Shining leverte full fest på John Dee

Vurdering

Shining live på John Dee 5/6

Spørsmålet om hva man egentlig kan forvente fra Shining live i 2022 hang lavt i luften på John Dee. Jørgen Munkeby og gutta trengte ikke lang tid på å overbevise samtlige publikummere om at det skulle bli høy stemning, brede smil og full fest på John Dee.

Shining startet som et eksperimentelt jazzband i 1999, men har skiftet ham mange ganger siden da. I dag vil jeg påstå at de er i et krysningspunkt mellom jazz, metall, prog og stadionrock. Deres søken etter å være i konstant endring har gjort at de stadig får nytt tilsig av tilhengere, og at noen også faller av. Bandet eksploderte på den norske scenen med albumet Blackjazz, og definerte med dette en ny sjanger. De neste tre skivene, Live Blackjazz, One One One, International Blackjazz Society bygget opp under denne sjangeren, men Jørgen Munkeby, bandets leder og eneste orginalmedlem, ønsket å ta bandet i en ny retning.

Fra blackjazz til stadionrock

Da deres seneste fullengder Animal ble sluppet i 2018, skapte det sjokkbølger blant fansen – meg selv inkludert. Paralleller ble trukket til Nickelback, Thirty Seconds to Mars, Muse med flere. Når det nå har gått noen år så har denne utgivelsen vist seg å være sterkere enn de fleste av oss tenkte da vi først lyttet til den.

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/4o12xtuw9b8pJjb8UpIzR9?utm_source=generator» width=»100%» height=»380″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

På Lørdag stod Shining på scenen på John Dee. Det ble både underholdende og tøft, og bandet sto på til de nærmest var utslitt. Setlisten bestod av 7 låter fra Animal, singlene «KMA» og «IDGAF», samt 6 låter fra blackjazz-katalogen. Starten og mellompartiet av konserten var preget av den nye retningen til bandet, og disse fungerte veldig godt live. Man skulle kanskje ikke tro at de nyeste låtene skulle fungere såpass godt sammen med det eldre materialet, men dette fungerte over all forventning.

Sømløst mellom sjangrene

At det funket, ble veldig klart mot slutten av konserten. I det Shining kjørte i gang «Fisheye» tok publikum av. Stemningen var i taket og når neste låt ut var «IDGAF» sang publikum med for full hals. Med denne låtmiksen fikk vi alle dekket våre musikalske behov denne kvelden og det eneste savnet var kanskje av den tredje av de nye singlene; «Slaughter». De store glisene rundt meg tydet på at det nok var jeg som savnet den mest.

Samtlige i publikum virket meget fornøyde. Og for de som trekker paralleller til Thirty Seconds to Mars må det understrekes at Shining er i en helt annen liga på konsertfronten enn hva Jared Leto og broren fikk til på Spektrum for noen få år tilbake. Shining er absolutt verdt å få med seg live!

Setlist:

«My Church»

«Last Day»

«Everything Dies»

«KMA»

«Hole In The Sky»

«Fight Song»

«When The Lights Go Out»

«Smash It Up»

«I Won’t Forget»

«The One Inside»

«Fisheye»

«IDGAF»

«Animal»

 

Ekstranummer:

«My Dying Drive»

«Madness»