Vurdering
Silya and The Bad Santas på Byscenen i Trondheim: 5/6 Frekkeste, og kanskje også morsomste? Det var en Silya Nymoen i storform som var på scenen på Byscenen i Trondheim torsdag kveld. Med seg hadde hun som vanlig sine «Bad Santas», en gjeng musikere som spiller på ulike instrumenter og som også har med tre blåsere. Lyden fra disse var rimelig massiv.
Vurdering
Silya and The Bad Santas på Byscenen i Trondheim: 5/6Silya startet det hele oppe fra balkongen, hvor vi plutselig så henne med en lyskaster på seg. Hun sang noe som var en «mashup», som startet med «From all of us to all of you» og som gikk over i «Christmas wrapping» av The Waitress.
Dette var en annerledes åpning enn den hun pleier å ha. Det vanlige er at hun stikker hodet frem i midten av sceneteppet. Dette teppet var ikke hengt opp denne kvelden. Jeg regner med at det er tett med konserter nå, samt ulike preferanser fra artistene.
Gode, gamle amerikanske julesanger
Du må til storbandene og julejazzen for å finne et noenlunde lignende utvalg av låter.
Hun startet med en Dean Martin-utgivelse, «A Marshmallow World.» Sangen er fra 1949 og er skrevet av Sigman/DeRose. Som enkelte andre julesanger er den i utgangspunktet ikke knyttet til høytiden. Dette med at marshmallows dekker bakken, er i ettertid blitt tolket som et lag med snø. Sangen er hentet fra Silyas juleplate, Happy Holidaze, utgitt i 2019. Hun serverte naturligvis flere sanger derfra i løpet av konserten.
Hun spilte så en sang av Sammy Davis Jr. «Sweet Gingerbread man», en sang som er filmmusikk fra 1970.
Etter dette kom kveldens første rolige låt. Den var både rolig, litt morsom og iørefallende. «Take Me Back to Toyland» er utgitt i 1955 av Nat King Cole. Dette relaterte Silya til barndomsminner og jul, selvfølgelig i en litt harselerende stil. Hun fulgte opp «i samme gata» med noe om julenissen. Deretter tok hun en Louis Armstrong-låt fra plata si, «’Zat You Santa Claus.»
Pauser og skifte av antrekk
Silya legger inn noen pauser for sin egen del. Da spiller bandet instrumentale låter mens divaen er ute og får på seg et nytt antrekk. Slik var det naturligvis også i går kveld. Hun kom inn igjen i en litt annen modus, og med et noe sint og fandenivoldsk ansiktsuttrykk fremførte hun nå «You’re a Mean One Mr. Grinch.» Denne er også fra juleplata hennes.
Hun hadde jo naturligvis glemt noe, og hun måtte ut og «bomme» en røyk. Hun kom så inn med både en røyk i et langt munnstykke og ellers et rimelig stort glass vin. Hun fremførte så en sang i stil med Las Vegas og Frank Sinatra. Det var «I will drink my wine» som han ga ut i 1971. Etter hvert styrtet hun nå dette vinglasset, men forklarte publikum lattermildt at det kanskje kunne være saft.
Både konsert, teater og show
Silya har visstnok også selv litt skuespillerbakgrunn.
Hun stiller med de forunderligste ansiktsuttrykk, og hun er også i stand til å variere disse ganske fort. Ellers spiller hun på en måte litt ulike karakterer i forhold til de sangene hun fremfører. Skiftene i antrekk underbygger dette. Hun startet til opplysning konserten med et kostyme som forestilte en innpakket julegave.
Det er likevel hennes musikalske ferdigheter som er viktigst her. Hun har en kraftig stemme som fungerer godt sammen akkompagnementet. I tillegg har hun en del rytmiske bevegelser som sitter sammen musikken. Det blir også litt tilnærmet dans innimellom. Ellers er det jo det frekke showet som dominerer.
Hun har en kraftig stemme som fungerer godt sammen akkompagnementet.
Så var det kjærligheten som sto i fokus. Silya hadde ordnet seg med ei utrolig lang fiskestang, og foran der hang det noe som angivelig skulle være en misteltein. Denne stanga klarte hun nå selvfølgelig å assosiere med en viss mannlig kroppsdel og showet med det. Ok, damen skulle fiske, «fiske» etter forelskede par i salen. Hun hadde ut snøret, og parene som fikk mistelteinen over seg, kysset ivrige i tur og orden😊) Låten som kom, var naturligvis «Kissin’ By the Misteltoe» fra juleplata hennes. Denne er først gitt ut i 1962 med Aretha Franklin.
Blanding av musikalske stilarter
Musikerne i «Bad Santas» er viktige i dette repertoaret av ulike sjangre. De bruker blåserne veldig mye, og arrangementene er både gode og sitter som spikret.
Swingjazzen fikk vi under «Pennies From Heaven», countryen på låten «Christmas Tree on Fire” og funken på en medley og på James Browns «Soulful Christmas.” Denne ga Silya ut på single i 2017.
Musikerne i «Bad Santas» er viktige i dette repertoaret av ulike sjangre. De bruker blåserne veldig mye, og arrangementene er både gode og sitter som spikret. Blåsen gir også gruppen et visst særpreg.
Avslutning
Silya and The Bad Santas avsluttet den offisielle konserten med en eldre sang av Eddy Arnold, «Christmas can’t Be Far Away.» Dette var også en nydelig sang.
Etter pausen ble det julerock. Dette var i form av en rocka versjon av den kjente julesangen «Frosty The Snowman» fra 1950. Over to timer var da kommet til ende, og folket gikk hjem glade og fornøyde. De hastet av gårde, for mange skulle tidlig opp på arbeid neste dag. Konserten startet kl 21, og det er kanskje litt sent til midtuke å være.
Vær den første til å kommentere