Riff og regn på første dag av Infernofestivalen 2025

Den første dagen av Inferno Festivalen 2025 i Oslo var en mørk, regntung opplevelse som passet perfekt til bekmørke estetikk. Selv om himmelen åpnet seg over Rockefeller, John Dee, Goldie og alle de andre lokalene for årets festival, lot ikke publikum seg stoppe – Oslos gater ble dominert av svarte band-t-skjorter og skinn.

Disharmoni startet dagen på Goldie der Attan og Sibiir startet fredagen. Det ble en perfekt start på festivalen der det dystopiske universet til Attan nå plutselig har blitt et speilbilde på den verden vi lever i. Bandet kan rett og slett lene seg tilbake og lansere deres 2018-album End of en gang til.

Tidlige høydepunkt

Etter Goldie flyttet vi oss til Rockefeller og John Dee der køen hadde samlet seg opp med en enorm rekke sortkledde metalfans. Vel inne på Rockefeller tok Dødheimsgard tak i publikum og ristet nytt liv i de. Bandet som har levert norsk avantgarde-black metal siden 1994 leverte så absolutt varene på scenen anført av den alltid eminente Vicotnik på vokal.

På John Dee var det norske post-black metal-bandet Syn først ut på scenen. Konserten var en innertier fra første til siste låt, og det relativt ferske bandet holdt fortet med upåklagelig råskap. Dette var andre gang undertegnede så bandet, og de har rett og slett fortsatt på en oppadgående bane siden da – og det sier ikke lite, for de var eminente under fjorårets Høstsabbat.

Nytt og gammelt i skjønn forening

De svenske veteranene i Necrophobic tok så over stafettpinnen oppe på Rockefeller. Gjennombruddet The Nocturnal Silence (1993) regnes som en klassiker, og live er de både både kompromissløse og atmosfæriske.

Nede på John Dee fylte Udåd rommet opp med hengivne fans. Bandet, som er Thomas Eriksen (Mork) sitt sideprosjekt presenterte dunkel og inderlig svartmetall. Det er som du kan føle stormen komme etter deg over fjellet.

Tiamat startet som et svensk death metal-band på slutten av 80-tallet, men ble banebrytende for gotisk metal med Wildhoney (1993). Frontfigur Johan Edlunds dype vokal og klimatiske låtskriving har gjort dem til en evig favoritt blant romantiske nihilister. På inferno bød de på låter som spant over hele karrieren og seks album.

Ortodoks svartmetall

Kanadierne i Spectral Wound har vært delaktige i å gjenopplive den rå, melodiske svartmetallen fra 90-tallet. A Diabolic Thirst (2021) ble rost for å balansere kaos og skjønnhet – perfekt for fans av Darkthrone og Sacramentum. Kveldens konsert kan fort bli ett av høydepunktene fra årets festival.

Batushka er polske mystikere som er omgitt av kontrovers etter splittelsen tilbake i 2019. Batushka er ledet av Krzysztof Drabikowski, som holder fast ved den opprinnelige visjonen: ortodokse kirkekor blandet med svartmetall. Sceneshowet deres er et teater av røkelse, kaos og bønner, og det er et visuelt skue som passer perfekt på Inferno!

Immortal-klassikere

De norske pionerene i In the Woods… var med å definerte «avantgarde metal» før begrepet i det hele tatt eksisterte. HEart of the Ages (1995) er et prog-black metal-monument, og live er de en psykedelisk opplevelse av lyrikk og dissonans.

Kveldens headliner var Abbath Doom Occulta. Immortal-legenden startet sitt soloprosjekt i 2015 etter å ha forlatt det legendariske bandet. Hans «black’n’roll»-stil er en lekker blanding av Motorhead-energi og frostbitne riff. En levende legende som alltid får publikum til å le, moshe og råle. For kvelden var det Immortal klassikerne som skulle fremheves. Det er noe Abbath alltid gjør med stil!

Dag 2

Inferno er ikke bare en festival, men et levende arkiv der innholdet er metalens sjel. Dag 2 byr på en vanvittig lineup med band som Gaerea, Blood Incantation, Kyles, 1349, Aeternus og ikke minst Svart Lotus. Vi gleder oss!

Alle foto: Hans Martin Høydahl