Robyn på Øya 2019

Den store stjerna Robyn gir oss hit på hit med gode rytmer og en helt spesiell stemning.

Den svenske popdronningen Robyn står bak mange populære låter, og ga ut sitt første album allerede som sekstenåring. Nå har hun blitt førti,  og har gjennom årenes løp gitt oss hit på hit, blant annet sammen med Röyksopp. De ble nominert flere ganger til Spellemannsprisen, og i fjor vant hun Nordic Music Prize 2018.

Teppet faller og i bakgrunnen synger Robyn på «Send To Robin Immediately». Musikken er noe trolsk med blant annet fløytespill. Tempo trommes opp til gode rytmer og Robyn kommer fram. Det spilles synthriff og rytmene blir kjappere med mer eksotiske latino-beats, tydelig bass og svusjelyd. «Honey» synges passe rolig og har mye bass. Bjelleperkusjon spilles av ei trommisdame, noe jeg syns er kult. Musikken fortsetter videre til neste låt, «Destructible». Den har god bass og synthriff, og folk begynner allerede å synge med.

Kubjeller, dans og skravling

Videre hører vi den fengende låta «Hang With Me», til stor jubel fra publikum. Kubjelle holder koken gjennom hele låta og det blir allsang. Fjonge bjeller er fortsatt i fokus sammen med synth i «Beach2K20». Robyn leker med stemmen, bøyer seg ned på gulvet og smådanser. Bassen er dominerende før vi får servert seigere musikk med «Ever Again». Tittelen gjentas mye på vokal, også med koring. Bassriff og kubjeller spilles og vi hører igjen stemmelek. Publikum klapper til både lysdryss og musikalsk dryss på slutten.

«Be Mine!» er en av flere låter som publikum synger med på. Den lystige låten gir en følelse av romklang, og Robyn trekker ned nok et stoffstykke fra taket. Til småspilling med mest bass og synth får vi se en flink herredanser på scenen. Det varer en stund, men det blir dessverre for teatralsk for meg. I neste låt danser Robyn med denne mannen. Hun starter sangen fra bakdelen av scenen og kommer fram etter hvert. «Because It’s In The Music» er seig, og det er såpass lite liv at folk kjeder seg og begynner å skravle.

Fengende rytmer og en rørende pause i musikken

Tydelige rytmer fortsetter gjennom «Between The Lines». Latinorytmer med bjelle er tilbake og lekne synthtoner kommer til. Låta utvikler seg til klubbmusikk med synthriff og bass. Her passer både klapp og knips. Vi kan høre «spjoing»-lyder og danseren bak blir med Robyn på kryping ved scenekanten. Med «Love Is Free» blir det fengende rytmer og mer liv. Her er det både dans, trommer, bassriff og kubjelle. Samplelyder skaper stemning og rytmen holdes oppe i det «Don’t Fucking Tell me What To Do» spilles. Dette er en annen type låt med mer trøkk, nærmest som klubbmusikk å regne.

Følelsene er til å ta og føle på når det helt fra start i «Dancing On My Own» blir fullstendig allsang blant publikum. Alt stopper opp og vi ser Robyn pakke ansiktet inn med hendene. Hun blir helt satt ut og rørt. Etter svar fra publikum og et lite pusterom viser hun sin takknemlighet ved å klemme seg selv og retter en takk med hendene mot oss alle sammen. Vi synger videre på låta med tårer på kinnene og opplevelsen sitter så sterkt i at tårene kom tilbake nå også. Robyn er og blir en fantastisk artist.

Synth starter opp «Missing U» og vokal begynner sammen med bass. Vi hører samplelyder med et lynkjapt riff som gir en naturfølelse med bølgelyder. Videre spilles det bass og lange synthtoner. Siste låt ut er den populære og fartsfylte «Call Your Girlfriend». Folk synger med til vokal, bass og kubjelle. Volumet er høyt og musikken dras i ulike tempi. Noe dynamikk er det også. Synth har et mellomspill og det blir en del dansing på scenen.

God atmosfære og et uforglemmelig show

En lang synthtone holdes i forkant av ekstranumrene. Først ut er «With Every Heartbeat» med lette trommer og synth. Vi får endelig høre en trommesolo fra den kule dametrommisen og sammen med bass fyres låta opp. Robyn kommer inn på vokal og jentegjengen bak oss synger halvhjertet med når de forstår hvilken låt det er. Vi hører fine rytmer i bunnen og sakte fiolinstryk setter stemning til håndveiving blant publikum. Den gode atmosfæren opprettholdes med rolig sang i «Who Do You Love?» Bassen er tydelig, rytmen er lett og det spilles en del samplelyder og synthriff. Det hele avsluttes med et stort hav av lys fra mobiler som løftes i været blant publikum.

Robyn har et låtmateriale mange artister kan misunne henne for. Hun har en stødig vokal og sammen med sine dyktige musikere gir hun oss et show vi neppe vil glemme. Det er ingen tvil om at Robyn er en internasjonal stjerne. Hun viser seg som et varmt menneske og takker naturligvis publikum på svensk ved å fortelle at hun har hatt det så trivelig i kveld. Vi går ut i natten med godfølelsen inne og deilige rytmer i kroppen, vel fornøyd med en av årets største artister på Øya.