For første gang med disharmoni kommer vi til Parkteateret. En av Oslos hyggeligste konsertlokaler, som i kveld er fullstappet.
Foto: Sadan Ekdemir
Av de tre bandene som spiller på kveldens program, er det danske svart-metal prosjektet Myrkur og islendernes stolthet Sólstafir vi får med oss. Sist jeg så Sólstafir var når de spilte på Vulkan for to år siden, noe som var en velsmakende opplevelse. Den gang tenkte jeg at scenen var for stor til mengde publikum. Ble ikke intimt nok. En tanke jeg ikke satt igjen med etter kveldens konsert.
Nydelig vokal, teit show
Når jeg først sjekket ut Amalie Bruns prosjekt Myrkur, var det noe særegent over det som jeg likte. Se musikkvideoen av låta Ulvinde for eksempel. Liker lyden av vokalen og miksingen av de ulike sjangrene. Var derfor spent på hvordan denne blandingen av stemningsfull black metal og folketonene ville bli live. Noe jeg tydeligvis ikke var alene om, da lokalet allerede nærmer seg fullt.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/M9cNZQIzShc» frameborder=»0″ gesture=»media» allow=»encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″]
Hun har en nydelig vokal og drar så absolutt et tydelig fornøyd publikum. Dessverre gikk ikke dette helt igjennom for min del. Synes det ble for mye fokus på kropp. Hvit gjennomsiktig kjole, flagrende i vinden, i kjent Monroe stil. Stjeler musikkopplevelsen. Ble for mye fokus på show at hun surret til trommingen, som i utgangspunktet kunne blitt mye bedre livemessig.
Sólstafir redder kvelden
Heldigvis fikk kvelden en omvending når Sólstafir kommer på scenen. Med sin unike blanding av metal, klassisk rock/hardrock, vakre melodier og psykedeliske momenter, mikset med stemning som skaper bilder fra landet de kommer fra, Island. Ikke minst smaken av saltvann og duften av vulkaner. Et lydbilde man bare ikke kan få nok av.
I vår slapp Sólstafir sitt sjette studioalbum «Berdreyminn», på labelen Season of Mist. Hvor alle tekstene synges på islandsk. Albumet møtte strålende kritikker over det hele og det ikke uten grunn. De har igjen sluppet en perle.
Helt fra begynnelsen er publikum engasjerte og storfornøyde. Drives nesten til vanvidd. Bandet mottar rop og applaus fra alle kanter. Stemningen er varm og god. Noe bandet mottar gladelig og gjengir med godhet. Ekte kjærlighet fra begge kanter.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/4nkljmJVLxg» frameborder=»0″ gesture=»media» allow=»encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″]
Vakker komposisjon og nydelige arrangementer. Alt fra scenen går rett inn i hjertet og alle låter mottas med glede. Ótta, Lágnætti, Fjara og Hula og jeg kan fortsette å ramse opp en etter en godlåt. Drivende riff som fører oss langt langt avsted. Vokalist Aðalbjörn «Addi» Tryggvason synger med ekte innlevelse og følelser. Han går ut mot publikum og hilser på folk hele tiden.
Hvor viktig det er å hjelpe de som trenger hjelp.
Vanligvis snakker de ikke om lyrikken i sangene men før Bláfjall, påpekes viktigheten rundt å hjelpe andre. Om depresjoner og mørket. Dop på gata og unge som mister sin kamp, hvor noen også tenker selvmord. Hvor viktig det er å hjelpe de som trenger hjelp.
Jeg har forsøkt å finne en grunn til å ikke ende med toppscore her, men det er ikkeno som trekker. Siste konsert før jul, perfekt for min del.
Sólstafir – Parkteateret 10/10
Vær den første til å kommentere