Rootsfestivalen 2022

Byfestival med mat og drikke, park og kunst. Og musikk.

Alle foto: Stein Roger Warholm

Festivalen midt i Norge, midt i byen og midt på sommeren. Fra sin spede begynnelse på den gamle tørrfiskbrygga har Rootsfestivalen vokst seg ut til å beslaglegge 6000 m2 av byområdet. Her fylles det opp med to scener, bord og benker, boder med mat, drikke, festivaleffekter, artistshop og en tankbil fra EC Dahls. Og etter hvert ca. 3000 daglige publikummere. Nytt av året er en etterlengtet utsmykning og kunst. Det lille parkområdet ved siden av hovedscenen har fått oppheng av både lys og bilder. I tillegg er det et lokale i storgata med kunstutstilling og filmvisning i musikkens tegn.

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/H1M1smJyAFA» title=»YouTube video player» frameborder=»0″ allow=»accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture» allowfullscreen></iframe]

Onsdag

Første dag av festivalen er som vanlig kun i teltet med gratismusikk. Denne scenen er et godt utstillingsvindu for diverse lokale og regionale helter. Noen i startgropa og noen godt etablerte, noen også med eget materiale. Det er et bredt publikum på disse ettermiddagene, alt fra småttiser med hørselsvern til eldre med høreapparat, med musikk for en varierende målgruppe. Et sulteforet festivalpublikum fylte teltet allerede til første band, møtt av hallovertene Bertil og Olav fra Publiners.

Eksempelvis av artister var Emma Wik, kjent fra The Voice. Purget er musikkskoleelever som har blitt voksne, avsluttet med «Free bird» til stående applaus. Alvilde Tilrem er datter av to etablerte musikere og skriver egne dype og inderlige tekster. 2022 er første gang hun har opptrådt og har tatt steg fra alene på piano til å samle et band, som på rootsen har sin andre opptreden. CSI er festivalens faste husduo fra Brønnøysund og Trondheim, som fyrer opp med klassikere fra hovedsakelig 70 og 80-tallet. Black Album Society er en sint vennegjengs hyllest til Metallicas klassiker fra 1991. Stearinlystrioen har blitt til en septett som ikke er redd for noe, selv ikke Sigrid.

Torsdag

I teltet denne dagen var blant annet Limboland og Gosse, som henholdsvis lefler med sin første studioinnspilling og er inne på nrkP3s «urørt anbefaler»-liste. LIVE-bandet fikk som siste band teltduken til å løfte seg.

Det er lite sjarmerende å snakke om været, men for en utendørsfestival vil det alltid være med på å sette stemningen. For innbitte musikkelskere er det av mindre betydning, men gjorde sitt til at selv band som kanadiske SAGA ikke fikk stappfylt plassen foran storscenen. Vår lokale Bautastein fikk æren av å åpne storscenen til allsang og jubel.

Etter SAGA steppet Rock ‘n’ Roll Retribution inn for svenske The Flower Kings som var rammet av flystreiken. Normalt hjemmehørende i teltet som lørdagsavslutning, fikk de endelig sitt største roots-ønske oppfylt om å komme på storscenen. Torsdagen ble avsluttet av et Dumdum Boys i storslag, til og med regnet holdt seg borte nesten hele konserten.

Fredag

Når Trond Horn, vår egen lokale Johnny Cash og en av stedets mest samlende artister spiller i teltet, fylles det opp nesten til det ubehagelige. Nå hadde han også med seg Træles mannskor på et par låter. Tett etterfulgt av Drunken Sailors fra Mosjøen med god Americana, inspirert av Old Crow Medicine Show. Teltet ble avsluttet av lokale musikkvenners solide gjennomføring av hele Dark Side of the Moon.

Smith & Tell var først ut på storscenen, en time med svensk «happy go lucky». Bokassa har tidligere varmet opp for Metallica og Lars Ulrich har uttalt at dette er et av hans favorittband. Tix var på scenen og innførte en litt sen russetid for et ungdommelig og hylende publikum, før Tungtvann rappet natten inn.

Lørdag

Årets familiekonsert var med eMMa. 13 år og langt mer enn «lillesøstra til Marcus & Martinus». Noen av de små fansene tendenserte oppførselen lik foreldrene 12 timer senere, høye på sukker, noe litt slepphendte og grinete til favorittartisten/-sangen begynner. Vaktene slapp å gripe inn.

I teltet var som vanlig for de siste årene Moondog Jam med sin sedvanlige fabelaktige gjengivelse av The Band, Bob, Van og Joni m.fl. Vorspielet ble komplettert med Rock ‘n’ Roll Retribution, for min del en bedre scene for dem med større åpenrom for covring og rølp enn på torsdagens storscene.

Trygve Skaug lagde en lun start i duskregnet på storscenen. Da han både spilte Brønnøysundsangen og røpet kjæreste fra byen var publikumsfrieriet komplett og fanskaren sikret. Skaar fikk miste fly, kjøre buss og betale 23 000 i taxi (sammen med bandet til Trygve Skaug) for å rekke konserten. Hun kom flagrende inn og opptrådte som et sprudlende fyrverkeri. Stavangerkameratene fortsatte festen med allsang. Kvelden – og festivalen ble avsluttet av CC Cowboys, selv ikke himmelske dråper og vestavind kunne sabotere den gode stemningen.