikk vi også.

Verbal underholdning

Knut Reiersrud snakket nå til oss om repertoaret deres for november-konsertene etc. Han beskrev de første sangene nærmest som protestsanger. Han kom også inn på dette med at vi i Trondheim tenker å legge ned organistutdanningen for kirkemusikk. Han viste til det organist Iver Kleive nettopp hadde spilt, og han syntes at dette var ferdigheter og en kultur som absolutt må tas vare på. Personlig er jeg temmelig enig i det. Disse organistene har et bredt spekter av oppdrag som vi alle kan nyte godt av. Ellers fortalte han at Kleive og Reiersrud skal spille inn ei ny plate i ei kirke litt lenger oppe i gata i januar måned. Der har de visst tre ulike orgler. Han snakket selvfølgelig om Nidarosdomen.

Applaus gjennom hele konserten

De to fikk høylytte, stående ovasjoner fra publikum, og etterpå var det mange lovord og salg av plater ved utgangen. Musikkstilen tilsier jo at dette publikummet fortrinnsvis var i seniorsegmentet, men noen var også i yngre årsklasser. Det eneste jeg kunne tenkt meg litt annerledes, var at Iver Kleive hadde kommet ned i midtgangen, og at de begge der kunne tatt farvel med oss. Publikum så ikke Kleive i det hele tatt, for han satt oppe på galleriet og spilte orgel. Arrangør: Dora3