Slowthai på Øya 2019

Det britiske hiphop-talentet Slowthai lager fest med bursdagssang, tvungen moshpit og veldig god stemning på Øyafestivalen den siste dagen.

Jeg har vært på mange Øya-konserter oppgjennom årene, men aldri som denne! Fra det ene klimakset til det andre. Med flere topper og høydepunkter gjennomgående fra start til slutt.

Rapperen Tyron Frampton, bedre kjent som Slowthai, er fra Northamptonshire ikke langt fra London og har en stil innen grime, dubstep og garage, med en innstilling og hint av punk. Nylig havnet han på på BBC sin liste over lovende artister som utgjør «the sound of 2019». I mai slapp han albumet Nothing Great About Britain, og anses som den nye store britiske innen hip-hop.

Et show for hukommelsen

Øya-publikumet og det norske publikum generelt blir ofte beskyldt for å være skravlete under konserter. I tillegg til å være stive som stokker og umulig å få i bevegelse. Et publikum som man må ta tak i og nærmest riste i for å få til å bevege seg mer. Dette «problemet» har Slowthai funnet løsningen på.

Fra begynnelsen, før første låt «Polaroid» dundrer ut, blir publikum dirigert dit Slowthai ønsker dem stående. Vi blir ofte spurt om vi er sjenerte og om vi er klare for å åpne døra. Han påpeker at livet er for kort til å være seriøs hele tiden, og gir oss gjentatte beskjeder om å komme nærmere. Publikum skjønner fort at det ikke er noen vei utenom.

Etter hvert utnevnes en i publikum til å stå i midten før Slowthai får resten til å løpe rundt han, mens mange av oss andre forsøker å forevige øyeblikket og hever mobilen i været. Overalt står folk glisende foran Vindfruen.

Bursdagssang, kake og tvungen moshpit

Slowthai tilbringer mye tid på å skravle og dirigerer publikum, noe som ofte blir irriterende, spesielt under festivalkonserter som er korte nok som de er. Tar tiden fra låtfremføringen. Dette må være første gang jeg ikke lar meg irritere, men heller trekker mye på smilebåndet, til tross for at alt stoppes mellom hver eneste låt.

Det er mange oppmøtte og underveis kommer det bare flere og flere strømmende. «- Vi må få med de på sidene også!«, ropes det fra scenen, før det hele sprer seg enda mer og den tvunget moshpitten brer seg lengre.

Dj-en, eller President the first, (som Slowthai kaller han) har visst bursdag, og får både kake og bursdagssang av Slowthai. Kaken kastes etter hvert mot publikum. President the first tar også en stor del av showet. Han trekker seg helt ned mot publikum, han leter etter sin «partner in crime» før dirigeringen fortsetter. Vi får en av de større moshpittene jeg har sett her på Øya.

Ingenting å utsette 

Når selve låtene fremføres får vi tilordnet moshpit og mye jubel blant publikum. Energien er skyhøy og folk synger med.

De hardtslående, dundrende beatsene setter seg langt inni magerota. Måten lyrikken kommer til uttrykk er bare helt rått. Noe publikum ser ut til å være helt enig med meg i. «Drug Dealer» mottar mange hyl, mens «Doorman» får koring fra folket før en gjest dras opp på scenen for å være med å rappe i «Inglorious». Gjesten briljerer sin del og setter også Slowthai litt ut av spill. Publikum drar seg nærmere og gir en kraftig applaus når gjesten går av scenen, før showet fortsetter.

Det er synd konserten varer så kort, for her kunne vi hatt det gøy mye lengre. Selv er jeg ikke bare overbevist om at dette er av de feteste rapperne for tiden, men også av de bedre til å få stive nordmenn i bevegelse en gråværsdag. Jeg har ingenting å utsette på noen av låtene som ble fremført i dag.

Slowthai har allerede skapt seg en stor fanskare her i Norge. Større blir den garantert!

Alle foto: Johannes Andersen