Robert Glasper og Terrence Martin sin nye supergruppe R + R = NOW lever ikke opp til forventningene. På det som angivelig skulle bli en av de største opplevelsene på Moldejazz 2018.
Foto: Synnøve Berg Meisingset
Bandet, eller konseptet, R + R = NOW vekket stor interesse i jazzmiljøet da det ble lansert på slutten av fjoråret. Konseptet er inspirert av et Nina Simone sitat og går ut på at musikere skal reflektere og respondere på sin samtid. Med seg har de trompetist Christian Scott, bassist Derrick Hodge, trommeslager Justin Tyson og multi-instrumentalist Taylor McFerrin, alle dyktige musikere. Likevel lever ikke kveldens opptreden opp til forventningene.
Kjedelig start
Det er ikke det at gjengen ikke spiller bra, for det gjør de, men det er det at de ikke spiller så bra som forventet av musikerene i slikt kaliber.
Det er som sagt ingen tvil om at alle musikerne i bandet er dyktige, men likevel lar ikke publikum seg helt rive med av musikken. På forreste rad står naturligvis den trofaste fanskare og det er dermed god stemning ved scenekanten. Lengre bak derimot, er entusiasmen ikke like stor. Det er ikke alle som har like god tålmodighet. Dette resulterer i at flere tilskuere faktisk går under konserten.
Det er ikke det at gjengen ikke spiller bra, for det gjør de, men det er det at de ikke spiller så bra som forventet av musikerene i slikt kaliber. Mot slutten tar det seg likevel opp. Under blant annet en svært imponerende trommesolo begynner det å skje nevneverdige ting på scenen. Dette da dessverre så alt for sent.
Konseptet svikter
Musikken renner som sand gjennom publikums hender. Vi kjenner den er der, men vi sitter igjen med ingen ting.
Det at konseptet dreier seg om at musikere skal reflektere og respondere, for så at Glasper, Martin og gjengen ikke utøver særlig refleksjon på scenen, er kritikkverdig. Musikken vi hører tar aldri særlig grep om publikum. Det viser seg vanskelig å ha noe annet enn de fengende trommene å gynge slavisk etter.
Selv om det vi hører er, fra et teknisk perspektiv, imponerende, klarer det aldri å røre noe i meg. Det såkalte «ærlige» og sjangeroverskridende prosjektet faller til stengrunn hos Moldejazz’ publikum. Musikken renner som sand gjennom publikums hender. Vi kjenner den er der, men sitter igjen med ingen ting.
Ikke veldig imponerende
Musikk er svært subjektiv og dermed er det ofte uenigheter blant venner og kjente om hva som er “bra” musikk og hva som ikke er «bra» musikk. Etter konserten til R + R = NOW kom nettopp denne diskusjonen opp. Flere mente det vi hadde hørt var akkurat så bra som det skulle og burde være. Andre var ikke særlig imponert.
Fra mitt synspunkt er ikke musikken vi blir fremmet “dårlig” per si, men heller skuffende. Både konseptet og musikerne er i seg selv veldig spennende og R + R = NOW kunne virkelig blitt et av Moldejazz 2018′ høydepunkter. Dessverre ender vi opp med en punktert konsert preget av alt for få minneverdig øyeblikk.
R + R = NOW – Moldejazz 2018: 5/10
Les også: GURLS – Moldejazz 2018
Les også: Trondheim Jazzorkester & The MaXx – Moldejazz 2018
Vær den første til å kommentere