Prat med Stillehavet: – Vi liker stemninger som har en litt foruroligende undertone

Ekteparet Gaute Stedje og Marit Elisabeth Svendsbøe Stedje aka Stillehavet er ute med sitt første regulære album. Et album vi i disharmoni liker veldig godt og som er en fin oppvisning i hvordan en småskala studioproduksjon kan bli minst like bra og vellydende som musikk produsert i mer kjente og mer velutstyrte studioer. Vi tok en liten prat med duoen.

Musikken til Stillehavet kan beskrives som varm, følsom og drømmende elektronika. Vi lar paret utdype sitt syn på både musikk og tekst i intervjuet vi gjorde med dem. Her snakker de også om det helt ferske albumet, om dystre framtidsutsikter – som også inneholder en dose håp – og om grønne fingre.

Det nye albumet er ute. På en skala fra 1-10 hvor fornøyde er dere med det?

– Vi vil vel si at vi ikke føler vi kunne laget et bedre album akkurat nå. Kan vi si 9,47, slik at vi har noe å gå på til neste gang?

Fornuftig. Hva ligger det i albumtittelen Kama Muta, forresten?

– Kama Muta blir beskrevet som den mest intense følelsen og betyr «rørt av kjærlighet». For å kunne føle denne følelsen må du kunne føle noe for noe eller noen andre enn deg selv, og det gjør den ekstra fin og sterk. Musikk kan i noen tilfeller vekke slike følelser, og vi synes det er litt magisk når det skjer.

– Vi kan kjenne på intense følelser. Vi kan lett bli beveget og rørt av kjærligheten til naturen, mennesker og dyr. Vi henter inspirasjon gjennom følelsene våre og får bearbeidet disse gjennom å lage musikk.

Les anmeldelsen av Kama Muta her.

Dere har hjemmestudio i Bjørnafjorden utenfor Bergen. Si litt om hvordan dere jobber med musikken deres.

– Vi har ulike fremgangsmåter når vi lager musikk. Vi kan gjerne begynne med en lyd eller en loop som er litt rar eller stemningsfull. Så bygger vi på, lag for lag, rundt dette. Ofte blir resultatet noe helt annet enn det vi har tenkt i utgangspunktet. Vi elsker denne prosessen, å bygge bit for bit, og skape noe fra ingenting.

– Vi er så heldige at vi har fått plass til å stue alle våre instrumenter som piano, trommesett, gitarer, tverrfløyte, synth og diverse eksotiske instrumenter på et rom i hjemmet vårt, som vi bruker som studio. Det er drømmerommet vårt og gir oss muligheten til å lage musikk når vi føler for det.

Er det en tekstmessig rød tråd på albumet?

– Vi har ikke hatt en rød tråd i tankene da vi startet å skrive på låtene, men vi har tenkt at vi skal skrive noe som passer til de enkelte låtene. Likevel har flere av sangene endt opp med å handle om en slags bekymring for fremtiden. Vi har ofte et slags fugleperspektiv på oss mennesker som art og vi kan føle på frustrasjon og avmakt på hvordan vi behandler andre levende vesener og hvordan vi ødelegger for oss selv og naturen. Vi har et inderlig ønske om at vi klarer å ta vare på det fine vi har på jorda, som vi dessverre alt for ofte tar for gitt. Vi er ikke blant de som er mest gira på å bestille enveisbillett til Mars, for å si det sånn.

– Vi har også en del tekster som handler om mer personlige og mellommenneskelige erfaringer.

Hvilke stemninger er dere ute etter å skape når dere lager musikk?

– Vi er veldig opptatt av å skape ulike stemninger i lydlandskapet og bruker mye tid på det. Begge liker stemninger som har en litt foruroligende undertone. Vi prøver å legge opp til at en kan forsvinne litt i musikken og vi håper at musikken vår oppleves som innbydende, men at den samtidig utfordrer. Vi forsøker å balansere det dystre med det lyse.

Hvis jeg sier at albumet er preget av organisk elektronika, hva svarer dere da?

– Det stemmer. Vi hører på en del forskjellig elektronika, og liker mulighetene elektroniske elementer gir til å lage unike lyder. Samtidig er vi begge opptatt av at uttrykket ikke blir for kaldt og sterilt, så vi passer på å enten ha med organiske elementer eller at vi skrur på lyden eller skitner den til slik at den høres mer organisk ut. Vi har på denne platen med en del lyder som vi har tatt opp på en gammel kassettspiller, og vi synes effekten av dette er mer spennende enn om at vi bare skulle brukt perfekte opptak med hi-fi lyd. Det er litt vanskelig å sette ord på hvorfor det er slik, men det er kanskje som med andre ting i livet, at det perfekte er litt kjedelig?

Apropos organisk: Ettersom både låtene «Dahlia» og «Bloodroot» har navn etter blomster/planter, hvor viktig er omtanken for blomster og planter for dere?

– Vi er vel egentlig generelt fascinert av både planter og dyr. Vi har oppdaget at planter ofte har vakre og spesielle navn med betydninger som av og til passer til temaet i det vi synger om. Etter at vi flyttet ut på landet og fikk hage, har vi fått interesse for det å så frø. Det er spennende og se dem spire og vokse opp, for så å visne. Det er en interessant prosess og kan sammenliknes med livet til oss mennesker. Det er fascinerende at vi klarer å vokse og gro selv i de mest ubarmhjertige kår.

– Vi ønsker å formidle våre tanker om at dersom vi åpner oss opp for skjønnheten som finnes rundt oss og vi omfavner det vakre naturen har å by på, så kan denne verden bli et bedre sted.

Kan dere nevne noen album som har vært avgjørende for at dere lager musikk?

– Det er mange album som har påvirket lysten vår til å lage musikk, men noen stikker seg kanskje mer ut enn andre:

Björk, Post: Denne platen er et kreativt fyrverkeri. Björk har evnen til å lage pop-musikk som ikke hører ut som pop-musikk. Hun har en dybde og nerve som en sjeldent hører hos andre pop-artister. Skapergleden skinner gjennom på alt hun lager, og det er utrolig inspirerende.

Radiohead, Kid A: Dette albumet vokste veldig på oss. Musikk som er litt utfordrende og tar litt tid å bearbeide synes vi er mest givende og spennende. Dette albumet var blant annet med på å åpne dørene våre til alternativ elektronisk musikk.

Boards of Canada, In a Beautiful Place Out In the Country (EP): De er utrolig dyktige på å lage lydlandskap som du blir dratt inn i, noe vi alltid trakter etter når vi lager musikk selv.

Animal Collective, Merriweather Post Pavilion: Det som er inspirerende med Animal Collective er at en så tydelig kan høre hvor lekne og uredde de er i låtene deres. Bruken av samples og låtskrivingen er helt fantastisk på denne platen og veldig inspirerende.

Caribou, Swim: På denne første, hel-elektroniske platen til Caribou, synes vi at han har fått til en perfekt symbiose av det elektroniske og organiske. Vi digger drivet og energien på denne platen, og har hørt den utallige ganger, både på fest og kun for lytting.