Stillferdig og lun kveld med Inge Bremnes på Dokkhuset

Dokkhuset i Trondheim var lørdag kveld vertskap for nordlendingen Inge Bremnes og hans orkester. Det var ikke noe dårlig valg. Han solgte ut Dokkhuset! Vi som var der, fikk en både varm, nær og ettertenksom førjulskveld. Inge Bremnes selv er en fremragende vokalist.

For å ta dette først. Han spøkte selv med sitt familiære opphav, og han viste til et tidligere familiemedlem som hadde vært størst på innlegg i den lokale avisa. Det han ikke sa, og det han regner med at alle vet, er at han er sønn av artisten Ola Bremnes, og at hans tante er Kari Bremnes. Dette er en utrolig musikalsk familie hvor i alle fall fire stykker nå er godt kjente artister.

Men nå er det Inge Bremnes det skal handle om, og han står rimelig trygt på egne bein. Han åpnet veldig stille og rolig med sangen «Snøfnugg» som er en single fra 2020. Dette slo an tonen for resten av kvelden. Det var lavmælt og avdempet, og innholdet var relatert til jul og vinter. Denne konserten var annonsert som en som passet for de middels interesserte i jula, og det fulgte han opp.

Cover-låter

Det var med noen cover-låter i repertoaret. Den første av disse var en noe depressiv julesang fra Joni Mitchell, «The River», men da med norsk tekst og tittelen «Elv». Teksten hadde vel det samme budskapet som originalen, en person som vil vekk fra julestyret. Det musikalske var «nedpå» med et slagverk på lavt lydnivå og nydelige klanger på el-piano. Dette er nå musikalsk sett en utrolig god låt, da.

Den neste cover-låten han spilte, var Dum Dum Boys sin store juleslager, «Stjernesludd». Denne gjorde han fortrinnsvis alene på gitar. Det ble en både god og utradisjonell versjon av sangen. Det som virkelig var utenom allfarvei, var hans eget gitarakkompagnement. Inge Bremnes er en dyktig akustisk gitarist. Han behersker også ulike typer arrangementer. På denne sangen lå gitarakkompagnementet under sangen, men det støttet ikke nødvendigvis opp under melodilinjen i vokalen i forhold til harmonier. Gitarkompet var eksperimentelt og utradisjonelt, og det klang godt, men Inge måtte være sikker i melodilinjen på vokal. Dette fordrer en musikalsk trygghet.

Han fulgte opp med Maria Mena sin «Home for Christmas», også denne med norsk tekst, «Jula Hjemme».  Dette er jo også en fremragende julesang i pop-segmentet. Han ivaretok sangen godt.

Den siste av cover-låtene var naturligvis «Nord-Norsk Julesalme». Som Inge Bremnes selv sa, en nordnorsk artist kan ikke la være å spille denne. Jeg er heller aldri på konsert med noen nordfra uten at denne er med. Da fordrer det imidlertid også at de setter sitt personlige preg på denne sangen. Det vil jeg si Inge Bremnes gjorde. Han åpnet med et veldig stille gitarakkompagnement. Jeg merket meg at han her lå dypt i stemmeleiet. Inge er vanligvis en lys tenor som ofte ligger i det øvre stemmeregistrert. I løpet av sangen vokste orkesteret til live, og det ble faktisk et ganske luftig lydbilde. En gitarsolo underbygget også det.

Et verbalt budskap

Jeg oppfattet det slik at Inge Bremnes ville si at ikke alt er så lykkelig ved juletider. Det er en tid for ettertenksomhet. Det kan også være en tid for å kjenne etter på både følelser og savn. Han fortalte at han selv hadde vært litt trist i en periode. Han hadde blant annet mistet en venn som selv valgte ikke å fortsette livet. Han presiserte likevel at det finnes et lys, og at vi må prøve å komme oss ut av det negative. Det er en stor fordel ikke å bli værende der.

Vi får vel også si at noe av budskapet i konserten var at en kan ha det bra om en ikke er så overfokusert på dette med jul. Altså litt middels interessert, som han annonserte med.

I det hele tatt så var det en nærhet i formidlingen fra scenen. Inge Bremnes har også en underfundig humor, og dette er vel også noe som preger tekstene hans.

Egne sanger

Inge Bremnes har gitt ut fire album og noen singler. Han spilte naturligvis noe av dette, og sangene var også i tråd med det han verbalt formidlet. Dette var sangen «Heile veien ned» som er ny og kommer ut snart. Det var også «Folie», «Ka du håpa på» og ekstranummeret «En sang til døden.» Dette var om de mindre lyse sidene av livet.

Han spilte selvfølgelig to av sine to største hits. Det var den nydelige «Ikarios» hvor det var lett å høre at det var en stemningsfull og iørefallende sang. Hans største hit er imidlertid en sang han laget til NRKs juleserie, Snøfall 2. Den heter «Mot Lys» og er fra 2023. Dette var et oppdrag Inge Bremnes fikk. Han skulle lage en sang til denne barneserien som måtte være melankolsk, men også håpefull. Mottakelsen skal vel tyde på at han klarte et.

 Orkesteret

Dette var som kjent en stillferdig og lavmælt musikalsk opplevelse. Inge Bremnes selv sørger jo også for det i sin fremtoning. Men dette fordrer også at musikerne håndterer dette konseptet. At de klarer å gå inn i helheten på en lun og litt ubemerket måte og samtidig tilføre det musiklake noe med sitt instrument. Trommeslageren brukte for eksempel ofte klubber i stedet for trommestikker. Pianisten spilte på både flygel og el-piano. Det var vakre, myke og litt flagrende toner. Dette passet til arrangementene.

Noe av det samme kan vi si om gitaristen. Det var stillferdige og naturlige toner i soloene. Jeg så også at bassisten var forsiktig med anslagene sine. Han brukte fingrene og slo an tonene oppe på gitarhalsen en del ganger. Og så kommer vi ikke utenom Inge Bremnes selv. Han fremsto som en utmerket vokalist, en lys tenor som varierte litt med å gå opp i falsett. Det var veldig behagelig å høre på. Lyden i konserten var også utrolig bra. Jeg følte at alt det musikalske kom frem.

Disse musikerne traff hverandre i Liverpool hvor de gikk på «Paul McCartney-skolen» LIPA. Dette er en profesjonell utdanning for artister over et bredt spekter. Jeg tror skolen er treårig. Inge selv fleipet med at det kanskje ikke var optimalt å ta utdanning i England når han ville synge på norsk.

Flere egne sanger

Så kan man nå spørre da. Kan disse konsertene bli enda bedre. Ja, mener jeg, men da i den forstand at vi over tid kan få flere julerelaterte sanger fra Inge Bremnes. Personlig tror jeg han har et potensiale her. Om disse også har et nordnorsk preg, så er det bare bra.