Spilleglade MT Hammed albumdebuterer etter 35 år

– Vår tilhørighet til et alternativt miljø hvor musikk, politikk og opprør var hovedingredienser, gjorde at spesielt ska appellerte til oss. Det var flust av hardcore- og punkband i Norge på den tiden, men ingen spilte ska med full blåserekke. Ska gjorde at vi kunne spille happy, dansbar musikk med opprørske tekster. Det passet vår livsstil og det var fortsatt innafor! Ordene tilhører Oslos skaveteraner MT Hammed som endelig har albumdebutert etter 35 års eksistens med et selvtitulert album  på Fucking North Pole Records etter nærmere 35 års eksistens.

Fullengderen til veteranene fra  Oslo østs  frodige musikkscene byr  på jovial og livlig musikk full av sosialt engasjement  og livsglede. Antirasisme, rusliberalisme, gode vibrasjoner og skankende rytmer i skjønn forening.  Musikk man blir glad av å høre. Musikk man blir bevisst av å høre og musikk man vil danse til. I dette intervjuet  med disharmoni kan du lære dem bedre å kjenne.

Kan dere først fortelle de som ikke kjenner dere allerede, hvem og hva er MT Hammed i norsk musikkliv?

– MT Hammed er et norsk ska-band fra Oslo som ble grunnlagt i kjelleren på ungdomskulturhuset Blitz i 1989. Bandet regnes som et av norges første ska-band og var pådrivere under den store ska-bølgen i Norge på begynnelsen av 90-tallet. Vi spilte med de store ska-legendene som kom til landet, som The Specials, Bad Manners og Desmond Dekker. MT Hammed er et band med medlemmer av ulik etnisk bakgrunn hvor anti-rasisme står sterkt i fokus. Tekstene synges på norsk, engelsk, italiensk og amharisk. Beatet varierer fra uptempo ska til roots reggae, med en punka snert og en aldri så liten sirkusfaktor. Låtene handler om kjærlighet, politikk, fest og triviell hverdag. MT Hammed, med sitt høye antall bandmedlemmer, er en institusjon i seg selv i Oslos undergrunn og i norsk musikkhistorie.

Fortell litt  om bandets stiftelse og  bakgrunnen for bandnavnet.

– Det hele startet med at Sef Foyn samlet en gjeng amatørmusikere i miljøet rundt Café Blitz som hadde et felles ønske om å spille ska. Vår første trommis var Mohammed Tahibi med initialene MT. Han hadde teipet MOHAMMED med elektrikerteip på stortromma, og siden O-en var firkanta var det noen som kødda litt med å flytte på teipbitene, og plutselig hadde bandet et navn: MT Hammed. Ikke alle har vært like fornøyde med det navnet opp igjennom årene, vi kunne kanskje hatt ett litt mer ska-aktig navn, men det er uaktuelt å forandre på det nå, etter at vi har holdt koken så lenge.

Hvorfor ska?

– Fordi det var enkelt og samtidig uttrykksfullt. Vår tilhørighet til et alternativt miljø hvor musikk, politikk og opprør var hovedingredienser, gjorde at spesielt ska appellerte til oss. Det var flust av hardcore- og punkband i Norge på den tiden, men ingen spilte ska med full blåserekke. Ska gjorde at vi kunne spille happy, dansbar musikk med opprørske tekster. Det passet vår livsstil og det var fortsatt innafor!

Når begynte dere å synge og spille og hva får dere uttrykt på denne måten?

– De fleste av oss har sunget og spilt siden vi var barn. Noen av oss har gått i skolekorps, på musikkskoler og har tatt pianotimer. Gjennom musikken får vi utløp for de fleste følelser og meninger. Vi har for eksempel en låt på debutskiva som er laget for å hevne en fryktelig dårlig venn, «Pharaohs Revenge». På neste skive vil vi ha med en låt som handler om å ta steget ut av en depresjon, «Tikk takk».

Hva er ska for dere?

– Ska er den ultimate dansemusikken, stemningsskapende med rom for hverdagslige fortellinger, humor, alvor, ironi og absurditeter, og dette er vi gode på. Skabeatet og tempoet i musikken får folk til å danse, selv om tekstene ofte kan være dønn seriøse. Vårt neste album kommer til å ha et litt tøffere og hardere uttrykk. Noen av tekstene er mer seriøse, men beatet er fortsatt uptempo ska.

Kan dere si litt om hverandres musikalske styrker og roller i MT Hammed?

Lamberto Barbatano Santini – vokal

– Lamberto har en karakteristisk stemme som er med på å definere MT Hammeds særegne sound. Han er flerspråklig og en av bandets låtskrivere. Big papa, bandets eldste og mest samlende kraft. Lambertos afrikanske opphav skinner godt igjennom i MT Hammed, og han plukker gjerne opp ett og annet rytmeinstrument på scenen.

Julie Dikvold – orgel/vokal

– Originalmedlem og bandets organist siden oppstarten, ble tvunget til å spille orgel i bandet av Sef Foyn: «Vi vet du har tatt pianotimer så du har ikke noe valg!» Julie har rollen som primus motor og boss i dagens MT Hammed, og er ansvarlig for booking, webdesign og utgivelse av album. Julie har fått rollen som vokalist på MT Hammeds råeste låter, i kul kontrast til Lambertos myke vokal. Hun er også komponist og tekstforfatter til flere av MT Hammeds uptempo ska-låter. I tillegg har hun påbegynt MT Hammeds Memoarer, som vil ta for seg alle de morsomme og absurde historiene som har oppstått rundt bandet opp igjennom årene.

Kim-Robin Bruenech Kjærstad – trommer

– Dedikert og kreativ ska-trommis med bakgrunn fra skate- og skapunkband, som ikke gir seg før alt er perfekt. Det unike samarbeidet mellom Adrians bass og Kim-Robins trommer er bandets ryggrad. Kim-Robin korer på låtene og har god oversikt over alle elementene i bandet.

Adrian Du Monceau – bass

– Bandets kapellmester og eminente bassist. Han har sammen med Julie Dikvold vært pådriver og ansvarlig for utgivelsen av debutalbumet. Adrian er settliste-sjef og har stålkontroll på bandet på scena. Sammen med trommis Kim-Robin er han en del av det stabile fundamentet i dagens MT Hammed. Adrian debuterer som låtskriver på MT Hammeds neste album.

Kim A Modalsli – perkusjonist

– Låtingeniør og kreativt musikkgeni. Hjernen bak bandets reggae-låter. Kim var tidligere bandets gitarist og har egentlig pappaperm på ubestemt tid. Stepper inn som perkusjonist, korist og keyboardist på de konsertene han ikke klarer å holde seg unna.

Mathias Oredam – gitar

– Yngstemann og sistemann inn. Mathias er en energisk sologitarist fra blueskolen, som uredd har kastet seg inn i ska- og reggae-verdenen. Han har fått knallhard skankeopplæring og funnet sin plass som gitarist i bandet.

Bjørnar Nørstebø – gitar

– Potetkongen fra dalstrøka innafor, en melodiøs og stødig korist og krydder-gitarist. Bjørnar er også en flink forvalter av bandets styre og har alltid en dad-joke på lur.

Filip Brekke Steigedal – Trombone

– Full trøkk trombonist! Skammer seg ikke over å svinge det største hornet. Stadig frampå med nye musikalske idéer som er med på å dra bandet til nye høyder.

Sef Foyn – Saksofon

– Originalmedlem og MT Hammeds grunnlegger. Julie og Lambertos læremester. Sef er den som har innehatt flest posisjoner i bandet. Han har tidligere vært bandets bassist og gitarist, og fungerer nå som korist og saksofonist. Sef er en levende legende, og sannsynligvis den musikeren som har hatt størst innflytelse på ska-miljøet i Oslo.

Petter Lien – Trompet

– Blåser fletta av de fleste, også på trikk, buss eller nesoddbåt på vei hjem fra gig, hvor låta «Tequila» sitter løst i hornet. En av de unge, drivende dyktige musikerne som bandet er så heldig å få smykke seg med.

Dr Erik  gjester på låten «Tørketid». Fortell litt om ham og hans bidrag.

–«Tørketid» blei til i ei Moelven-brakke i skogen på Nesodden. Det var i første fase av pandemien, og desperate sjeler søkte seg sammen. Norges første gangsterrapper Dr. Erik hadde tatt turen innom, og bidro på låta med sin rap. Dr Erik er en gammel kjenning av bandets originalmedlemmer og var mye tilstede i Blitzkjelleren under oppstarten av MT Hammed. Dr Erik er best kjent for sin hit: «Det eneste jeg vil er å ha det fett», som er gjort enda mer kjent av Lars Vaular og Broiler.

Hvorfor har det tatt nesten 35 år før dere  platedebuterer?

– Å, du skal vite at vi har prøvd å platedebutere tidligere. Vi slapp 7-tommeren «Why» på Siri Rekkårdz i 1997, og bidro med låta «Misfortune» på samle-CD-en til Røde Kors Internasjonale senter, «Patchwork» i 1994. Låta «Skabaluba» er også gitt ut digitalt tidligere. Det å gå i studio og spille inn sine egne låter krever først og fremst penger. Mange bandmedlemmer krever mer innspillingstid i studio og flere instrumenter i mixen, som igjen krever mer penger. Og minst like viktig er et disiplinert, konsentrert og dedikert mannskap. Og den konstellasjonen skulle det altså ta 35 år før vi kom fram til. MT Hammeds største akilleshæl har alltid vært antallet bandmedlemmer. Vi har aldri hatt færre enn åtte medlemmer, og dess flere musikere jo mere søl. Vi har vært i studio mange ganger, men har altså ikke greid å gjennomføre en albumutgivelse før nå. Men – vi gir oss aldri –  er et av våre slagord, og vi er i full gang med å lage låter til vårt neste album.

Hva er den viktigste forskjellen mellom dagens line up og tidligere besetninger?

– Vi har helt klart et mer dedikert mannskap nå enn tidligere. Alle drar i samme retning og folk er trygge på hverandre og gjør hverandre bedre. Det er ingen i bandet som ønsker at de heller hadde blitt skuespiller, lydtekniker, visesanger eller bluesgitarist…eller…eh?

Jeg har nå laget noen stikkord som  jeg vil at dere skal si litt om hva betyr for dere og hva de kan si om MT Hammed.

Fest

– I og med at ska har dansbare rytmer er partyfaktoren høy. Våre liveopptredener har som mål å dra flest mulig publikummere ut på dansegulvet. Noe som ved sitte-arrangementene under covid kunne by på problemer for de aller ivrigste skankerne.

Skabaluba

– «Skabaluba» er skrevet av Julie Dikvold i 2012. Låta er en hyllest til folk som har slutta i bandet, samtidig som den handler om fest, skaparty, skabaluba og baluba ska. For det er jo det ska er: Full baluba! «Skabaluba» har på en måte blitt et slagord og en signaturlåt for oss. Låta ble utgitt første gang på digitale strømmetjenester i 2014. Vi valgte å spille den inn på nytt i 2020 med dagens besetning, og den er med på den digitale utgivelsen av albumet. Vi fikk dessverre ikke plass til den på vinylen.

Dans

– Det skal danses og skankes på våre konserter!

Blåsere

– Blåserne har siden starten vært en drivende del av MT Hammeds besetning. Blåserne er med på å gi den trøkken i riffene som trengs for å få det til å høres skikkelig tøft ut! Det var blåserekka som skilte oss fra andre norske skaband ved oppstarten, og det er dette som gjør oss til et fullskala skaband!

Orgel

– Siden organisten i MT Hammed har vært med siden starten, har orgelet fortsatt en plass i bandet. Organisten skanker i off-beat og har en litt annen tilnærming til ska enn mange av de andre norske ska-organistene. Noe som er med på å gi MT Hammed sitt særpreg.

Gamlebyen

– Gamlebyen og bydel Gamle Oslo var tilholdssted for punkere og alternative folk på slutten av 80-tallet. Det var boligmangel i Oslo, samtidig som leiligheter sto tomme. Da flytta vi bare inn. Og selvsagt dro vi med oss musikken fra den alternative scena vi vanka i. Undergrunnskulturen i Oslo fikk godt fotfeste her. Den gamle Aftenposten-bygningen Borgen, var var av en av mange kultur arenaer i bydelen på 90-tallet. Det var også Harrys Hangar, Pitbullklubben, De Klares Parti, Trafosenteret, Gal, Råkkern, Jazzrampa, Kampen Verksted, og nå Gsf. Det var alt fra øvingslokaler, atelierer, konsertscener og kampsportklubber til jøglerverksted og illegale nattklubber. Bydelen levde sitt eget liv under radaren for resten av samfunnet.

Hasj-romantisering og ska eller reggae

– Ettersom ska har rom for historiefortelling fra hverdagen, og hasj er en naturlig del av manges hverdag, føles det riktig for oss som band å ha det på vår agenda. Vi føler ikke at vi romantiserer eller reklamerer for hasj på noen måte, men vi snakker om det akkurat som vi snakker om alt mulig annet. Politisk ståsted og egne meninger vil alltid skinne igjennom i en tekst. Det er sånn det skal være.

Sosiale kommentarer

– Som sagt, politikk og egne meninger. Det er ikke til å komme bort fra at det finnes en viss politisk undertone i flere av tekstene våre. Vi snakker om vold, rasisme og rusmidler, så klart vi legger inn et par sosiale punchlines her og der.

Enkelhet

– Less is more. Ska skal spilles enkelt og føles lett og dansbart, selv om det er full trøkk. Hvert instrument skal ikke utbroderes. Musikken skal ha luft, man trenger ikke å fylle alle tomrom med lyd. Det er ikke hvert enkelt bandmedlems briljans som er viktig, men samspillet og hvordan vi utfyller hverandre i musikken.

Flerspråklighet

– For at flest mulig skal føle tilhørighet til vår musikk, bruker vi de språkene vi har tilgjengelig i bandet i tekstene våre. Vår vokalist er født i Etiopia av en etiopisk far og indisk mor. Han kom som flyktning til Italia på 70-tallet og på 80-tallet endte han opp i Oslo. Vi har tekster på amharisk, italiensk, engelsk, norsk og så krydrer vi med svenske gloser. Vår bassist har bodd halve livet i Stockholm, så det er helt innafor.

Rytme

– Ska beat er off-beat, på etterslag. Rytmen er selve drivkraften i ska.

Prince  Buster

– Opphavsmann til en av våre aller første coverlåter «Rough rider.»

Skatalites

– En stor inspirasjonskilde for de fleste skaband. MT Hammed har hatt «Latin Goes Ska», «Guns of Navarone» og «Bridge View» på repertoaret.

Desmond Dekker

– Lørdag 11. juni 1994 var vi support på Sentrum Scene for The King of Ska, Desmond Dekker. Den heroinrøykende legenden delte villig sin tequila og sine musikalske tips med oss. «When you can whistle the song, then you know it», sa han, og ba oss samtidig om å skaffe oss en ny perkusjonist. Det gjorde vi.

The Specials

– Første gang vi var supportband for The Specials var på 90-tallet, vi husker hverken tid eller sted, men vi var stylet og fluffet fra topp til tå og fikk skryt for å være det beste bandet den kvelden. Det var kanskje ikke så rart, for The Specials hadde bare halvparten av sine originalmedlemmer med seg. Mandag 27. februar var vi nok en gang supportband for The Specials. Denne gangen på Rebecca West. Fullt hus var det i alle fall denne mandagen.

Calypso

– MT Hammed har tidligere hatt et godt knippe jamaikanske coverlåter på repertoaret. Blant annet den tradisjonelle calypsolåta «Big Bamboo» av ukjent opphav som først ble innspilt av Duke of Iron i 1950, og Sir Lancelots «Shame and scandal in the family» fra 1944. Calypso er den grunnleggende stilarten i ska som definerer både tekstene og dansbarheten. Dagens MT Hammed foretrekker først og fremst å presentere eget materiell, men du risikerer fortsatt å få servert en og annen jamaikansk sviske på våre konserter.

Punk og Blitz

– Bandets originalmedlemmer møttes i miljøet rundt ungdomskulturhuset Blitz på slutten av 80-tallet og utover 90-tallet. Sef Foyn spilte i punkbandet Seppo Goes to Holocaust, og flere andre band med tilknytning til punken. Vi var vel punkere, ja, men punken hadde også rom for ska. Det ble spilt skapunk, oi og det antirasistiske skinheadsmiljøet(S.H.A.R.P.) vokste frem. Musikalsk har Blitz hatt stor betydning for alle i MT Hammed. Bandet støtter fortsatt opp om Blitz og vår forrige konsert der var i september med reggaebandet Manna.

Reggae

– Reggae hadde sitt utspring fra ska. Det sies at det var en ekstremt varm sommer på Jamaica i 1966 som gjorde at reggaen utviklet seg. Folk orket ikke danse så fort i varmen. Toots & the Maytals plukket opp ordet raggedy (brukt om en raggete og rufsete person) i låta «Do the reggay» og innførte med dette begrepet reggae. Bob Marley var ambassadøren som gjorde reggaen verdenskjent. MT Hammed spiller både ska og reggae, og lager sine egne reggaelåter. Vi har siden 90-tallet vært en del av den norske reggaefamilien rundt Irie Darlings og Manna.

Jørn Christensen har produsert bandet og vært lydtekniker. Fortell litt om det valget og om hvordan dere har samarbeidet.

– Jørn Christensen har hatt en stor plass mange MT Hammedisters hjerter på grunn av DePress og skiva Block to Block. Valget falt på Jørn Christensen fordi han var tekniker og produsent på Norsk Råkk skiva «Helgardert», hvor Adrian spiller gitar. Og heldigvis for oss, var dette noe Jørn hadde tid og lyst til! Vi dro ut til Røed Gård Studio på Jeløya hvor Jørn og CC Cowboys har sitt øvingslokale. Der spilte vi inn komp, gitarer og blås. Vokal og koringer ble lagt på i Jørns hjemmestudio i «tempelet» på Smedstad. Helt til slutt hadde vi en liten session med perkusjon i Nachville Studio på Hausmania.

Fortell litt om plateselskapet deres, Fucking North Pole Records.

– Kongen av alternative skiver, Robert Dyrnes, og hans plateselskap Fucking North Pole Records, var et helt naturlig valg for oss. Og vi er selvsagt superhappy for at han likte det han hørte og nappa på. En viss betydning hadde det kanskje for Robert at han følte at sirkelen ble sluttet ved å gi ut MT Hammeds debutalbum 35 år etter at vi startet opp som band, 25 år etter at han startet FNPR med visjon om å utgi norske ska og skapunkband.