– Reaping Flesh er nok mer inspirert av 80-talls thrash og death metal, og det legges kanskje litt mindre skjul på referanser og inspirasjonskilder, forklarer Bodøs nye tilskudd til den hardere musikkscenen. Bandet slapp i vår ett rått, knusende selvtitulert album i begrenset opplag og er aktuelle på årets utgave av Høstsabbat på Verkstedet i Oslo 28.oktober.
Albumet Reaping Flesh er en fest for øret for oss som både liker gammel crust punk, thrash og death metal og mer moderne avarter av posthardcore og sludge metal. Bandet kjører på med høyt tempo og intens riffing. Harskt, aggressivt, konfronterende og visceralt låter det. disharmoni.no måtte finne ut mer om bandet bak en av årets fineste lydspor til headbangingen vår. Bandet består av: Frederik Hillestad – vokalist, låtskriver og tekstforfatter, Stian Hansen – trommis, låtskriver og artwork, Endre Njøs – gitarist og låtskriver, Erlend Arntzen Einmo – bassist og låtskriver og Sindre Nicolaisen – gitarist og låtskriver.
Kan dere først fortelle hvordan Reaping Flesh oppstod?
– Vi begynte å spille sammen i 2020. Det lå til grunn en ganske tydelig visjon for hva bandet skulle være, og låter kom relativt raskt på plass. Det hadde lenge vært litt stille på hardcore- og metal-fronten i Bodø, så det ble nok en ekstra drivkraft for å starte bandet.
Hva er bakgrunnen for bandnavnet Reaping Flesh?
– Det er hentet fra en låt av verdens beste band, Black Breath. R.I.P ELF.
Hvilket forhold har dere selv til skjæring og kjøtt?
– De fleste av oss har nok skjært i kjøtt, og har ikke så mye imot det. (Bandet inneholder minst en nåværende eller forhenværende veganer. Red.anm.)
Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva fascinerte?
– Vi oppdaget nok musikk på samme tid og måte som de fleste andre, men det fascinerte nok godt over gjennomsnittet. Fuzz-gitar ble fort veldig interessant. Musikk er også ofte knyttet til et miljø eller en vennegjeng, og det blir veldig viktig, i alle fall i de formative årene.
Når begynte dere selv å synge og spille og hva får dere uttrykk for gjennom det?
Alle i bandet har nok en iboende skapertrang som vi har godt av å bruke
Har dere hatt noen forbilder, mentorer eller inspirasjonskilder som har vært viktige? I så fall hvem, og hva har dere lært av dem?
– Mange! Å trekke fram noen eller noe som spesielt viktig er vanskelig. Vi har vel diverse idoler som alle andre, men det er vel gjerne folk som er tilstede i livet ditt som blir virkelig viktig. Venner som holder på med musikk, band i samme scene og lignende.
Hvordan vil dere si at Reaping Flesh skiller seg fra tidligere band og prosjekter dere har vært aktive med som The Spectacle, Kollwitz, Gabriel og hva har dere tatt med dere fra disse til Reaping Flesh?
– Reaping Flesh er nok mer inspirert av 80-talls thrash og death metal, og det legges kanskje litt mindre skjul på referanser og inspirasjonskilder. Vi har nok tatt med oss mye av harmoniske preferanser og måten å strukturere låter på.
Jeg har nå satt sammen noen stikkord som jeg vil at dere skal si noe om forholdet til og hva de kan si om Reaping Flesh.
Post-metal
– En sjanger vi liker godt og tar mye inspirasjon fra.
Sludge metal
– Et litt merkelig sjangerbegrep.
Hardcore punk
– Den gode punken.
Crust punk
– Også en del av den gode punken.
Thrash metal
– Ble tidlig en inspirasjonskilde.
Black metal
– Liker vi godt.
D-beat
– En stor favoritt.
Høyt tempo
– Er tøft.
Driv
– Bør man ha.
Intens riffing
– Er tøft.
Aggresjon
– Kan brukes til noe konstruktivt.
Forvrengning/distortion
– Det bør man ha på alt.
Råskap
– Man må ikke glemme punken.
Kompromissløshet
– Kompromiss bør man alltid unngå.
Orgel/atmosfære
– Kan være godt med en litt okkult pust i bakken.
Fortell om valget å slippe albumet selv og hva DIY betyr for dere.
– DIY-mentaliteten har stått sterkt i Bodøs musikkmiljø. Det er fint å ikke være avhengig av noen andre enn oss selv. Det er også sånn at innad i bandet eller i vår umiddelbare sosiale krets har vi alle ferdigheter som skal til for å lage en plate.
Kan dere fortelle om kunstneren bak det flotte albumomslaget og forholdet mellom illustrasjonen og musikken på albumet?
– Kunstneren bak all artwork er vår eminente trommis Stian H.
Hvilket forhold har dere selv til geiter som mytisk og reell størrelse?
– Alle symbol og ting som kan kobles til det okkulte og mørke, er ting som inspirerer. Det er ikke til å legge skjul på at verden er et mørkt sted. Det må omfavnes og vektlegges. Vi hadde ikke trengt musikk om verden var et fint sted.
Hva er bra og hva kan bli bedre med musikkmiljøet i Bodø?
Alle symbol og ting som kan kobles til det okkulte og mørke, er ting som inspirerer
Hva har Bodø hardcorefestival hatt å si for byens musikkmiljø?
– BHCF har hatt stor betydning. Vi har alle vært en del av Bodø Hardcorefestival på hver vår måte, og til hver vår tid. Som en sentral del av det tidligere musikkmiljøet i Bodø har BHCF vært med på å samle og inspirere svært mange til å fortsette å utfolde seg kulturelt og skrive musikk.
Hvilke andre lokale band bør vi være på utkikk etter?
– Hellavator fra Fauske bør sjekkes ut!
Kan dere til slutt velge fem låter hver som på en eller annen måte har påvirket dere som musikere eller Reaping Flesh og si litt om hva dere har likt ved disse?
Sindre:
Black Breath – «Mother Abyss». – Kunne valgt hvilken som helst låt fra katalogen deres. Måten de blander sammen uttrykk og sjangere kan neppe gjøres bedre. Tidenes beste metal-band.
Converge – «Heaven in Her Arms». – En låt fra en plate som har betydd veldig mye opp igjennom. Nyskapende og utfordrende.
Oranssi Pazuzu – «Ilmestys». – Det eneste metal-bandet som har fått til å bruke synth på en ordentlig måte. Mørk og fantastisk musikk fra de finske skogene.
Mayhem – «Whore». – Mayhem på sitt beste. Maniac!
Blodkvalt – «Mutilated». – Et friskt og inspirerende pust i den norske metal-scenen. Elsker produksjonen på plata.
Frederik Hillestad:
At The Gates – «Suicide Nation». – Det er rett og slett bare sykt bra. Verdens beste vokalist. Hører fortsatt ukentlig på Slaughter Of The Soul.
Immortal – «One by One». – En av de første låtene og albumene som ga meg gåsehud.
Disfear – «The Cage». – Poppunk på sitt beste. Og igjen med verdens beste vokalist.
Entombed – «Left Hand Path». – Gammel og stygt. En av de første harde bandene jeg hørte live. Sånt setter seg.
Breach – «Murder». – Breach har vært en stor inspirasjon og del av både meg, tidligere band og musikkmiljø. Og med en vokalist som det er umulig å ikke bli inspirert av.
Stian Hansen:
Death – Suicide Machine
Skitsystem – «Hat, Klass & Rang»
The Spectacle – «Sleepwalking»
Obliteration – «Cenotaph Obscure»
Slayer – «South of Heaven»
Erlend Arntzen Einmo:
Snöras – «Mosaic Devours». – Da jeg begynte på musikklinja i Bodø ble jeg introdusert for mye norsk hardcore og indie. Jeg husker Snöras som en viktig inspirasjonskilde da vi spilte i Gabriel.
Cult of Luna – «Owlwood». – Et band jeg har hørt ekstremt mye på og stadig kommer tilbake til. Straight outta Umeå, Skandinavias rock city.
Black Sabbath – «Fairies wear boots». – Verdens beste band. Som bassist er Geezer Butler et stort forbilde, og samspillet mellom ham og Bill Ward er noe helt eget.
Meshuggah – «Future Breed Machine». – Meshuggah. Tøysete folk, fet musikk og mye stygg merch. Også de fra Umeå.
Converge – «A Glacial Pace». – Converge ble et annet gateway-band til hardcore og metall for meg. Kurt Ballou er en uhyre dyktig og kreativ gitarist. Tøffe økser lager han også.
Endre Njøs:
Sepultura – «Arise». – Oppdaget Chaos AD først, men det er Arise som har blitt stående som den største skiven for min del. Helt sinnssyk trommis.
Catharsis – «Exterminating Angel». – Kanskje det bandet jeg har tatt aller mest inspirasjon fra.
Black Sabbath – «Sabbath Bloody Sabbath». – 60-tallet er meget oppskrytt. Det var på 70-tallet det skjedde.
Okkultokrati – «No Ouroboros». – Veldig bra låt på en veldig bra skive gitt ut på et veldig bra plateselskap i en veldig bra tid.
Minor Threat – «Filler». – Har ikke vært så opptatt av old-school HC, men denne må med.
Vær den første til å kommentere