Silya & The Bad Santas – fortsatt årets frekkeste juleshow

Dette er ikke akkurat noen sakral høytidsstund, men samtidig er et ikke noe å ta anstøt av. Det er en lun og fin humor, og det er morsomt. Silya & The Bad Santas og deres årlige julekonsert på Byscenen er fortsatt en høydare.

Det er det femte året at Silya Nymoen gjester Trondheim med sin julekonsert. Jeg har vært på fire av dem. Selv om disse konsertene for så vidt er «skåret over samme lest», så inneholder de mye forskjellig og et variert program. Noen av sangene har hun tatt før på tidligere konserter, men totalt sett er det så mange sanger det er snakk om, at det er umulig å stille med bare nytt stoff.

Det må bli noe fra tidligere opptredener, og det har ikke noe å si. Det er stort sett bare vi journalister og skribenter som merker oss dette. Vi opererer med settlister for disse konsertene. Silya har ellers det å tenke på at det alltid er en del av publikummet som er der for første gang. Det er nok de færreste som har vært på alle konsertene.

Dette må hun også tenke på når det gjelder den verbale underholdningen. Den er også til dels brukt før, men det er vanskelig å finne på nye morsomme ting innenfor dette konseptet hvert eneste år. Det er et nytt år, nye folk og en ny konsert. Hun har noen nye ting som hun trekker frem i praten mellom sangene fra år til år, men noe av det teatralske har jeg sett før.

Repertoaret

Silya har definitivt funnet sin stil når det gjelder disse julekonsertene. Hun baserer seg på eldre amerikanske julesanger innen jazz- og storbandsjangeren. Disse kan være flere tiår gamle, og de kan være kjent med artister som ikke lever lenger. Jeg tenker da på Dean Martin, Frank Sinatra, Nat King Cole, Sammy Davis jr., Eddy Arnold, James Brown og Aretha Franklin.

Denne tidsepoken og dette repertoaret passer utmerket til Silya sin besetning. De er i alt åtte musikere, deriblant tre blåsere. Disse tre er særdeles aktive gjennom hele konserten. I en del av repertoaret dominerer de lydbildet. På andre sanger er det pianisten og gitaristen som har hovedrollen. De fikk også vist seg frem i går kveld. Gitaristen tok en fin jazzsolo. Dette er et profesjonelt orkester.

Selv om Silya bruker musikk laget av andre, så vil jeg si at hun og orkesteret setter sitt personlige preg på sangene. Det er mildt sagt noen utradisjonelle versjoner av kjente julepop-sanger de til tider varter opp med.

Silya holdt et innlegg om det å ha kjærlighetssorg og det å bli dumpet ved juletider. Orkesteret fulgte opp med en trist og tragisk seig versjon av Wham’s «Last Christmas». Jeg fikk nærmest en følelse av gammel østeuropeisk begravelsesmusikk. Blåserne fikk tonene til virkelig «å gråte». Ellers var det rocka versjoner av både insrumentalen «Nutrocker», «Rudolph the Rednosed Reindeer og avslutlningslåten «Frosty The Snowman».

Silya varierer mellom ulike sjangre. Det er både storbandjazz, pop, funk, soul og kanskje litt country. På sangen «He’s Stuck in The Chimney Again» ble det en laidback og jazzy rytme.

I pop/rock-segmentet fikk vi denne gangen også høre noe nytt, to sanger fra hennes nye album. Hun kom med en plate nå i september, og derfra fikk vi to virkelig bra låter, «Help is On My Way» og «Don’t Dim My Light». Her fikk Silya virkelig vist frem sin kraftige stemme og det store registeret sitt. Publikum responderte med stor applaus.

Sceneshow

Silya stilte i tre ulike antrekk i løpet av konserten. I pausene spilte orkesteret instrumentale låter mens «divaen» skiftet bekledning. Disse antrekkene var i tre ulike farger – rødt, grønt og gullfarget. Silya er i tillegg til å være sanger, også utdannet som danser. Hun har også noe skuespillererfaring. Dette vises når hun står oppe på podiet, både i de rytmiske bevegelsene og i mimikken. I julekonsert-sammenheng så vet jeg ikke av noen som har et tilsvarende opplegg.

Én seanse som går igjen i showet hennes hvert år, er denne lange stanga med en misteltein festet i. De som får den over hodet sitt, skal klemme, kysse og kline – alt ettersom. Først kom Silya med ei veldig lita stang. Denne kastet hun fra seg og ga beskjed om at den ikke var særlig lang. En snartenkt dame blant publikum responderte da øyeblikkelig: «Og det sa brura òg!» Det ble en temmelig lattermild og humoristisk stemning blant publikum.

I tillegg kom Silya ned i salen til publikum, og der marsjerte hun og blåserne gjennom lokalet mens de spilte og sang. Her var det med en tuba også. Slikt skaper variasjon.

Gutta på instrumentene var også med på ulike morsomheter. De hadde alle en stor kjærlighet på pinne under låten «Take Me Back To Toyland». Ellers gikk det i julenisseluer og hatter som de gjøglet litt med og noe morsom sang.

Flere publikummere nå

Jeg har som sagt fulgt dette julekonseptet i noen år nå. En gang var i nedstengingsperioden i 2020. Da var det 50 tilhørere. Det var naturligvis noen flere i fjor, men i år var det merkbart flere publikummere. Neste år tror jeg denne konserten vil bli utsolgt. Det var satt ut stoler til et sittende publikum. Det passet også til showet.

Denne opptredenen har satt seg nå. Ok, så er det litt «da capo» her og der, men forestillingen er likevel interessant og nyskapende. Det er et tett program og en sterk nerve i hele showet. Neste år kan det være litt mer nytt, men opplevelsen sto likevel til terningkast 5. Det var nok de fleste publikummerne enige i. De som ikke var enige, tror jeg ville gitt 6😊

Les også: Silya and The Bad Santas på Byscenen i Trondheim – Norges frekkeste juleshow og Forrykende juleshow med Silya & The Bad Santas på Byscenen i Trondheim.

Settlisten