Riverside på Cosmopolite Scene

Riverside spiller solid progrock og skaper god stemning på Cosmopolite Scene lørdag 30. mars.

Det polske bandet Riverside spiller en moderne progrock som ligner på Porcupine Tree og Pineapple Thief. Siden starten i 2001 har de gitt ut 8 plater, hvorav den siste kom nå i høst. For tiden er Riverside på en lang turné med deres Wasteland Tour. Bandet består av Mariusz Duda på bass og vokal, Michal Lapai på tangenter og Piotr Kozieradzki på trommer. Gitaristen Maciej Meller er ikke fullverdig bandmedlem, men stepper inn på konsertene etter at bandets originale gitarist døde av hjertestans i 2016.

Nynnbare riff

Bassist og vokalist Duda starter med et riff alene rett fra ventemusikken. Deretter begynner han å synge mens resten av bandet blir med. Publikum er med på notene og stemmer i på et nynnbart riff. Trommis Kozieradzki henger på fra Vale Of Tears. Vi hører lange toner som sklir oppover og publikum klapper hardt i følge med takten. Dette virker lovende for resten av konserten.

Det spilles tikkelyder som fra ei klokke i låta Reality Dream. I et riff spilles det en ekstra tone i hver takt, noe som høres rart ut for meg. Etter ei stund tar frontmannen Duda en pause og kan fortelle at Riverside har to typer publikum; enten klappende eller måpende. Han oppfordrer dermed folk til å bidra for å lage mer show.

Konsert for mange polske landsmenn

Hele bandet kjører rett på med et riff. Mellomspillet er roligere med prat mellom gitarist og bassist. Det kommer sydlige toner fra keyboard før bandet skifter til den rocka låta Lament. Her er det mye dynamikk og tonene minner om en vuggesang. Meller spiller gitarsolo og vi hører et litt klagende refreng.

Når Duda spør hvor mange i salen som er fra Oslo, andre steder i Norge eller Polen, viser det seg at det nesten er flere polakker i publikum enn Oslofolk. Han følger opp med vokalhvisking på låta Out Of Myself. Her får vi med oss drivende gitarriff og en intens vokal. Tidvis er det ingen pause mellom taktene i det ene riffet. Jeg lever meg tydeligvis såpass inn i det at jeg får følelsen av å miste pusten. Lyskastere settes på gitarist og keyboardist der sistnevnte fungerer som bass for gitaristen. Musikken er klangfull, litt som Dire Straits. Rytmen øker med hele bandet. Vi hører et bassriff og publikum slutter seg til takten.

Trivsel og tøys på scenen

Neste låt starter rolig med gitar, vokal og bass. Meller spiller en melodi på gitar og holder det gående mens vokal kommer på. Med fullt band blir det mer fart og fylde. Tonene fra keyboardist Lapai er tydeligere. Han spiller en klimprelyd som resten av bandet følger opp. Det blir allsang og publikum fortsetter sammen med gitarist Meller, selv om vokalisten synger videre. Mot slutten er det virkelig liv i Lapai.

Vi hører en rytme med boinklyd og en låt med mest bass og keyboard. Et crewmedlem på bakrommet finner noen trommestikker og spiller lufttrommer i takt med trommis Kozieradzki. Duda spiller bass som Burton i Metallica. Han driver melodien som også rytmisk toppes med Mellers gitarsolo og keyboardist Lapai som går agurk. Forøvrig må det også nevnes at Lapai stiller med en kul maskot på keyboardet.

Om progrock og pludring

I låta Guardian Angel bytter Duda til akustisk gitar. Han forteller om forskjellen på å lage progrocksanger og pludring i samme musikkstil. Riverside forsøker å spille melodier, men innrømmer at de forsvinner innimellom inn i pludring som ikke fører til noen fremdrift av sangen. «Or else we will burst in flames», spøker Duda. Han nevner Genesis sin Supper´s Ready som eksempel på hvordan de ikke vil høres ut. Bandet spiller en rolig og behagelig låt som er melodiøs og pludrefri.

Videre får vi høre en passe rolig låt med sang som etter to vers får mer trøkk med hele bandet. Publikum er i bevegelse og låta ender opp med tydelig bass. Duda og Meller holder en simultansolo og gir hverandre et high five. Neste låt er ganske rocka og veldig prog. Bass og gitarriff starter før det spilles en hvinende gitarsolo. Bandet holder trøkket oppe og mellomspillet med sang fører fort til allsang. Det ser ut til at bandet er fornøyd med kveldens publikum.

Fra røffe låter til ballader

Et lydteppe med én tone fyller hele rommet. Alle klapper i takt med trommene til Kozieradzki. Vokalisten synger og skaper en ekkoeffekt med pedaler. Plutselig endres låta til en mer rocka og røff stil med lange keyboardtoner. Etter litt sang fra Duda klapper publikum, men vokalisten ønsker enda mer liv og får naturligvis ønsket innfridd. Deretter overrasker Lapai og Meller ved å hoppe. Fra en røff avslutning går bandet over til en ballade, riktignok med trøkk og sang. Låta er fra bandets første album og etter en gitarsolo får vi høre en hardere versjon.

Til slutt serveres vi en svevende intro som kan minne om filmmusikk. Et gitarriff setter igang en ganske poppet låt. Etter ei god stund blir musikken litt mer rocka mot progmetall. Her er det mer fuzz enn vanlig for Riverside. Deretter kommer det to ekstranumre: Først en låt med funky start og progsynth som får selskap av publikum. Bandet stopper helt opp for å få nok klapp før de fortsetter. Videre spilles balladen River Down Below fra siste plate. En i crewet entrer scenen for å spille bass og Duda finner fram en akustisk gitar. Balladen er rolig og atmosfærisk med en gjentakende melodi.

Riverside stiller med mange nynnbare låter, men en stand-in gitarist er mer tilbaketrukket til fordel for bassen. Bandet får med seg fansen og gir dem mange riff og gode melodier.

Riverside @ Cosmopolite Scene 30.03.19: 7/10