Raylee favoritt i lørdagens delfinale i MGP

Raylee har en skikkelig catchy låt med driv, men bak favoritten lurer en «dark horse.» Personlig tror jeg også denne sangen har vinnersjanser.

Lørdag kveld er det klart for den andre delfinalen i Melodi Grand Prix og da med fire nye utfordrerlåter. Disse sangene er ganske forskjellige, og det vil jeg også si artistene er. Det er et aldersspenn fra 21 til 64 år, og stilretningene er også temmelig ulike. Ut fra det jeg har hørt på forhånd, vil også sceneopptredenene variere i stor grad, med dans og eksplosivitet fra de to yngste til litt mer moderate fremførelser fra de to eldste.

Som vanlig er det jobbet iherdig med både scenografi, koreografi og kostymer på forhånd. I intervjuer med NRKs Nitimen sier også alle at de er litt nervøse for dette, har ikke hatt den aller roligste nattesøvnen osv.

Sangene som er kommet til delfinalene, er valgt ut blant om lag tusen innsendte bidrag. Hvem som vinner? Det kan nok også avhenge litt av hvilke seergrupper som dominerer blant publikum den kvelden.

Min vurdering av sangene bygger naturligvis ene og alene på plateversjonene som er spilt inn, og som ligger ute på strømmetjenestene. Sceneshowet kan imidlertid endre på seernes oppfatning av sangene.

Raylee – Hero

Vurdering

Raylee – Hero: 5/6

Dette er tredje gang 23-årige Raylee er med i MGP. Hun fikk en tredjeplass i fjor med sangen «Wild», men hun gjorde det langt bedre på strømmetjenestene og vant den kampen ved å få klart flest «streams» både her hjemme og i utlandet. Jeg tror det dreide seg om noen millioner nedlastinger.

Denne gangen tror jeg mulighetene er klart større for en seier. Hun har fått en sang fra det samme låtskriver-teamet som de som sto bak «Wild», og det er blitt virkelig fengende saker. Jeg oppfatter sangen til å ligge i pop-sjangeren, og da med en markant rytme i synth-trommer. Selv fremhever hun inspirasjon fra 1980-tallet og Flash Dance etc. Frisyre og sceneantrekk skal visstnok også harmonere med det.

Budskapet i låten er at vi må bygge opp vår egen identitet, trygghet og selvtillit. Hun synger da også «I don’t need a hero» i refrenget. Sceneopptreden, bevegelser og «moves» underbygger budskapet i teksten. Raylee fremhever at hun har ligget i hardtrening før MGP-delfinalen for å kunne håndtere den energiske opptredenen. Og så har hun i tillegg et uventet «stunt» å by på😊

Daniel Owen – Psycho

Vurdering

Daniel Owen – Psycho: 3/6

Dette er delfinalens yngste deltaker med sine 21 år. Til tross for sin unge alder så har han vært temmelig selvstendig i forhold til denne opptredenen. Han stilte likeså godt med en egen powerpoint-presentasjon av hvordan scene, dansere, lys, animasjon og grafikk skulle være.

Det er blitt en eksplosiv koreografi og et skikkelig bra danseshow. Daniel har også drevet med dans. I 2011 vant han Norske Talenter som 11-åring. Selve sangen har fått navnet «Psycho», og den handler om at en forelskelse også kan ha negative sider som sjalusi etc, og den kan forandre deg til en litt «psycho» person. Alt i orden, men jeg slet litt med å få tak i akkurat dette budskapet. Låten er den mest moderne av disse fire og ligger innenfor electropop-genren.

Det er ikke noen dårlig sang, og sceneopptredenen vil sikkert løfte låten, men jeg har litt problemer med å få de helt store vibrasjoner av dette. Han gjentar refrenget en del ganger, men dette er ikke det mest fengende jeg har hørt på det området. Selv mener han dette er en «feel good sang», og det er sikkert riktig. Han synger godt, men ligger på en sterk 3-er i dette MGP-sirkuset.

Maria Solheim – Nordlyset

Vurdering

Maria Solheim – Nordlyset: 5/6

Dette er «the dark horse!»  Multikunstneren Maria Solheim fra Øksnes i Vesterålen er kanskje ikke et navn på alles lepper akkurat nå, men hun kan komme til å bli en god del mer kjent etter denne MGP-opptredenen. Sangen hennes «Nordlyset» er en rolig og stemningsfull melodi som kler den myke stemmen hennes virkelig bra. Maria Solheim ble da også spurt av NRK om å synge denne nordnorske sangen. Scenografien går blant annet ut på at hun skal sitte på en kunstig sopp😊

De har brukt akustiske instrumenter på denne innspillingen, og Marias stemme ligger langt fremme i lydbildet. Dette gir sangen både en nærhet og en varme. Mellom Marias vokale linjer er det en musiker på munnspill som lager «fills». Hvis jeg skal innvende noe, så er det kanskje at låten mangler noe som kan bryte litt opp. Jeg tenker for eksempel på en akustisk gitarsolo etc.

Budskapet i teksten er at det går an å føle seg alene, være litt sliten og «gå i noe utgåtte sko.» Særlig i et år som dette kan det være situasjonen for mange, men Maria vil vi skal stoppe litt opp og prøve å se det fine i de tingene som ennå er der. Hun tenker da på naturen, fjellene, stjernene og nordlyset. Det er der håpet i sangen ligger. Terningen vipper litt mellom 5 og 4, men vi får lande på femmeren.

Ketil Stokkan – My Life is OK

Vurdering

Ketil Stokkan – My Life is OK: 3/6

Så var det kveldens mest erfarne musiker til slutt, 64 år gamle Ketil Stokkan. Det er fjerde gangen han stiller i en MGP-konkurranse. Siste gang var for 31 år siden da han i 1990 vant med «Brandenburger Tor». Etter dette ble det en tid med rock og blues for Ketil. Personlig så er jeg der. Jeg hørte ham på en juleblues i Trondheim en gang, og det var skikkelig bra. Ketil Stokkan kommer visst også med ei bluesskive nå snart.

Ok, nå stiller Ketil med en pop-sang i MGP. Denne er vel også noe 80-tallsinspirert, og den handler om at du skal bruke energien din på at du er ok. Han sier det er noen alvorlige undertoner i sangen i retning av at du skal være bra nok uansett hudfarge, religion, legning, eventuelle mangler etc. Ketil Stokkan svarer noe i retning av «No way, I’m OK» til alt dette og mere til i sangen sin. Dette er nå greit nok, men på scenen skal han kjøre en høy glam-faktor med tettsittende klær, sko med speil, dressjakke med sølvknapper, hansker og pilotbriller med et rosa skjær. For å passe inn i dette har han slanket seg 15 kilo😊)

Ketil Stokkan  omtaler sangen sin som en show-låt. Ok, men hvis den har alvorlige undertoner, så skurrer dette kanskje litt for meg. Sangen er vel musikalsk sett forholdsvis ordinær, men i arrangementet er den mer spennende. Ketil kuttet ut gitarene, og i stedet ba han om et blåserarrangement fra saksofonist Kåre Kolve. Dette har blitt virkelig godt, og det er også ei ganske fiks modulering der. Sangen som sådan blir beklageligvis ikke noe mer en middels bra for meg.