Det er lørdag 18. august og jeg sliter med beslutningen om å gå eller ikke. Orker jeg festival i dag?
Etter litt frem og tilbake samt pågående minner fra fjorårets festival, klarer jeg å bestemme meg. Dette kan jeg jo ikke gå glipp av.
Foto: David Dundas
Uglesett musikkfelt
Sitter på trikken mot Ekeberg Kulturpark. De gode minnene fra Sommerøya 17 strømmer på. Musikken, kunsten og så klart debattene i Knowledge programmet, som satte Oslos Klubbliv på dagsorden. Hvor det igjen ble tydeliggjort hvor diskriminert enkle sjangere i musikkfeltet føler seg.
Sommerøya jobber hardt mot stemplet techno og housemusikken har.
Sommerøya jobber hardt mot stemplet techno og housemusikken har. De er tydelige på sin nulltoleranse for narkotika og godtar det strengeste festivalinnslippet jeg noen gang har vært med på. Eller, jo. På festivalen i fjor. Selv føler jeg meg strippet når vakten går gjennom alle tingene mine. Åpner lommeboken, sjekker alle krinker og kroker. For å være sikker at deltakere ikke har med noe ulovlig. En rutine alle må gjennom.
Sommerøyas niende år på rad
I år ble Sommerøya arrangert for niende gang på rad og det kunne de annonsere med rekordsalg av biletter. De startet på Langøyene, og har vært flere andre steder før de i år ordnet kontrakt med Ekebergparken. Ligger i luften at det blir arrangert på samme sted neste år, noe som er perfekt. Spesielt etter årets opplevelse.
Sommerøya 18 er løftet på toppen av Oslo og har nådd et helt nytt nivå. Helt uavhengig, som de alltid har vært.
Selv med fjorårets påpekinger og brobygging får de fortsatt ingen støtte av Kulturfond. Selv om de antakeligvis er innenfor kravene. De bidrar med å plassere nasjonal samt internasjonal elektronisk klubbmusikk på kartet. De er faktisk Scandinavias største innenfor sin sjanger. Festivalen har så god annerkjennelse at folk kommer tilreisende fra flere land.
DJ Mag som leses av millioner av mennesker, med 2.4 millioner følgere på Facebook, og som anses som et av verdens største magasiner innen elektronisk musikk. Tok turen i fjor.
I år var både Mixmag og Deep House Amsterdam til stedet.
Kunsten
Akkurat som i fjor satser festivalen på et kunstprogram, med mål om å kommunisere mellom kunst og deltaker. Noe de har har klart helt utmerket også i år.
Med ti forskjellige kunstprosjekter. Film, skulptur, installasjoner og performances. «Photogeny of a contextualization for a new revolution (2017)», av kunstnerduoen Babrikova & de Carmen. De har brukt 5.000 grønne avfallsposer som er funnet i Oslo.
I tillegg har du Kjersti Austdal og Marte Dahl sin «Invocation of elation». «En interaktiv installasjon bestående av syv «skydansere» plassert i en stor ring. Inspirert av gammel heksekraft. Hvor man tenner stearinlys utsmykket med symboler for å kaste en forbannelse, ønsker skydanserne å gjøre det samme. Disse ønsker imidlertid å kaste en god forbannelse over publikum, og skape positive vibber blant de dansede festivaldeltakerne«. Hentet fra Subjekt.no som har kommentert kunsten ytterligere.
Motsetningen fra i fjor har festivalen valgt å fokusere mest på musikken, og det gjør de helt rett i. Knowledge var lærerikt og viktig for programmet i fjor. På årets Sommerøya har vi mer enn nok med å sjonglere mellom scenene og få med oss det spennende programmet.
Sommerøya 18 – Artister
To scener. Main stage og Techno stage. Et program med store anerkjente artister, samt noen mindre og fremadkommende. På hovedscenen var lyden dessverre litt for lav, så med vinden ble den ikke helt optimal. I teltet derimot ble lyden mer fullstendig, så undertegnede fikk mer ut av det som foregikk der.
Etter å ha fått inn alle venner gjennom det strenge innslippet, er vi endelig klare for å starte dagen. Først ut for vår del er DJ, longboard og fallskjermhopperen Karolinski, som tidligere slapp musikkvideo til låta Basic Frequency. Hvor hun valgte å bruke film fra landslaget i fallskjermhopping.
Det er dessverre litt lunkent oppmøte så tidlig på dagen. Noe artisten selv ikke bryr seg så mye om. Det vi får er behagelig og god dub techno. Perfekt å starte denne deilige festivaldagen med.
Vi går videre til et av høydepunktene, årets Hardware Megajam i technoteltet. Hvor tretti artister fra hele Norge jammer sammen med litt forskjellig elektronisk utstyr. Legger spesielt merke til Amund Doseth Bjorli, som har medbrakt gameboyen sin akkurat som i fjor.
Jeg kjenner på anger og irritasjon over at jeg ikke kom meg hit før.
Neste ut er tilbake på Main Stage med Be Svendsen. Først nå begynner festivalen å fylle seg opp. Tydelig at dette er et trekkplaster for flere. Foran scenen danses det for fult.
Les også anmeldelsen av Be Svendsen
Runther – fet soundmaking
Det ligger an til å bli en litt skikkelig vakker kveld dette. Det regner ikke lengre, folk er bare blide og fulle av kjærlighet, men ølkøen irriterende lang og treig. Står alt for få i baren. Det er for få kømuligheter og folk til å håndtere øltørste gjester. Noe festivalen etter hvert forsøker å løse med å putte inn både Sommerøyas presseansvarlig og selveste festivalsjefen.
Samtidig som Be Svendsen spiller sitt Dj sett på hovedscenen, spiller Runther i teltet. Psychedelisk og til nå det hardeste. Utrolig fet soundmaking. Musikken når det motakelige publikum, som setter teltet i bevegelse.
Selv er jeg så fornøyd med det jeg få servert at jeg neasten føler meg mettet. Vi går videre til DJ Koze, som viser hvorfor han kalles kongen av remixer (i følge vår anmelder av konserten). Før kveldens -for min del aller største høydepunkt. ANNA!
Les også anmeldelsen av DJ Koze
ANNA
Barcelona-baserte ANNA forvandler technoen til noe magisk. Jeg nyter alt med hele meg og ser de rundt meg ikke har det så aller værst de heller.
Jeg valgte technoscenen over hovedscenen denne gang, selv om jeg mest sansynlig også burde sjekket Nastia. DJ-settet til ANNA varer i to timer. Tid som ikke merkes. For når hun avslutter skulle i allefall jeg ønsket at hun hadde spilt i minst to timer til. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle nyte et DJ sett så mye, men det klarte ANNA og mer enn det.
[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/Up67slBkyRs» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe]
For andre år på rad har jeg deltatt på Sommerøya. En festival fylt med kjærlighet og pågangsmot, på den måten få kan måle seg med. En festival uten et kaos av sjangerblanding. En festival med musikk til klubbmusikklikerne samt andre nysgjerrige.
Er det en festival jeg virkelig står i RESPEKT for, så er det denne festivalen. Alt de gjør, jobber mot og for. Det er fantastisk å se hvor mye mot de som driver faktisk har.
Jeg er Sommerøyafrelst.
Vi ses garantert også neste år! På Sommerøya den 16. og 17. august 2019.
Vær den første til å kommentere