Stereolab innfrir med fengende og leken indiepop med en festlig vri.
Vurdering
Stereolab på Øyafestivalen 2019: 5/6Bandet åpner konserten med gitarriff og en høyfrekvent synth. Etter hvert kommer den kvinnelige vokalisten inn. Åpningsnumrene har godt driv, fine klanger, og snodige synth-plingelyder og avsluttes med gitar. Det er lystig og fengende.
Gode og spennende toner fra synth
Musikken er svevende og spesiell, med mye lyd og synth i fokus.
Vokalisten forteller at kommende låt er mediterende og det viser seg å stemme. I «Metronomic Underground» er det mange gjentakelser med fjonge toner fra synth i mellomspillet. Musikken gir en følelse av velbehag.
Fengende musikk med bra driv
Bandet innfrir forventningene og blir garantert satt mer på spillelista fremover.
I siste låta «Lo Boob Oscillator» kan man høre en synth med sakrale og nasale 70-tallstoner. Vokalisten synger på fransk til bass og gitar i greit driv. Flere rare lyder følger, fra både synth og gitar. Lydbildet er fjasete komplekst og vrengt. Musikken er svevende og spesiell med mye lyd og synth i fokus. Dette er festlig å høre på. Gitaren vrenges før vi hører et lengre parti. Deretter spilles et gitarriff med et band som gir alt på slutten.
Musikerne i Stereolab spiller bra og låtmaterialet er både spennende, fengende og frembringer et godt humør. Vokalen ligger ofte på høye toner, men låter behagelig og dynamikken er også ganske bra. Bandet innfrir forventningene og blir garantert satt mer på spillelista fremover.
Vær den første til å kommentere