Spydeberg Rock fyller ti år og det måtte feires, selv om det det må sies at i en stakket stund prøvde værgudene relativ hardt å sette et stor demper på festen. Det greide de heldigvis ikke. Etter to års ventetid skulle det mer til enn duskregn for å stoppe en line-up som absolutt er et tiårsjubileum verdig.
Rockegutta hadde slått på stortromma med verdige artister, kjente som ukjente, og med både konfetti og pyro ble det stas fra første akkord til siste sceneskifte. Dette her er stas, helt personlig og med de lokale aktørene på banen, er det flott det de fikk til i år.
Dette er en skikkelig good-feelin-festival der en lett kan nyte forfriskninger både for hørsel og smaksorganer. Personlig gledet jeg meg til å besøke Spydeberg Rockfestival, fordi atmosfæren er så god, det er høy stemning. I år fikk man faktisk muligheten til å kunne trekke seg litt tilbake og nyte et måltid, i den tonen at det faktisk var mulig å konversere.
God blanding av kjent og ukjent
Det som gir meg mye på en festival er at de har artister og band ofte er noe ukjente (iallefall for meg). Fredagen bød på begge deler. Rednex er jo kjent for noen, men kanskje litt ukjent for andre, men du verden for en underholdning. På lik linje som Cocktailslippers, som kanskje var kveldens høydare for meg, dette var et fantastisk band.
Vi fikk Vidar Villa og Chris Holsten, som begynte sin turné i Spydeberg. Oslo Ess var der, og de skuffer aldri. Hagle har jo blitt relativ populære med rap og fokus på rægging og bygda. Smalltown Tommy og Heimveg var absolutt interessante opplevelser som gjorde hele kvelden perfekt.
Her er bilder fra festivalens første dag. Alle bilder: Hans Martin Høydahl
Vær den første til å kommentere