Spira – Var det verdt det?

I tillegg til å være dagens kalenderluke i adventskalenderen vår, har Spira nylig også sluppet plate. Albumet Var det verdt det? kom i slutten av oktober, og er artistens tredje album. Utgivelsen er i samarbeid med MTG Music og Idunsfella studios.

Var det verdt det? handler om at vi har store talenter i alle deler av landet vårt, men at totningene kanskje ikke har fått nok oppmerksomhet til å vise hva de kan. Dette er gjort uten at målet skal være hverken å synes synd på seg selv, eller å dra andre ned i søla. Dette handler om å løfte frem talenter vi kanskje ikke setter nok pris på.

Fra hjertet og fra utkanten

Albumet åpner med tittellåta, som setter spørsmålstegn ved det hele. «Var det verdt det» har ikke så mange ulike tekstlinjer, og påpeker med det hva det store spørsmålet egentlig er. Vi får kanskje ikke svar på dette i løpet av sangen, men dette er også noe av det flotte. Spira har jobbet med musikk siden han var 13, og har heller ikke selv funnet svaret. Det vi derimot er sikre på, et at musikken kommer fra hjertet.

Andrelåt “Ville bare høre” handler om det å rappe på dialekt, og hvordan dette kan skremme vekk noen fans med fremmede ord og uttrykk. Eller som han sier selv i låta: «dialekt og skumle fremne ord». Med seg på denne låta har Spira fått Joddski og Jan Steigen, som tidligere var aktive med den nordnorske hiphop-gruppen Tungtvann og som for øvrig regnes av undertegnede som noen av de største innen dialektrap.

Mens «Ville bare høre» er en låt om å rappe på dialekt, er den ikke den eneste som handler om dette med egen identiet. Albumets siste låt heter i likhet med artisten selv «Steffen Falch», og handler om at selv om man vet hvem man er, vet man ikke nødvendigvis hvem man er. Vi finner også glimt av dette i andre låter på plata. «Ser du meg» forteller om hvordan andres inntrykk av deg og din tilværelse ikke nødvendigvis passer med sannheten. Låtas refreng kommer med linja «Alle står og ser på, ser du meg», som også hinter til at dette å bli sett på, ikke er det samme som å bli sett.

Definitivt verdt det

At dette er en mann som har laget musikk i mange år er lett å høre. Plata og musikken har en tydelig kjærlighet til håndverket i seg. Vi finner en tydelig bredde i musikken, som gjør at dette ikke er en plate man blir lei av med det første.

Vi finner rolige og personlige låter som «Akkurat da», og samtidig energiske, men fortsatt personlige spor som «Meg Sjøl» (hvor blant andre Captain Poon fra Gluecifer medvirker). Mens «Akkurat da» er gjort akustisk med bare vokal og gitar, er «Meg Sjøl» et spor med stor bredde i instrumentene; her finner vi alt fra trommer og bassgitar, til elektriske synther. Tidligere nevnte «Steffen Falch» ligger derimot i mellom disse, og minner i lydbildet mer om det man forbinder med amerikansk hiphop. Her er vokalen det eneste det settes fokus på, mens synther og trommer ligger mer i bakgrunnen for å løfte det hele.

«Ville bare høre», «Helt Propell» og «Den mest ensomme dagen» har i løpet av året kommet ut som singler, mens resten er helt nye sanger. Dette gjør at de av oss som har snublet over noen av singlene eller Spiras tidligere musikk finner mye kjent. Samtidig vil materialet fortsatt være nytt og ferskt for alle. I tillegg til de nevnt over, finner vi flere store navn med på albumet, som Anton Ruud, Tommy Manboy, Ronni Le Tekrø (fra TNT) og Kjartan Hestehagen. Alt i alt kan denne plata oppsummeres med et «Ja, det var verdt det».