Robert Moses & the Harmony Crusaders @ Krøsset

Det var en flott Americana-kveld når Robert Moses og hans korsfarere besøkte Krøsset.

Foto: Johannes Andersen

Robert Moses er en sanger, gitarist, og låtskriver fra Chicago. Han har  bodd i Oslo noen år, og har i løpet av denne perioden funnet seg noen norske musikere til bandet sitt Harmony Crusaders. De har utgitt to plater; debuten «Self-Developing Country» kom i 2013, og oppfølgeren «Plutonic Friends» fra i år er den som skal hedres med en releasekonsert i kveld.  Begge platene har fått bra mottakelse i forskjellige nettsteder og aviser, deriblant disharmoni.  Deres album fra 2018 er produsert av Anders Møller og Torgeir Waldemar, som også er med og spiller denne aftenen.

Det mer intime slaget

Jeg kommer akkurat inn på Krøsset når Robert Moses og bandet hans begynner med settet sitt. Oppvarmingsartist var Aleks Weiss, som jeg da ikke fikk sett. Krøsset er et utested som passer ganske fint til konserter som dette, det vil si konserter av det mer intime slaget. Lokalet er litt under halvfullt, med kanskje plass til 150 personer.

Første sang We Can Make Things Right er en slentrende akustisk countryvals med fin flerstemt sang. Flere av musikerne kommer på scenen til Water of Stone, en banjorocker det svinger bra av. Litt Cajun-musikk møter Jumping Jack Flash. På neste sang, Find out or Fit In, er slidegitaren framme. Gitarist Anders Hofstad Sørås gjør flere fine gitarsoloer i løpet av settet, uten å ta for mye plass. Bandet er samspilte, og teller åtte personer på det meste på scena i kveld.

Hyppige stemningsskifter

På Lost Lullaby har Malin Pettersen hovedvokalen, og synger en rolig fin smektende ballade med innlevelse. Den etterfølges av Rising From the Mud, og igjen er det et fulltallig band på scenen. Stemningen under sangen blir smått psykedelisk med noe bluesrock inntil. Orgelet til Ketil Kielland Lund har den fine varme lyden som Garth Hudson fra The Band pleier å ha. Neste sang er en småtung instrumental med det morsomme navnet Hipster Cripple, som høres litt ut som en blanding av Spiritualized og ZZ Top. Rytmeseksjonen bestående av Anders Møller, Glenn-Vidar Solheim og Alexander Lindbäck holder rytmene fint løpende her i samspill med de andre i bandet.

Take a Look at my Heart, Today er den andre av kun to sanger fra debutplata (Water of Stone var den første). De roer det hele ned igjen etter forrige spacerock-instrumental. På denne radiovennlige balladen foretar Malin Pettersen og Robert Moses en stafettøvelse, og bytter på å synge versene før de ender opp i søt tostemt sang sammen på slutten av sangen.

Messing og jam

Plutonic Friends, tittelkuttet fra andreskiva, er mer suggerende med sin indianeraktige messende «Hey,Hey,Hey» som går over i en spoken word-sekvens med en mer surrealistisk tekst. De to siste sangene, som også fungerer som ekstranumre, er Alive in the Flood og Sad Sad Sound of Goodbye. Spesielt den første av de to er strålende. Låten glir over i en fin Allman Brothers Band-inspirert jam, der alle de nevnte musikerne samt Torgeir Waldemar på rytmegitar får det til å svinge veldig bra på Krøsset.

Den andre av de to er en halvrolig countryrock-sang som kan minne litt om noe The Jayhawks kunne sunget. Den har heller ikke en så trist lyd som tittelen kan antyde, men har heller en litt småmunter melodi til å avslutte denne fine konserten her på Krøsset. Eneste minuset denne kvelden er at de gjerne kunne tatt noen flere sanger fra den fine førsteskiva deres. Men det er høyst tilgivelig, spesielt siden det var en releasekonsert.

Robert Moses & the Harmony Crusaders @ Krøsset: 8 / 10