— Jeg tror det er kjempeviktig at musikken toucher innom noe personlig hos utøveren, og det er vel kanskje umulig at den ikke gjør det i større eller mindre grad? Vi er jo bare mennesker som opplever og føler på alle mulige slags følelser, og det blir jo med deg opp på scenen, på øving eller i studioet, mener Ragnhild Moan som er aktuell med albumet To Renovate a House i prosjektet Ragnhild og på CrazyPop Records. Dessuten har hun også sluppet den ferske låten «Better than You» digitalt.
To Renovate A House er en fascinerende plate hvor jazzharmonikk møter mollstemt melankoli i et eksperimenterende poplandskap med fengende synthrytmer. Livets besværligheter, endringer og vanskelige forhold settes under lupen. Ektefølt og mangfoldig, snedig og fullt av dybde. I denne samtalen med disharmoni kan du lese om kvinnen bak prosjektets egen tilnærming til platen og musikk-kreasjon.
Kan du først fortelle de som ikke kjenner deg fra før hvem du er i norsk musikkliv?
— Ja, hei, jeg heter Ragnhild Moan og er en 27 år gammel sanger og låtskriver som kommer fra verdens beste bygd, Folldal. Jeg har studert jazz-sang ved Norges musikkhøgskole i Oslo. I studietiden ble jeg kjent med dyktige medstudenter som jeg startet opp ulike prosjekter og konstellasjoner med. De siste årene har vi gitt ut plater og spilt masse gøye konserter rundt om i Norge.
Fortell litt om forbindelser og forskjeller mellom dine ulike band og prosjekter, han gaiden, Ragnhild og, !BangBang Watergun! og Liv Andrea Haug Ensemble.
— han gaiden er en elektronikatrio med Ingrid Skåland Lia og Kristin Myhrvold hvor det brukes Ableton Live, trommemaskiner, synthesizere og prosessering av vokal både under komponering/produsering og på scenen. Bandet fokuserer mye på det visuelle uttrykket på konserter – med visuals, koreografi og spesialsydde kostymer samt en slags teatralsk tilnærming til formidling av låtene.
— !BangBang Watergun! er et indie-/jazz-/pop-/rock-band, kanskje? Vi er inspirert av mye, men bottom line er nok masse energi, funky og groovy. Det var bassist Erlend Tredal som startet opp prosjektet, men det ble raskt et kollektivt-styrt prosjekt hvor alle kommer med ideer og ferdigstiller låter sammen (selv om Erlend nok kanskje ennå er litt «sjefen», hehe). I tillegg til Erlend og meg består bandet av synthlegenden David Emhjellen Paulsen, gitarist Ask Vatn Strøm (Kanaan) og trommis Sigmund Vestrheim (GiddyGang).
— Liv Andrea Hauge Ensemble spiller stjernepianisten Liv sine komposisjoner og låter. Det var en drøm om å bli spurt om å være med i dette, da jeg savnet å gjøre mere improvisasjon, noe Liv gir stor plass til i musikken sin. Bandet har gitt ut plata Hva Nå, Ekko? og turnért med den et par runder siden oppstarten, sommeren 2022. Det er superfett å få synge Liv sin musikk. Hun har et helt unikt tonespråk og melodiføring som alltid berører og inspirerer meg veldig! Også skriver hun skikkelig gode sangtekster!
— Ragnhild og er jo på en måte mitt soloprosjekt. Vi spiller sanger basert på mine tekster, riff og melodier, men musikkens uttrykk og det ferdige produktet er i stor grad preget av de andre i bandet sin kreativitet og spillemåter. Det er derfor jeg kalte prosjektet Ragnhild og, som i Ragnhild og «de andre», fordi de hjelper meg så mye med å skape musikk og sanger jeg vil formidle. Jeg startet opp prosjektet i 2020, som et eksamensprosjekt, men også fordi jeg hadde skrevet en del låter jeg ikke syntes passet inn i han gaiden eller !BangBang Watergun! Uttrykket til Ragnhild og er veldig melankolsk – sanger i moll formidlet med brede synthesizere, flerstemt vokal og preparerte og akustiske instrumenter.
— Forbindelsen mellom alle prosjektene er vel kanskje NMH. Jeg møtte alle musikerne i prosjektene gjennom studiene.
Hvordan får du tid til alt dette?
— I de fleste prosjektene er vi gode på å planlegge innspillinger og turnédatoer i god tid før gjennomføring. Likevel kan kalenderen min til tider være en kabal og et bitte lite kaos ja, hehe.
Hva er fordelen av å engasjere seg i flere band og spille med ulike musikere?
— Jeg lærer så utrolig mye av de jeg spiller sammen med, så jeg føler meg utrolig heldig som får spille ulike musikkstiler med så mange forskjellige type musikere. Det er fett å kunne ta med seg verktøy og erfaringer fra et prosjekt til et annet. Jeg tror det styrker både meg som musiker og hva jeg tilføyer i de ulike prosjektene.
Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som fanget din interesse?
— Jeg har siden jeg kan huske, alltid vært fascinert av all mulig form for underholdning og formidling egentlig. Jeg eeeelsket å se på TV som barn og kunne bli helt oppslukt i alt fra revyinnslag, konserter til reality, haha! Jeg klarer ikke helt huske et øyeblikk jeg «oppdaget» musikk, da det alltid har vært tilgjengelig gjennom TV, radio, og på skolen – men det som fanget min interesse tror jeg må ha vært følelsene og de fysiske reaksjonene i kroppen som musikk kan fremkalle i oss, uten at man klarer å sette ord på hvorfor det skjer. At man bare ikke klarer å sitte stille til en sykt fet rytme, eller bare må gråte til en nydelig melodi i moll som formidles ekte og genuint av en god musiker – for eksempel.
— Jeg har siden jeg kan huske, alltid vært fascinert av all mulig form for underholdning og formidling egentlig.
Når begynte du selv å spille og synge og hva får du ut av det?
— Jeg begynte å spille kornett i Folldal Skolekorps som 9-åring. Jeg spilte også litt fele og piano gjennom kulturskolen, men det var ikke før jeg begynte å synge i band som 13-åring at jeg virkelig følte at jeg fant min musikalske plass.
— Å synge og formidle tekster og melodier sammen med medmusikere, gjerne foran et publikum, er noe jeg trenger å gjøre for å ha det bra. Det er jo helt rart å si, men jeg tror det bare er helt essensielt for meg som menneske. Jeg har et behov for å synge, musisere , skrive og skape rett og slett, uten at jeg klarer å forklare hvorfor i noen dypere forstand.
Har du hatt noen forbilder eller mentorer som har vært viktige. I såfall hvem og hva har du lært av dem?
— På kulturskolen i Folldal var det pur musikkglede i fokus. Vi skulle først og fremst ha det gøy og kose oss med musikken. Jeg var elev ved Folldal Kulturskole fra jeg var 9 til 18 år, og gjennom disse årene fikk jeg testet ut masse kult på ulike instrumenter, både på øvinger og for publikum. Dette har vært svært viktig for driven, motivasjon og tilnærmingen jeg har til musikk i dag, og det er takket være særlig to av lærerne mine der, Arne Olav Vårtun og Martin Hoel.
Hvordan har du funnet din måte å synge på og din vokale karakter?
— Hmm, vanskelig, men spennende spørsmål! Dette har jeg ikke reflektert så mye over, jeg bare synger. Høsten 2022 husker jeg at jeg tenkte «oi, nå har det skjedd noe kult med klangen min, den har liksom satt seg». Det er gøy å høre hvordan stemmen min har utviklet seg de siste årene, uten at jeg har gjort noe særlig for at den skal ha gjort det. Jeg har øvd på ting jeg skal ha øvd på og jobbet med time, uttale og frasering og sånt, men aldri gjort noe spesielt eller prøvd å skape en egen vokal-karakter av noe slag. Også blir man vel inspirert og underbevisst «hermer» etter det man hører på, plukker og de man synger sammen med.
Si litt om hvordan personlige opplevelser, film, litteratur og musikklyrikk inspirerer dine egne tekster.
— Det er helt klart personlige opplevelser som inspirerer meg mest når jeg skal skrive sangtekster. Det er sjeldent jeg skriver om ting jeg ikke selv har opplevd eller har fundert på. Også bruker jeg fraseringer, uttale og formuleringer jeg kicker på i filmer, bøker og andres sangtekster som inspirasjon og verktøy i eget arbeid.
Hvor viktig er det at musikk og tekst skal gi uttrykk for noe personlig, og i hvor stor grad vil du skape distanse mellom det lyriske jeg og personen Ragnhild Moan?
— Jeg tror det er kjempeviktig at musikken toucher innom noe personlig hos utøveren, og det er vel kanskje umulig at den ikke gjør det i større eller mindre grad? Vi er jo bare mennesker som opplever og føler på alle mulige slags følelser, og det blir jo med deg opp på scenen, på øving eller i studioet.
— Distansen mellom det lyriske meg og meg som person er kort for min del, da jeg har et stort behov for å skrive for å prosessere egne følelser. For lytteren tror jeg det er vanskeligere å slippe inn i mitt «indre» – at jeg klarer å male bilder og holde igjen på litt informasjon. Jeg håper det da, haha! Kanskje jeg oppfattes som veldig utleverende? Det får være opp til de snille menneskene som hører på musikken.
Fortell om forholdet ditt til jazz.
— Jeg hadde svært lite kjennskap til jazz før videregående. På musikklinja ved Nord-Østerdal videregående skole studerte jeg klassisk sang, men jeg hadde én time med sanger og jazz-musiker Thomas Eidsvåg som var vikar for sanglæreren min. Han introduserte meg for et standardskjema som jeg skulle improvisere over. Den timen var helt avgjørende for meg, og jeg husker at jeg tenkte: «Det er jo dette jeg vil? Bare synge det jeg føler og hører akkurat her og nå.» Så jeg oppdaget jazzmusikk ganske seint i grunn. Sent, men godt. Etter den timen åpnet det seg en helt ny verden for meg og jeg husker fortsatt den perioden hvor jeg bare sjekket ut og hørte på ny og gammel jazzmusikk hver eneste dag. Likevel er det et under at jeg egentlig kom inn på musikkhøgskolen. Jeg jobbet med å klare å ta igjen medelever i særlig jazzteori-kunnskaper, og jeg tok dem vel aldri helt igjen, haha. Klarte akkurat å bestå eksamener og sånt, hehe. Men musikerlivet er en evig skole, og jeg har landet fint i at begrensninger og teoretiske hull også kan være en stor styrke. Selv om jeg spiller og skriver mest pop-relatert musikk i dag, er det fortsatt veldig viktig for meg å gi plass til improvisasjon, både live og når jeg komponerer.
Si litt om musikerne i Og, hvem de er, hvorfor du har valgt å samarbeide med de og deres musikalske styrke.
Andrea Louise Horstad
— Mange av demoene jeg hadde laget før jeg satte sammen bandet inneholdt 2-stemt vokal, så jeg ønsket at vi skulle være to vokalister i bandet, og samtidig prøve å utfordre den korist-rollen man tenker at en ekstra vokalist kan få. Jeg syntes stemmene våre klang godt sammen og at motsetningene og likhetene i stemmene våre kunne være en kul kombo. Jeg ser veldig opp til Andrea. I tillegg til å være en ekstremt god vokalist, er hun en helt rå produsent, komponist OG tekstforfatter. Hun jobber for tiden med å ferdigstille sitt eget solo-album. Alle i hele Norge må gjøre seg mentalt klare for å bli blåst av banen.
— Jeg tror det er kjempeviktig at musikken toucher innom noe personlig hos utøveren, og det er vel kanskje umulig at den ikke gjør det i større eller mindre grad?
Matias Steinnes Christoffersen
— Matias er en fantastisk pianist med nesten absolutt gehør? Han har et utrolig godt øre for harmonier og akkorder, og komponerer alltid nydelige akkordprogresjoner. Jeg trenger masse hjelp til å lage akkorder til melodiene mine, og samarbeider veldig godt med Matias – derfor ville jeg gjerne ha med han i dette prosjektet. I Ragnhild og har han en synthesizer-rolle, og skrur ekstremt kule og fine lyder som smelter så godt sammen med de akustiske instrumentene. Matias er også komponist og pianist i prosjektet Fabeldyr. Helt nydelig musikk, sjekk ut!
Kai von der Lippe
— Jeg hadde egentlig spurt en bassist, som måtte trekke seg fra prosjektet før første øving. Da kom ideen om å ha med enda en pianist, og jeg ble veldig glad for at førstevalget, Kai, sa ja! Jeg digger «touchen» til Kai og hans unike sound med prepareringen av pianoet. Også har han episk og driiitbra «time». I Ragnhild og spiller han også synth-bass som alltid er sykt groovy og fett, og han har alltid gjennomtenkte og gode ideer til produksjon og arrangering, som styrker låt-ideene mine. Why Kai (hans solo-prosjekt) er min aller favoritt-instrumentaltmusikk.
Jomar Jeppsson Søvik
—Jeg hørte Jomar spille på en konsert med Eir i 2019 og fikk akutt lyst til å spille med han. Jomar er en veldig kreativ trommeslager med masse energi og kraft i spillet sitt. Vi har veldig ulike musikalske referanser og bakgrunner, som gjør at komboen av mine «beats-demoer» og hvordan han spiller dem blir veldig kult! Jomar har et godt øre for og har kule ideer til små og fine detaljer. Også er han skikkelig dyktig på improvisasjon, det kommer særlig frem i trioen med Henrik Sandstad Dahlen og Amalie Dahl – hør på det!
Johannes Nøkling Aagard
— Johannes er en kløpper på jazz-harmonikk men har også hørt masse på hip-hop og rap, så han har et sjukt fett sound som tilfører prosjektet en coolness og referanser som jeg ønsket meg i Ragnhild og. Jeg digger hans melodiske språk – han spiller og lager alltid så fine soloer! I tillegg er han veldig god til å lytte og gi plass, og minne meg på å bevare pusterommet i musikken, som ofte er i demoene fra start! Han er for tiden aktuell med det nye prosjektet Sojum Klub som jeg digger og er veldig fan av.
— Pluss: Hans Olav Settem, som mikset debutalbumet sammen med Marit Thorvik, løste også flere «utfordringer» jeg ikke fant ut av selv, med sine prodde-skills. Å jobbe med dem, har hatt stor betydning for utviklingen av prosjektet og soundet til Ragnhild og.
— Som tilleggsinfo, er alle som nå er nevnt over, gode, snille og morsomme mennesker det er en fryd å være sammen med. Det er syns jeg er viktig når man skal jobbe med noe som kan være litt sårbart som musikk.
Kan du si noe om bakgrunnen for valget av albumtittelen To Renovate A House og hva du ville artikulere med den?
— Tittelen er fra låt nr. 2 på plata, og den sangen handler på en måte om oppussing. Jeg syntes tittelen passet godt som albumtittel også, da tekstene på resten av albumet er en slags opprydning i tanker og refleksjoner jeg gjorde meg for et par år siden. I starten av 20-årene, fikk jeg nok den samme åpenbaringen de fleste unge voksne får, tror jeg. Som barn trodde jeg alle de voksne rundt meg hadde kontroll og hadde funnet ut av hvem de var. Jeg gledet meg sånn til å bli eldre og bare lande i en eller annen versjon som skulle være meg. Da var det utrolig ubehagelig å plutselig innse at hele resten av mitt liv vil bli et slags evig mentalt oppussingsprosjekt. At jeg alltid kommer til å forandre meg, hvordan jeg ser på ting, hvem jeg ønsker å omgås, og alltid må rydde og renovere hodet litt for å ha det fint og bra.
Hvilket forhold har du selv til oppussing?
— Jeg liker tanken på å pusse opp, å kunne gi nytt liv til slitne rom, men når jeg først setter i gang blir jeg veldig utålmodig og syns at det går for sakte! Også blir man jo aldri ferdig. Når flisene på badet er lagt, må kanskje veggene i stua ha et nytt strøk maling – og sånn må man holde på for evig. Slitsomt, haha!
Hvilket forhold har du til
Elektronika
— Jeg digger elektronika! Hvordan en synth eller en beat høres ut, om det lyder varmt, spist eller lukket kan legge så mange føringer for hvordan en melodi blir til for meg, så derfor komponerer jeg nesten alltid på Mac og i programvare. Jeg hører mye på elektronisk musikk også. Niilas, Jouska og Nothing Personal er for tiden favorittene.
Pop
— Jeg elsker popmusikk og populærkultur! Syns det er interessant å dykke inn i hva som gjør at noe er populært her og nå og hva som har trendet tidligere.
Jan Johansson
— Har hørt for lite på Johansson, så nå ble jeg påminnet om å gjøre mer av det i høst.
Stina Nordenstam
— Jeg har hørt masse på plata And She Closed Her Eyes da jeg fikk den anbefalt for et par år siden. Jeg liker den veldig godt! Utrolig nær og sårbar vokal, nydelige melodier og jeg digger det upolerte og noe røffe lydbildet.
Radka Toneff
— For evig inspirasjon!
Sidsel Endresen
— Jeg er så utrolig heldig og takknemlig for at Sidsel var min lærer på musikkhøgskolen! Først i faget SASA (sanger, sangskriverkurs) og deretter som hovedveileder i fjerde klasse. Hun lærte meg så mye om alt fra tekstskriving, frasering, «time», uttale og klang. Verktøyene hun ga meg har vært helt essensielt for hvordan jeg har utviklet meg som musiker og hvordan jeg arbeider i dag. Hun hjalp meg også masse med å ferdigstille «To Renovate a House» og hennes arbeid og kunstneriske virke har inspirert meg stort!
Torun Eriksen
— Fantastisk sanger og musiker! Også en stor inspirasjon.
Harmonikk
— Gøy med en uendelighet av muligheter!
Pauser og stillhet/rom i musikken
— Så viktig! Det kan gi plass til detaljer man ikke hører ved første gjennomlytting. Man kan få tid til å reflektere over en melodifrase før man gjør seg klar til å høre den neste.
Fortell om din nye låt » Better Than You» og planene fremover.
— «Better Than You» skrev jeg i september i fjor, og vi spilte den inn i april. Det er en låt jeg ikke ruget så lenge på før den ble sluppet, som er utrolig befriende. Jeg føler den er veldig «meg» og representerer hva Ragnhild og er akkurat nå og kanskje hvor prosjektet er på vei. Jeg liker å lage enkle riff og prøve å lage lange melodilinjer og fraser over disse, som var litt tanken med låta når ideen oppsto. Teksten er noe banal, men var helt nødvendig å skrive på det tidspunktet i livet, haha!
— For tiden jobber jeg med ferdigstilling av Ragnhild ogs andre plate. Den blir noe mer konseptuell og elektronisk enn To Renovate a House, men jeg tror aldri jeg har skrevet sanger som har betydd mer for meg enn de som skal på denne platen. Det føles bra og spennende, men prosessen er altoppslukende. Jeg gleder meg masse til plata er levert til miks, da kan jeg endelig sove godt igjen om natten.
— Også skal vi ut på en liten turné. Vi spiller på Vill Vill Vest, på TronTalks og på Jazz!Klubb i Oslo i høst. Jeg gleder meg til å spille mer live med dette prosjektet!
— Ellers skal BangBang Watergun! slippe ny plate fryktelig straks og Liv Hauge skriver for tiden mer musikk som skal fremføres til våren! Det gledes til å være med på det.
Kan du til slutt velge noen låter som på en eller annen måte har bidratt til din musikalske dannelse og si litt om hva du har fått ut av disse?
— Ja, med glede!
Off The Wall – Michael Jackson
— Jeg hadde en samleplate med de mest populære sangene til Michael Jackson som jeg hørte på, sang og danset utallige timer til som barn. Jeg tror nok det gjorde at jeg fikk en tidlig og viktig underbevisst forståelse for «time» som jeg har hatt stor nytte av. Off The Wall var min favoritt. Jeg husker jeg elsket leadmelodien og korstemmene i refrenget, noe jeg forsåvidt fortsatt gjør!
BaBopByeYa – Janelle Monee
— Dette er den siste låta på det fantastiske albumet The ArchAndroid av Janelle Monáe. Jeg oppdaget albumet som 15-åring tror jeg, og det var nok mitt første møte med konseptuelle plater, som har inspirert meg til å tenke konseptuelt selv, i egne plateprosjekter. Denne låta inneholder store kontraster innen energi, volum, tonalitet og instrumentering. Det var kanskje den første låta som gjorde at jeg ble veldig bevisst på hvor viktig og kult dynamikk i musikk er!
Denne gangen – Siri Nilsen
— Som 17-åring var det ikke helt tydelig for meg hva teksten i denne sangen handlet om, og jeg var kanskje for ung til å klare å knytte den til eget liv. Bildene Nilsen maler i teksten gjorde meg nysgjerrig og interessert i å prøve å analysere hva det kunne bety. Slik ble jeg interessert i sangtekster på ordentlig – denne sangen var virkelig en døråpner for meg til sanglyrikk.
Born To Die – Lana Del Ray
— Åh, soundtracket en noe melankolsk 15-åring trengte på bussen til og fra skolen altså! Jeg elsket det dystre + nerven i vokalen til Lana. Hennes musikalske uttrykk har inspirert meg masse!
Poker Face – Lady Gaga
— Må bare nevne denne fordi jeg husker jeg hørte sangen tidlig tenårene og bare woooow, hva er dette for noe? Fra jeg hørte den sangen var jeg for evig Lady Gaga fan! Hun var så ekstrem kul og banebrytende i måten hun uttalte seg på, sang og bare gjorde akkurat det hun hadde lyst til musikalsk. Jeg vet ikke helt hva man kan finne i mitt musikalske virke som kan knyttes opp mot mitt Lady Gaga-oppheng, men jeg digger henne i hvert fall, haha!
Kongekrabbe – Skadedyr
— Skadedyr var et band jeg oppdaget under min jazz-oppvåkning som 18-åring og som jeg hørte masse på. Jeg falt pladask for de ultrafine riffene, instrumenteringen og arrangementene i sangene deres. Kongekrabbe var favoritten på skiva med samme navn!
Vær den første til å kommentere