Ståle Storløkken: Søkende Kirkeorgelspill

Foto: Promobilde
«— Utforskning av ulike måter å benytte et instrument har vært og er et av mine hovedfokus i mitt kunstneriske virke. Det å søke etter både mulige og «umulige» lyder i et instrument. Og forsøke å finne lyder/spillemåter som er litt eller helt utenfor allfarveien, samtidig som man også ikke glemmer hva som er særpreget til instrumentet», forteller Ståle Storløkken som slapp albumet Ghost Caravan på Hubro tidligere i år.

Pedaler, piper og lydrørene i Steinkjer kirke skaper en spesiell stemning gjennom sin søkende utforskning av pipeorgelets muligheter både immanent og på tvers av hvordan man er vant med å høre det ærverdige instrumentet. Improvisert, spontant, abstrakt, bitonal og tritonal, eksperimentell, mekanisk og småskummel, men også melodisk, konkret og nesten sakral og utenomjordisk i partier.

Ståle Storløkken forteller om et hjem hvor en kunne høre alt fra Frank Zappa og Bo Diddley til gammeldans, ønskekonserten, Aage Samuelsen og Bjøro Håland. Videre legger han ut om hvordan han lot seg inspirere av sin far til å begynne å spille orgel, og hvordan brødrene pushet ham på enmusikalsk utferd i rocken og bluesens verden, det store kicket det ga å høre Ytre Suløens Jazzensemble på Molde Jazz, om tidligere erfararinger som kirkeorganist og hvordan Keith Jarrett sporet ham til å splle inn en plate med kirkens pipeorgler.

Når og hvordan oppdaget du musikk og hva gjorde deg så lidenskapelig opptatt av den?

– Mitt første møte med levende musikk var når jeg var ca. 5-6 år og min far spilte julesanger på elektronisk orgel (husorgel). Ble veldig fasinert av dette instrumentet som laget lyd når man trykte på noe. Også har jeg to eldre brødre (Vidar og Magne) som er veldig opptatt av musikk og som har betydd veldig mye for min egen interesse og opptatthet av musikkens univers

Hvilken musikk var du omgitt og opptatt av under oppveksten

– Mitt første møte med levende musikk var når jeg var ca. 5-6 år og min far spilte julesanger på elektronisk orgel (husorgel).

– Det var veldig variert! Jeg har jo nevnt julesanger på husorgel. Ellers var det mye blues og rock gjennom mine brødre (Muddy Waters, Bo Diddley, The Rolling Stones, Beatles, Frank Zappa etc. etc.) og ikke minst ønskekonserten, gammeldans, Aage Samuelsen og Bjøro Håland gjennom min mor. Og etterhvert klassisk når jeg begynte å spille piano. Så du kan si det var et bredt spekter…

Når begynte du selv å spille musikk og hva fikk du utløp for gjennom denne måten å uttrykke seg på?

– Jeg startet med å gå på orgelkurs når jeg var 9 år (inspirert av far). Der hadde jeg bl.a. Gudrun Toftelien som lærer. Etterhvert begynte jeg å bli interessert i piano og startet og ta timer på dette fra jeg var ca. 12 år. Da var det mest klassisk det gikk i, men med endel blues-jamming med brødrene mine (spesielt storebror Magne). Etterhvert ble det også kirkeorgel (med Jørgen Brandli som lærer, som var kirkeorganist på Dombås). Hadde han i både piano og orgel. For meg tror jeg følelsen av at man ved å trykke ned noen tangenter plutselig kunne være i eller skape et annet sted var det som grep meg mest. Og det at jeg opplevde mestring og at man utviklet seg mer og mer jo mer man øvde. Men kanskje mest at musikken lagde et eget rom

Hvorfor orgel og synthesizere?

– Tror jo den interessen kom via min far på Husorgel (ihvertfall vil jeg tro det var en spire som ble sådd). Og via brødrene mine også og den musikken de hørte på. Men den store forelskelsen kom da jeg hørte Ytre Suløens på Moldejazz da jeg var 15 eller 16. Med Iver Kleive på Hammond B3. Den lyden gikk rett i hjertet og inn i ryggmargen… Husker at jeg tenke der og da; «et sånt et skal jeg ha en gang». I samme perioden spilte jeg med Dovre Storband (med Harald Tøndevoldshagen som dirigent) og da var det en i bandet som spilte «Pearl On The Halfshell» med Weather Report (med Joe Zawinul på synther) for meg. Og da var den andre store lydlige forelskelsen i boks! Etterhvert oppdaget jeg Jimmy Smith som også var en viktig katalysator. Og Arne Nordheims «Colorazione» hvor Hammond X-66-orgelet er sentralt, var også en meget viktig oppdagelse

På denne platen benytter du deg av kirkeorgel. Fortell litt om ditt eget forhold til kirkemusikk og kirkeorgler.

– Når jeg startet på videregående, tror jeg det var, så jobbet jeg noen somre som organistvikar på Dombås og Dovre. Så da fikk jeg innblikk i salmer og liturgien i den norske kirke. Og jeg hadde jo begynt å få kjennskap til endel klassisk orgelmusikk (f.eks. Bach og Messiaen). Jeg begynte også så smått å improvisere frem forspill til salmene. Og etterhvert som interessen for synth og lydeksperimentering økte (ila jazzlinja), så kom bevisstheten om at jeg også kunne angripe instrumentet kirkeorgel på samme måte.

Hva gjorde at du fikk lyst til å spille inn din egen plate med kirkeorgel?

– Det har faktisk vært noe jeg har tenkt på siden jeg hørte Hymn / Spheres-platen til Jarret. Også tok det litt tid, da, før man gjorde det. Men nå er det gjort og det føles veldig bra. Soloformatet er for meg den ultimate musikalske utfordringen; du har ingen å «lene» deg på, ingen å respondere på eller utfordre bortsett fra deg selv. Dette syns jeg både er veldig skummelt og veldig tilfredsstillende. Og det er en helt egen konsentrasjon og flyt i det å spille solo-improvisert musikk.

Fortell litt om valget av albumtittelen Ghost Caravan og hva du ville uttrykke med den.

– Det skjedde når jeg holdt på med utvelgelsen av materialet til platen. Siden alt er improvisert hadde alle strekk bare arbeidstitler som vi fant på i farten (som i seg selv var ganske fantasifulle…). Men etter hvert som jeg kom frem til et utvalg jeg likte, så oppdaget jeg at det var ca. halvt om halvt med lydlige og mer abstrakte strekk («Cloudland») som var litt som om noe som forflyttet seg og de mer konkrete strekkene (Sphere) som var mer som å komme til et sted eller noe. Pluss da et par med andre titler, bl.a. «Ghost Caravan», som jeg syns passet bra som tittel på platen. For «Ghost» kan jo være så mangt…

Jeg har nå laget noen stikkord som jeg vil at du skal si litt om forholdet til og hva de kan fortelle om Ståle Storløkken og/eller Ghost Caravan

Lydcollage

– Kan vel kalle mye av det jeg gjør for dette, om man ser litt vidt på det… Flere små temaer, lyder eller ostinat som settes sammen til en helhet («Drifting On Wasteland Ocean» f.eks.?)

Musiq Concrete

– De strekkene på Ghost Caravan hvor det nesten er bare luft og mekanikklyder, kan vel sies å være en slags Musiq Concrete. Ellers har jeg brukt mye samplinger av lyder og ting rundt meg helt siden jeg kjøpte min første sampler sent på 90-tallet. En av mine favoritter er metallsokkelen på en stol jeg samplet på Støren hotell!

Elektro-akustisk musikk

– Blandingen av akustisk og elektronisk lyd har alltid fascinert meg. Jeg gjør en del av det når jeg spiller solo-konserter med piano og synther. Pianoet blir prosessert gjennom KYMA, som er en supercomputer for digital lydmanipulering, hvor man kan lage alt mulig av effekter og synther etc. Man kan si at pianoet da får en elektronisk kvalitet. Samtidig prøver jeg å finne akustiske kvaliteter i de elektroniske lydene

Ambient

– Jeg har alltid forsøkt å hente inspirasjon fra og være åpen for alle typer musikk, så jeg tror nok at det er elementer av ambient i det jeg gjør også. Ikke minst er jeg opptatt av hvordan lyder klinger i seg selv og at en lyd ofte kan være nok til å skape et helt forløp

Droner

– Jeg har alltid forsøkt å hente inspirasjon fra og være åpen for alle typer musikk.

– Det fins definitivt også i min musikk. Droner er bra til å «jorde» musikken. Selv om det skjer vanvittige ting rundt, så er dronene der som en grunnpilar eller anker.

Retrofuturisme

– Jeg er veldig fan av det meste innen sci-fi filmer, så sånn sett har det sikkert farget musikken min. Også er jeg veldig glad i å forsøke å lage en «space»-verden (sånn som jeg ser for meg det) med de instrumentene jeg har. Det kan godt være synther fra 70-tallet.

Moderne klassisk

– Jeg har vært og er opptatt av denne musikken også, så den er sterkt representert i det jeg gjør. Er jo megafan av Olivier Messiaen.

Utforskning av ulike måter å benytte et instrument på

– Dette har vært og er et av mine hovedfokus i mitt kunstneriske virke. Det å søke etter både mulige og «umulige» lyder i et instrument. Og forsøke å finne lyder/spillemåter som er litt eller helt utenfor allfarveien, samtidig som man også ikke glemmer hva som er særpreget til instrumentet

Melankoli

– I hvert fall i soloarbeidet mitt har melankoli en sterk påvirkning på det jeg gjør. Sikkert i mye annet jeg gjør også. Og den rommer så mange ulike varianter og rom

Illevarslende

– Jeg liker veldig godt når man lager/spiller noe hvor man får til en følelse av at det ligger noe mer under enn det man ved første ørekast hører.

Dissonans

– Dissonans er bra! Også er jeg opptatt av å forske på hvordan dissonans også kan være konsonerende, eller å kunne styre graden av dissonans (f.eks. hvor man legger dissonansen i en klang, om det er et kluster eller store dissonerende intervaller).

Atonalitet

– Har også vært med og farget uttrykket mitt, men bitonalitet og fritonalitet er vel mer presise betegnelser på tonespråket mitt.

Atmosfære

–Som sagt før, så er det å skape musikk nesten som å lage en atmosfære eller et rom i seg selv. Og ulike lyder eller lydlandskap kan ha sin egen atmosfære.

Eterisk

– Gjennom musikken så ønsker man jo å komme til et annet sted eller et annet rom, og det ultimate er jo om man klarer å skape noe som er større enn deg selv.

Repetisjon

– Når man er i den mer eksperimentelle delen av musikkverdenen, så er repetisjon for meg et viktig element for å «jorde» musikken. Repetisjon får en tematisk funksjon, om du vil.

Platen ble spilt inn i Steinkjer Kirke. Fortell litt om dette rommet og konteksten for innspillingene og samarbeidet med Stian Westerhus som tok opp platen der de tre dagene albumet ble spilt inn.

– I soloarbeidet mitt har melankoli en sterk påvirkning på det jeg gjør.

– Spilte litt på orgelet der i forbindelse med et bestillingsverk av Stian (Westerhus) som jeg var med på. Og jeg likte godt lyden av orgelet og rommet. Også nevnte Stian at han kunne tenke seg å ta opp kirkeorgel, for det hadde han aldri gjort før. Så fant vi etter hvert tre dager, og det funket meget bra! Veldig bra å samarbeide med Stian på denne måten også, både som inspirator, kommentator og ikke minst en å ha dialog med når man er alene om å utføre musikken.

Westerhus sier det finnes materiale til mange flere skiver der. Foreligger det planer om å utgi mer av dette også?

– Det får vi se. Men det er ikke utelukket at det dukker opp mer fra denne innspillingen. Det fins i hvert fall mer materiale som jeg er veldig godt fornøyd med. Men tror ikke det blir den neste solo-platen, for der er det andre ting på gang…

Kan du til slutt velge dine egne ti favoritt orgelkomposisjoner; gjerne fem med kirkeorgel og fem med annen form for orgelbruk?

Med kirkeorgel:

La Nativité du Seigneur (Olivier Messiaen)

Trois Préludes et Fugues op. 7 (Marcel Dupré)

Inferno (Max Reger).

Pictures At An Exhibition (Mussorgsky) med Jean Guillou på orgel.

Hymn Spheres (Keith Jarret).

Med anna orgel:

– Colorazione (Arne Nordheim)

Country Pie Brandenburg Concerto No.6 (The Nice)

Live at the Fillmore East (Miles Davis) Keith Jarret på orgel

– Living Sin (ELP)

– The Champ (Jimmy Smith)

Shhh/Peaceful (In A Silent Way (Miles Davis)) Joe Zawinul på orgel

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*