Skambankt med sitt tiende studioalbum, TI

Hardtslående, minimalistisk og storslått ikke minst briljant er beskrivelsen av det tiende albumet TI fra Skambankt, som ble sluppet i dag 25. februar. Skambankt sitt nye album skuffer ihvertfall ikke.

Vurdering

Skambankt – TI 6/6

Det er utrolig digg å høre at bandet har tørket støv av vrengpedalene, elgitarene og forsterkerne. Akkurat som mange av oss liker bandet best. Når det er sagt var jo begge de forrige albumene veldig fine, selv om de var mye roligere. De slår bare ikke følelsen av å høre Skambankt i et hardere territorium.

På TI har ikke Skambankt gått helt bort fra det roligere og mer minimalistiske, men det slår mye hardere enn det har gjort på en god stund.

TI ble skapt i Ocean Sound Recordings på Giske i 2021. Det er produsert av Roar Nilsen og Terje Winterstø Røthing og mikst av Mike Hartung.

«TI» er gjennomgående briljant gjennomført

Albumets ti sanger starter det hele med en rett i fleisen låt hvor både elgitarene og trommene åpner i full fart. «Satan – det e du» setter et standpunkt for dette albumet og jeg blir nesten redd de starter det hele med en så god låt at resten bare vil skuffe, noe som heldigvis ikke skjer. Albumet består av høydepunkt etter høydepunkt. Lyrisk, vokal og spilt på Skambankts unike vis.

Om «Satan – det e du» sier Terje Winterstø Røthing følgende:

– «Alle skal få tro på det de vil, men folk må være greie. Folk som ikke er greie, liker vi ikke. Det finnes mennesker som bruker utspekulerte og kyniske metoder for å berike seg selv og sine nærmeste på bekostning av ensomme og sårbare medmennesker. Som representerer det motsatte av det de selv forkynner. Hvis helvetet de truer med faktisk eksisterer, går de selv en mørk evighet i møte. God bedring, eller god tur!»

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/WastB6EL5Go» title=»YouTube video player» frameborder=»0″ allow=»accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture» allowfullscreen></iframe]

Fortsetter å imponere

TI fortsetter å imponere både melodisk og lyrisk videre til «Faen ta, Amerika». Hva den handler om er ikke så lett å unngå å høre med tekstlinjenes brutale ærlighet. Det landet vi trodde på, som hadde alt, men som falt, Faen ta Amerika. Enda en låt som slår deg i trynet med deilige riff.

Skambankt har mye mer på lagret med den mer melankolske og roligere «Døde øyne», før tittelkuttet «Ti», sluppet som en dobbelsingel med albumets spor åtte «Tider» i januar. To helt forskjellige låter i takt og tema, men som likevel hører sammen. Fengslende melankoli i begge låtene, selv om «Ti» er mer hardtslående og riffdrevet enn den mer lyriske, nedtonede og vakre rockeballaden «Tider».

«Man har ingen empati med det perfekte, og vennskap knytter man heller med de som har lignende laster enn med de som har samme evner. Vi har et liv og en tid. Det finnes ingen glede i å måle seg selv opp mot alle andre, egen lykke finner du kun i deg selv».

Vi får bare solide låter, «Elefanten i rommer» med deilige riff etterfulgt av en roligere, men også typisk Skambankt «Ulver» før «De uenige», som vil få et hvert konsertlokale i fyr og flamme med sin gode dose rock og tekst som ber en få ut sin frustrasjon.

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/i2hx_ikjAd8″ title=»YouTube video player» frameborder=»0″ allow=»accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture» allowfullscreen></iframe]

Man merker at albumets spilletid nærmer seg over. Alt blir roligere. Etter «Tider», kommer «Plan A». Enda en av albumets rockeballader. Herligheten avsluttes med den aldeles vakre samtidig melankolske «Boomerang». «Ta et oppgjør med fortiden, kom deg opp på salen igjen», synger Terje med sin umiskjennelige vokal. Hvor vi også får et budskap mange riktignok har godt av etter alt man har vært gjennom.

TI avslutter vakkert, det er briljant gjennomfør med bare låter man gjerne hører flere, nei, mange ganger. Ikke et eneste spor som trekker karaktersettingen ned og ikke et eneste spor jeg ville vært foruten. Skambankt viser nok en gang, denne på sitt tiende album at de består blant Norges beste rockeband.

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/jG8HJhucKcY» title=»YouTube video player» frameborder=»0″ allow=»accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture» allowfullscreen></iframe]

Oppstod tilfeldig i 1994

«Skambankt som band oppstod ved en tilfeldighet i 1994. Et annet band hadde kansellert en spillejobb, og i løpet av noen få timer hadde det som straks skulle bli Skambankt skrevet ni låter som ble fremført samme kveld. Her ifra skulle det gå 10 år før bandet ga ut sitt selvtitulerte debutalbum i 2004, men nå skulle ballen begynne å rulle. Deres unike vri på melodisk og hardtslående, men også poetisk og meningsbærende rock traff en umiddelbar nerve hos norske lyttere og Skambankt vokste raskt».

Bandet tok en pause etter deres femte studioalbum, «Sirene» i 2014. Når de endelig var tilbake igjen i 2017 hadde de ikke mistet fanbasen de hadde skaffet seg. Å få Skambankt tilbake igjen var ingen skuffelse. Da de slapp «Horisonten Brenner» i 2018 fikk de mange gode kritikker og det bar på et lass spillejobber på Norges mange scener og festivaler.

Vi må jo håpe å få høre Skambankt rundt om de mange festivalene i år, men først er muligheten å se dem på våre mange fine scener landet vårt har å by på. Gå på konsert, dans, hopp og klem hverandre. Det er faktisk mulig nå.

 

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/0Nff8AzrIVAE431Q480hyS?utm_source=generator» width=»100%» height=»380″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]