Shevils – Miracle of the Sun

Skarpt og hardtslående fjerdealbum fra Shevils.

Vurdering

Shevils – Miracle of the Sun: 5/6

Shevils er et hardcore-band fra Oslo bestående av Anders Voldrønning (vokal), Anders Emil Rønning (trommer), Johan M. Staxrud (bass) og Andreas A. Myrvold (gitar, vokal). Bandet ble formet i 2010, da Voldrønning (også kjent fra U-FOES) kjente behovet for et nytt band etter at Silence The Foe la inn årene.

Sist uke slapp bandet Miracle Of The Sun, som etterfølger de godt mottatte The Year Of The Fly (2011), Lost In Tartarus (2013), og The White Sea (2015). Lite tilsier at deres fjerde fullengder ikke vil møtes med samme entusiasme.

Stramt og disiplinert

Etter egne ord spiller Shevils «riff-basert hardcore med en skandinavisk og melodisk tvist». Dette er en dekkende beskrivelse det er lett å si seg enig i. Visst er det hardt og energisk, men det er samtidig musikk som bør kunne treffe lyttere godt utenfor undergrunnens dunkleste avkroker.

Dette kan dels tilskrives det melodiske aspektet, men minst like mye den stramme regien som gjennomsyrer skiva. Miracle of the Sun preges av disiplinerte låter med lite daukjøtt samt en hvass og fokusert produksjon som kler låtmaterialet veldig bra.  Låtene er fengende og jevnt over ukompliserte, med riff som berggrunn og med lettfordøyelige strukturer. Bandet låter veldig tight, og det er som alltid en glede å høre Voldrønning på vokal.

Sterke låter med egenart

Med utgangspunkt i denne effektive og lyttervennlige grunnformelen har Shevils satt sammen en samling sterke låter som har rikelig med egenart. Høydepunktene er mange, og det er slett ikke uten grunn at fem av sporene allerede har blitt utgitt som singler.

Musikalske referanser er det mange av. I et tidligere intervju med oss i disharmoni har Voldrønning namedroppet Frodus, Helmet, Shellac, Melvins, Nirvana, Selfmindead, Refused og Rage against the Machine som inspirasjonskilder for bandet. 90s-vibbene er gjentatte (og høyst velkomne) innslag gjennom Miracle of the Sun, og Refused-inspirasjonen er kanskje ekstra tydelig på «No More You», som er undertegnedes favoritt på albumet.

Røsker og svinger

Det er flere glansnumre som bør fremheves. Tittelsporet «Miracle of the Sun» er en dynamisk banger med en særdeles fin flow.  «Monsters on TV» har en eksponentielt voksende grandiositet og et fett perkussivt midtparti som minner om Baroness. «Scandinavian Death Star» har et hardtarbeidende trøkk og krydres med eksotiske riff i overgangene samt en illevarslende sisteakt. Det neppe tilfeldig titulerte sistesporet «It Never Ends» er et bunnsolid finalenummer med bestanddeler som kan minne om RATM og andre Tom Morello-prosjekter.

På en måte kunne jeg ønsket meg litt mer psykedeliske utskeielser og vågale låtstrukturer, men på den andre side er jeg ikke sikker på om det egentlig hadde hørt helt hjemme her.  Det hersker ingen tvil om at Shevils har lykkes meget godt med det de har ønsket å oppnå. Miracle of the Sun er et eksoterisk album som både røsker og svinger, levert av et høykompetent band og servert med en skarp produksjon som kontinuerlig understøtter både visjon og helhet. Anbefales!