Porridge Radio – Every Bad

Vurdering

Porridge Radio – Every Bad 6/6

Usikkerhet, frustrasjon og desperasjon i kruttsterk musikalsk innpakning.

Med base i den idylliske kystbyen Brighton i Sør-England har Porridge Radio vært aktive siden 2015. Musikken kan betegnes som energisk og frampå postpunk/sadcore med tekster som er preget av usikkerhet, frustrasjon og desperasjon.

Bandet er frontet av karismatiske Dana Margolin. Hun lager låtene og synger og spiller gitar. Det gjør hun med en innlevelse som bare i seg selv kunne vært nok til at man fattet interesse. Når låtene i tillegg er kruttsterke, blir dette til sammen en antennbar kombinasjon.

Every Bad er album nummer to fra Porridge Radio

Every Bad er det andre albumet bandet slipper. Det første albumet Rice, Pasta and Other Fillers slapp de på labelen Eyeless. Debutalbumet er et helt ok album som er innspilt i et skur og bærer preg av at bandet ikke helt visste hva de drev på med, ifølge dem selv. Nå debuterer de på labelen Secretly Canadian som har artister som Alex Cameron og War on Drugs i stallen sin.

«I’m wasting my life» roper Margolin ut i låten «Long».  En låt som kunne vært laget tidlig i karrieren til The Cure, bare hakket mer desperat. Dana Margolin holder i det hele tatt ingenting tilbake, hun vrenger både stemmeband og sjel, og får i hvert fall denne anmelderen til å tenke at dette er tekster som kommer rett fra levra. Med seg har hun Georgie Stott på keyboard, Maddie Ryall på bass og Sam Yardley på trommer.

Dynamikken i låtene er styrken til bandet

Det er flere sterke låter på albumet, som «Pop Song», «Lilac», «Sweet» og «Nephews», bare for å nevne noen. I låten «Sweet» får vi høre hvordan jeg-personen prøver å bygge opp egen selvtillit gjennom selvsuggerering av typen: «I am charming, I am sweet/And she will love me when she meets me/She will love me when she meets me/I am charming, I am sweet (Sweet)». «Sweet» bygger seg opp som en del av Pixies-låtene gjør, dvs at den starter rolig for så å eksplodere i en kakafoni av lyd.

«You will like me when you meet me/You might even fall in love»

Dynamikken er i det hele tatt mye av det som gjør musikken til Porridge Radio så interessant; det rolige vs det bråkete, sårbarhet vs aggresjon. I tillegg er albumet tight og godt produsert av Dana Margolin & Jennifer Decilveo og det er sånn sett et godt steg framover når man sammenligner med debutalbumet. Every Bad fortjener å bli dratt fram i rampelyset. Det fortjener Porridge Radio og det fortjener du som lytter. Unn deg å bli kjent med dem!