Tvers over Operaen i Oslo, på idylliske SALT Arena ble helgen 18.-19. august en storsuksess for elektronikamiljøet. Disharmoni dro til Sommerøya lørdagen, og lærte et helt lass om festivalens sjangerfokus.
Foto: David Dundas
Sommerøya er en norsk nisjefestival som går i dybden på kunst og elektronisk klubbmusikk. Festivalen har holdt på siden 2010 hvor den ble avholdt på Langøyene i Oslofjorden før den i 2013 drev inn mot land og til Sukkerbiten rett foran Den Norske Opera.
Festival drevet av ildsjeler
Alt er bygget opp av ildsjeler som har strevet seg oppover for å klare det de får til i dag. En festival som kan tilby den norske scenen elektronika på en større arena enn det klubbmiljøet normalt har kapasitet til. Sommerøya har i tillegg til sin betraktelige god lineup, (noe festivalens besøkende er svært fornøyde med), sitt eget knowledge program.
Avslappet og svært hyggelig festivalsjef
Vi tar en prat med festivalsjefen Anton Solberg for å lære litt mer om Sommerøya. Han har nettopp blitt stukket med nåler av festivalens egen akupunktør og er i ganske så avslappet humør.
─Hva er Sommerøyas bakgrunn
─ Vi var en vennegjeng som var glad i å spille musikk. Vi spilte plater selv og tenkte at nå skulle vi gjøre en kul greie. Ideen kom på et nachspiel. Først startet vi utpå Langøyene i 2010. Siden har det bare ballet på seg.
─ Fant ut at Langøyene ble for vanskelig på grunn av logistikken ut dit. Derfor flyttet vi inn til land. Ambisjonene og pågangsmotet var det ingenting å si på, men realiteten kom inne etter hvert og vi ble til en byfestival.
Sommerøya har vært på Langøyene, Sukkerbiten, Kontrasjæret og nå på SALT Arena.
─ Vi skal være her i år og neste år, så håper vi på Middelalderparken i 2019. Føler at vi har en naturlig vekst. At vi har startet som amatører og gått lange veier til å bli profesjonelle. Er blitt ganske rutinerte og etablerte.
Vår fotograf var tilstede i 2010 og fikk med seg åpningen av festivalen for å se Ugress. Han hadde teltområdet rett ved gjerdet, som blåste ned opptil flere ganger.
─ Gjerdene blåste ned på første sangen til Ugress, mimrer Anton.
Fremmer norske artister
Festivalen har alltid dratt et lass gode artister og for hvert år blir det bare bedre og bedre bookinger.
─ I Norge kan vi egentlig bare booke opp til en kapasitet på 500 pers på vanlige klubber sånn som Blå. Over det må man på scener som Sentrum Scene eller Rockefeller og der passer ikke klubbmusikken inn. Så når vi kan ta inn artister som kan spille og som koster så mye at de egentlig ikke kan spille i Oslo utenom en stor venue, gjør at vi har funnet vår identitet.
Når en artist koster over hundre tusen, kan ikke klubbene booke artistene, men det kan Sommerøya. Det bidrar til at de kan tilby den norske scenen aktuelle og store artister, noe som er viktig for å holde scenen levende og utviklet.
─ Vi prøver å fronte norske artister ved å nevne de like høyt som de internasjonale. Vi er nok ledene på det i Norge og har et ansvar i det mandatet. I går var det en norsk som avsluttet innendørs sammen med den største utenlandske.
Music Art Knowlede
Det er synd at de ikke får støtte fra steder som kulturrådet, noe Anton tror går på mangelfull kunnskap. Derfor har festivalen invitert dem på debattpanel i dag sammen med Music Norway, byrådssekretæren for næring her i Oslo og andre arrangører. De forsøkte også å få med politiet siden det har vært litt heksejakt den siste tiden, men de ville ikke stille.
─ Vi føler at det er litt av vårt ansvar å fasiliterer for sånne ting. Derfor slagordet vårt som vi implementerer litt i år som det kommer mer av neste år er Music Art Knowlede sånn at det blir en sånn helhetspakke for publikum.
Jeg håper tiden er moden for at Kulturrådet og litt sånn finere finkultur aksepterer musikken mer som en musikksjanger.
Festivalen har et greit samarbeidet med politi og myndigheter, som var med i går og er med i dag.
─ Vi har sluppet å betale for dem så langt, men regner med at vi må betale for å ha dem her senere. Noe som er helt greit.
Anton mener at myndighetene henger litt igjen fra 90-tallet da dette var en slags opprørskultur. Nå er det blitt sånn at du ikke ville kjent igjen en som klubber, siden de ser så vanlige ut. Så det er ikke like mye av den samme opprørskulturen lengre.
Mangel på kunnskap nasjonalt
─ Musikerne er de mest hardtarbeidende og seriøse som finnes kontra mange andre pop, rock og rølpete hardrock. Elektronika artistene er veldig seriøse, så jeg håper tiden er moden for at Kulturrådet og litt sånn finere finkultur aksepterer musikken mer som en musikksjanger og anerkjenner festivalen i seg selv ved å gi den offentlig støtte.
Når man er i den nisjegreiene så finnes det så mange forskjellige undersjangere. Kan ha luftige eller monoton techno.
─ Vi prøver å ha hele lydbildet og så skal vi ha kvinneandel, old school og nykommere. Hele den pakka til sammen blir festivalprogrammet. Føler vi har funnet en oppskrift som skaper en tydelig identitet.
Internasjonalt er festivalen blitt veldig stor. De har besøk av et av verdens største magasiner, men kulturetaten og de andre vet de ikke hva dette er for noe.
─ De tenker kanskje at vi er en gjeng usb folk som presser ut og spiller andres musikk.
─Kunsten på festivalen hvorfor har dere dratt den med dere?
─ Vi ønsker jo egentlig å ha en campingfestival også ble det en ny festival for å klare å starte den autentiske festivalfølelsen, som ofte er på campingfestivaler. Ønsket å ha med noe mer enn bare musikk og øl. For å utfordre og inspirere publikum. Kunst er viktig. Nede ved Europa er det vanlig med mer underholdning, men vi synes kunsten er bra. Tror også publikum liker det.
Skog og skipshavari midt i byen
Mathilda Bjorkne er en av kunstnerne som har fått opp sin installasjon på plassen. Hun jobber for det meste alltid med totalinstallasjon, en form hvor man lar seg omgis helt av kunsten.
─ Jeg har et militærtelt hvor skogen er dratt inn til byen. Inni teltet er det en skog hvor jeg har en performance. Jeg er der for å være en større del av kunsten, ikke bare se på, men i møte med meg. Alle sansene skal påvirkes.
Jobber mye med mytologier, fortellinger, sagaer, minner og hvordan de forandres for hver gang man minnes. Til slutt blir det på en måte en myte eller en saga. Når vi dør blir vi jo bare husket av de som møtte oss. Så da overgår man til en form for en myte, for det finnes ikke noen bevis på at du har levd.
Det er bygget videre på et prosjekt jeg har hatt før som er en lydskulptur som heter När klockan står stilla, tickar tiden på…
Midt på festivalområdet står det en båtinstallasjon laget av Vilde Von Krogh og Louise Evensen. Vilde spurte Louise om hun kunne tenke seg å bygge noe med henne rett før hun ble invitert til Sommerøya.
─ Vi hadde lyst til å si noe uten å brøle det på en måte, men en havarert båt med kofferter, små barnevogner og sånn kan man jo lett lese inn i en situasjon i dag, som overhode ikke er god. I og med at dette er en technofestival har vi kjørt på med low tech utstyr. Med disse gamle skrivemaskinene og telefonene. Et sted begynte dette på en måte. Vi har forsøkt å gjøre dette veldig lekent samtidig skrekkelig alvorlig. Kan også være litt Noas ark feeling med noen av dyrene vi puttet inn, syndefloden i disse Ragnarok aktige tider. Håper vi har fått favnet såpass at enhver publikumer kan få lese inn akkurat hva de vil.
Nisjesjangerne oppmot den store kulturen
Sommerøya mener de har et ansvar å gi folk den kunnskapen de trenger for å forstå den elektroniske musikken, og har derfor samlet en bukett mennesker for å snakke om elektroniske musikkens fremtid. Hva skal egentlig til for at den elektroniske musikken får støtte på lik linje som de andre sjangrene i musikken.
Kulturrådet har et sekretariat hvor Agnes Kropelien leder og forbereder saker for de som deler ut penger. Kulturrådet deler ut 1,4 milliarder i året og hennes avdeling forvalter så mye som 360 millioner kroner. Music Norway deler også ut penger, men ingen av dem har gitt Sommerøya støtte.
Einar Idsøe Eidsvåg, prosjektleder for Music Norway, har et mandat som skal hjelpe norsk musikk ut i verden, sier at han opplever at arrangører på det elektroniske feltet må bli flinkere til å søke, og at det faktisk er mange muligheter.
En utfordring
Tore Gjerdrum fra elektronikaduoen Ost & Kjex utfordrer både Music Norway og Kulturrådet. Han blir spurt hvilken musikk han mener ikke bør glemmes, og svarer at han er opptatt av lik respekt for sjanger og uttrykk.
Rett før debatten skummet Tore gjennom det siste årets tildelinger fra Kulturrådet, og ser at det er lite som gis til elektronisk musikk. I hvert fall til den delen av sjangeren han kjenner. Noen har fått støtte, men det er ofte de som har litt krysset utgivelser. Den delen av elektronikaen som også er inni indie eller popleiren. Ingenting på de rene rendyrket elektroniske uttrykkene.
Elektronikk er ikke kommet for å forsvinne og mye av musikalsk utvikling vil ligge her
Det underligger veldig mye potensiale i den elektroniske musikken forklarer Tore. Mange norske aktører og produsenter, reiser og spiller i utlandet i dag. De drar inn friske penger til skattekassa rett og slett og burde med fordel godt kunne mottatt mer støtte.
Artistene som får støtte er ofte godt etablerte norske artister og store kommersielle aktører som sitter på omtrent nitti tusen til plateinnspilling. Han mener det er mye bedre å anvende penger og investere i en unggutt som sitter på gutterommet og som har potensiale å nå verden over, enn godt etablerte norske artister. Disse bandene gjør gode penger på konsertmarkedet allerede og trenger kanskje ikke disse støttepengene like mye.
Elektronikk er ikke kommet for å forsvinne og mye av musikalsk utvikling vil ligge her. Et felt Tore mener kulturrådet burde få øynene mer opp for. De små aktørene som kan virke bittesmå i Norge er plutselig ganske store aktører i for eksempel Tyskland og nedover kontinentet.
Få søkere
Einar fra Music Norway ser at i den urbane og elektroniske sjangeren er det ikke så mange som søker, og hvis de søker er ikke søknadene så sterke. De kan ikke pelme penger etter folk, dessverre. Man må sette seg ned å skrive søknadene. Det urbane, hip hop og elektronika anses fortsatt som undergrunn selv om musikken er veldig populær.
De som driver med musikk som jazz kjenner til systemet inn og ut. De søker om reisetilskudd og promotilskudd, og får ofre støtte. Mandatet legger også til rette for eksport av norsk musikk hvor de har nydelige løsninger og tiltak for å få norsk musikk ut i verden. Så kan man også søke Kulturrådet etter støtte om å turnere. Mange av disse klarer faktisk å få fullfinansiert turneen før de drar på tur. Kaka er der. Vi må bare finne ut hvordan vi deler den.
De som mottar søknader må også vite at elektronikabransjen ikke har de tunge fagfolkene bak seg
Tore Gjerdrum skyter inn og påpeker at sjangerne indie, rock, pop og jazz ofte får hjelp med søknadsskriving gjennom management og bookingagenter, folk som jobber med dette daglig. Elektronikafeltet er ikke profesjonalisert på samme måte her i Norge. Det mangler et apparat. I Tyskland er dette gjennomproffesjonalisert, noe vi ikke helt har klart i Norge enda. De som mottar søknader må også vite at elektronikabransjen ikke har de tunge fagfolkene bak seg, som kan hjelpe til med sånne ting. Det er jo noe miljøet trenger hjelp til også.
De gode søknadene
Agnes fra kulturrådet sier at de 360 millionene er musikkfeltets penger og skal dekke hele den næringskjeden. Alt fra produksjonsfeltet til turnemidler. De prioriterer ingen sjangere over andre, så det er åpent for å søke. Men det er de gode søknadene som kommer gjennom. Det er et ganske stort press på de forskjellige ordningene, så visse krav til søknaden ligger der.
En god søknad er når den kunstneriske delen av søknaden er godt begrunnet. I all hovedsak er det det det går på. Kulturrådet får søknader av elektronikafeltet innen både kategorifeltet og festivaler. Hun mener det skorter litt på kvalitet over tid. Festivalstøtten er en ganske vanskelig ordning å komme inn på. Det er beinhard konkurranse.
Sommerøya har satt seg godt inn i søknaden og har akkurat den utviklingen Kulturrådet ønsker, sier Agnes. Gått fra å være en forsøksvirksomhet til å bli en godt etablert festival. Men så er det sånn at det er ikke fagadministrasjonen, ikke hun og hennes kolleger som avgjør hvilket prosjekt som skal få støtte.
Det er snakk om fire fagutvalg som har det siste avgjørende ordet. Et kollegium som diskuterer kvalitet. Det er også viktig å vite at de sitter og representerer musikkfeltet i all sin bredde, og skiftes ut hvert annet år, noe hun presiserer som er et godt tips. Folk som sitter i disse utvalgene er eksperter på deres musikkfelt. Nå skal de bytte utvalgene for 2018. Hun mener det samme som Einar at det er lett å gå til jazz og folkemusikken, siden de er godt organiserte sjangre. Så er det litt sånn med fingrene i luften på hvem de skal velge i elektronikafeltet. Det må gjøres en ekstra grundig jobb, gå ut i enkeltmiljøer som eksempelvis Sommerøya og høre om noen ønsker å sitte til utvalg.
Organisasjoner
Det finnes mange organisasjoner, men noen sliter med å få medlemskap. Oslo World Music Festival kan for eksempel lett bli medlem av jazzforum, sier Einar før han går over på den elektronisk musikken sånn som Sommerøya kan melde seg inn i en organisasjon som jazzforum. Siden det også er elementer av folkemusikk så skulle det ikke forundre han om folkOrg også skulle ta det med. Sånn han ser organisasjoner innenfor de sjangerspesifikke tingene, er jazzforum de beste med gode avtaler. Meld dere inn der for da får dere ganske mye med på kjøpet, og du kan lære av de beste søknadsskriverne Norge har, sier han.
Dette er ikke akkurat det som Tore og hans artistkollegaer ønsker å ha det, siden det underligger en opprørsk «gjør det selv holdning», spesielt i den elektroniske musikkbransjen, sånn som han kjenner den. Med å ha illegale fester for eksempel, når myndighetene sier at en ikke får lov til å danse til 03.00, så lager man en illegal fest og danser til 06.00. Lager plateselskap selv og er vant med å stå på egne ben. Det er jo kanskje de vanskeligste menneskene å få til å sette seg ned i et forum å ha en konversasjon med myndigheter og skrive saklig søknader og sånn. Kan være litt vanskelig der også.
Folk på festivalen
Disharmoni fikk dessverre ikke med hele debatten da vi måtte gå å sjekke ut mer musikk og snakke med publikum.
─ Hvorfor er dere her?
─Det er fordi det er technostemning noe det sjeldent er i Oslo, kun her for technoen, sier Benjamin Hystad.
─ Elsker musikken, menneskene og alt som er rundt her, svarer Christer Nilsen glad.
─ Hva er de fem beste tingene med Sommerøya?
Christer: DJ Granbar, DJ Granbar, DJ Granbar, DJ Granbar og DJ Granbar.
Benjamin: DJ Granbar, folka, ikke været, location og Stephan Bozin.
─ Hva er du her for i dag?
─ Jeg jobber som akupunktør og har satt opp en liten klinikk. Har behandlet artister backstage samtidig som jeg fått god lyd og digg musikk inn fra høyre. Skulle gjerne sett Rødhåd, men det rekker jeg dessverre ikke i dag, sier Martin Mathisen.
─ Hva er de fem beste tingene med Sommerøya?
─ Smørblide folk, fantastisk location, dundrede musikk, henda i været og hæla i taket.
─Hvorfor er du her?
─ For å høre på musikken selvfølgelig. Bra location og gode bookinger med noen av mine favorittartister, som jeg aldri har sett i Norge før. KiNK som spilte fredagen, har jeg sett to ganger i utlandet og er noe av det beste jeg har sett før. I dag skal jeg se Anja Schneider og ei venninne av meg som skal spille, svarer Kristina Skogås.
─Hvorfor er du her?
─ Jeg deltok nettopp på jammen hvor det var 32 utøvere med forskjellige synther, trommemaskiner og den slags. Vi har improvisert i to timer og er kanskje den kuleste tingen jeg har vært med på musikalsk. Har spilt i en del band og sånn, men så mange har jeg aldri spilt med. At det i det heletatt gikk an å koordinere så godt som det ble gjort er helt sykt. Vi var delt inn i åtte på bass, åtte på trommer, åtte på lyd og pad, åtte på effekter og droner og så var det en mikser per gruppe og en overordna mikser som fadet inn og ut etter som hvem som gjorde interessante ting. Selv spilte jeg på gameboyen min og syntes det var veldig veldig gøy. Brukte en kassett som heter nanoloopmono som er veldig fleksibel og som jeg kan gjøre mye forskjellig med, sier Amund Doseth Bjorli.
Vinner av Sommerøyas konkurranse
Sommerøya hadde en DJ konkurranse med radioprogrammet Pils & Plater der du kunne levere inn miks og den som vant fikk spille.
Årets vinnere var Stian Pedersen og Frank Jægtvik.
─Vi var vel de eneste som leverte inn back to back. Det vil si at vi spiller annenhver låt. Av 52 bidrag ble det valgt fem som juryen skulle stemme over. Vi vant med over halvparten av stemmene og fikk spille på hovedscenen først i dag. Det viktigste for oss her er ikke selve spillinga, men all PR vi har fått i løpet av konkurransen. Kjæresten min Cathrine Vik jobber med internett og promotering. Hun har peiling på hva som funker. Hun har virkelig jobbet for å reklamere for oss. Uten henne hadde vi ikke fått så mye PR og alt dette hadde ikke gått.
─ Jeg har spilt mange år i Trondheim på diverse steder. Vi har spilt sammen hjemme i stua mi fra seks til åtte år. Hvor vi viser hverandre musikk og mikser plater. Vi har holdt på lenge jeg i snart 20 år og Frank i 15.
─Hva skal dere se i dag?
─ Anja Schneider og Rødhåd. Rødhåd som er en veldig kjent DJ fra Tyskland spiller veldig hard og dyp techno.
─ Sommerøya har fått en utrolig bra lineup her midt i Oslo. Festivalen har holdt på i åtte år og bare blitt bedre og bedre, og større og større.
https://soundcloud.com/pnaits/sommeroya
Vær den første til å kommentere