Stillehavet – Kama Muta

Vurdering

Stillehavet – Kama Muta 5/6

Storslagen kosmisk og organisk elektronika fra Stillehavet.

Ekteparet Gaute Stedje og Marit Elisabeth Svendsbøe Stedje har et interessant musikalsk prosjekt gående. Prosjektet heter Stillehavet, og det har resultert i en selvtitulert debut-EP som kom for fire år siden.

Siden da har de jobbet med nye låter til det sylferske albumet Kama Muta. Begrepet “Kama muta” er fra sanskrit og betyr noe sånt som å bli rørt og fylt av kjærlighet og samhørighet.

Cocteau Twins-land og assosiasjoner til østlig mystikk og filosofi

Albumet starter flott med singelen «Cosmos». En singel som vi i disharmoni har omtalt som en låt i «skjæringspunktet mellom elektronika og dream pop». Låten handler om savn etter noen som har gått bort og som man håper å møte igjen. Det er en mørk og høstlig elektronikalåt som kickstarter albumet de har spilt inn i hjemmestudioet i Bjørnafjorden utenfor Bergen.

Låten «Gaia» plasserer seg stemningsmessig i Cocteau Twins-land, og den svevende og drømmende vokalen til Marit Elisabeth Svendsbøe Stedje ligger ganske nært Elizabeth Fraser sin måte å synge på akkurat her. Forskjellen er at lydbildet til Stillehavet er hakket mer elektronisk. Det som imidlertid er styrken til duoen, er at de greier å gjøre lydbildet både varmt og organisk ved å bruke bass, akustisk gitar, tverrfløyte, piano og ulike uroer i musikken. Det er i det hele tatt en fin miks mellom det organiske og det elektroniske vi møter på alle de åtte låtene på albumet.

«Dahlia» gir oss assosiasjoner til østlig mystikk og filosofi, «Deer» har varm bass, skjelvende synth og følsom sang, «Our Place» er preget av kassegitar og svevende, sfæriske lydlandskap. Den forrige plata ble av kritikere betegnet som atmosfærisk og eterisk og det er begreper man fint kan bruke om Kama Muta også. Stillehavet er – i tillegg til Cocteau Twins – inspirert av artister som Radiohead, Thom Yorke og Björk. Jon Hopkins har også vært en stor inspirasjonskilde, noe produksjonen på albumet bærer preg av.

Et bekymret blikk på verden

På coveret ser vi et lite barn (Marit Elisabeth Svendsbøe Stedje som liten) som ser undrende og litt bekymret ut i verden og lurer på hva man kan forvente å møte. Det passer godt med at duoen sier at den røde tråden på albumet er bekymringer for fremtiden og bekymringer for hvordan vi ødelegger for oss selv og naturen. Samtidig fins det håp, og det er det tekstene og musikken prøver å formidle på en melankolsk og håpefull måte.

Dette greier duoen i Stillehavet på en finfin måte med sin første fullengder som avsluttes med den aldeles nydelige «Bloodroot». En fullengder som i dag er ute både på digitale plattformer og på vinyl og som er godt produsert av paret sjøl, mastret av Jørgen Træen fra Duper studio, i tillegg til at Martin Smoge (også fra Duper studio) har hatt en finger med i spillet på mixingen av albumet.

Vi kommer også med et intervju med duoen i Stillehavet i nær fremtid. Frem til da kan du kose deg med Kama Muta.