Stereolab på Øya 2019

Foto: Johannes Andersen
Stereolab innfrir med fengende og leken indiepop med en festlig vri.

Vurdering

Stereolab på Øyafestivalen 2019: 5/6Karakter 5
Etter ti års pause er Stereolab tilbake på scenen. Bandet startet opp tidlig på nittitallet, og spiller indiepop hvor lekenhet og kjærlighet for mer uvanlige instrumenter står i sentrum. Stereolab er felles referanse for flere av nittitallets indierockband.

Bandet åpner konserten med gitarriff og en høyfrekvent synth. Etter hvert kommer den kvinnelige vokalisten inn. Åpningsnumrene har godt driv, fine klanger, og snodige synth-plingelyder og avsluttes med gitar. Det er lystig og fengende.

Gode og spennende toner fra synth

Musikken er svevende og spesiell, med mye lyd og synth i fokus.

«French Disko» er en av Stereolabs mest kjente låter. Hele bandet starter rett på i et høyere tempo. Låta har gitar- og bassriff som gir en danselyst. Rare synthlyder innleder «Rainbo Conversation», en låt som vokalisten kaller en kjærlighetssang. Vi hører mye bass og høyfrekvente lyder fra synth. Etter hvert økes volumet og en god del trommer spilles. Den funky og noe skeive «Miss Modular» blir neste nummer,  og det er en funky og litt skeiv låt.

Vokalisten forteller at kommende låt er mediterende og det viser seg å stemme. I «Metronomic Underground» er det mange gjentakelser med fjonge toner fra synth i mellomspillet.  Musikken gir en følelse av velbehag.

Fengende musikk med bra driv

Bandet innfrir forventningene og blir garantert satt mer på spillelista fremover.

Videre hører vi en låt som minner om jazz og 70-tallspop. Vokalen er uvant uren og det kommer mye «spjoing» fra synthen. Den svevende «Anamorphose» følger, med nesten pludrende og monoton vokal.

I siste låta «Lo Boob Oscillator» kan man høre en synth med sakrale og nasale 70-tallstoner. Vokalisten synger på fransk til bass og gitar i greit driv. Flere rare lyder følger, fra både synth og gitar. Lydbildet er fjasete komplekst og vrengt. Musikken er svevende og spesiell med mye lyd og synth i fokus. Dette er festlig å høre på. Gitaren vrenges før vi hører et lengre parti. Deretter spilles et gitarriff med et band som gir alt på slutten.

Musikerne i Stereolab spiller bra og låtmaterialet er både spennende, fengende og frembringer et godt humør. Vokalen ligger ofte på høye toner, men låter behagelig og dynamikken er også ganske bra. Bandet innfrir forventningene og blir garantert satt mer på spillelista fremover.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*