Vi har «vært på» streamet lanseringskonsert med Hardhaus! Det ble en temmelig frisk musikalsk aften fra Hjertnes kulturhus i Sandefjord.
Bandet startet med låten «Me ser rødt» fra sitt siste album, Prellær a. Vokalist Vidar Heldal grep umiddelbart tak i mikrofonstativet på en måte som viste at han er inspirert av den amerikanske rock ‘n roll-skolen. Gitarist Erik Norheim slo også an tonen allerede på første sang, og han la med en gang for dagen både spilleferdigheter og innsikt i genren på et temmelig høyt nivå. Han imponerte med å lekende lett skifte fra komp på akkorder til vanskelige soloer.
Solid produksjon
Gitaristen imponerte med å lekende lett skifte fra komp på akkorder til vanskelige soloer.
Der har de bygd opp ei studioscene med tilstrekkelig utstyr til å avvikle slike konserter. De har også knyttet til seg kommunelege og nasjonale fagmiljøer for å håndtere denne type arrangementer. I chatten var det flere tilbakemeldinger på god lyd, noe jeg også er helt enig i. Jeg satt og hørte gjennom platene deres i forkant av konserten, og det slo meg at lyden i kvalitet var ganske lik den jeg hadde hørt på platene. Noen mente at volumet på vokalen lå litt lavt. Det kan hende det, men i det store og hele var produksjonen skikkelig bra!
I det store og hele var produksjonen skikkelig bra!
Denne gruppen har eksistert i om lag 2-3 år, men de er erfarne musikere som i løpet av denne korte tida har rukket å gi ut to fullengdere. Den siste kom i forrige uke. Musikkstilen er countryrock, men personlig vil jeg si den ligger nærmere rock enn country. De omtaler musikkstilen sin selv til også å være «bygde-rock.» Gruppen synger på telemarksdialekt, og tekstene handler om hverdagslivets mangefasetterte utfordringer. Det går på både kjærlighet, sjalusi, stress, mestring, feiling osv.
På den siste singelen «Ny sjans, ny vår» tar de opp temaet med å innse feil, be om unnskyldning og så gå videre på en god måte. Ikke akkurat et dårlig budskap det. Mitt innrykk av disse to albumene er at de på den siste har et noe større spenn innen denne musikkgenren enn på den første. På den første er de vel gjennomgående tro mot rocke-delen av countryrocken.
Bra driv, løst og ledig
Hardhaus sin styrke ligger i de fengende og refrengorienterte sangene de har laget.
Hardhaus sin styrke ligger i de fengende og refrengorienterte sangene de har laget. Her hjelper det også at hele gruppen vekselvis er med og korer sammen vokalisten. Dette klinger jammen bra! Det musikalske sitter også temmelig godt. Det er ikke et stort spenn i rytmikken, men det er et formidabelt driv i musikken deres.
Det musikalske uttrykket vil jeg si er ganske gitarbasert. De har med keyboard, men gitaren ligger langt fremme i lydbildet. På noen låter er det også et fint samspill mellom gitaristen og keyboardist Endre Christiansen. Ellers har de Erik Damberg på bass og kor. Totalt sett hører jeg mye bra radio-vennlig rock i musikken deres.
Mellom låtene snakket vokalist Vidar Heldal om de sangene de skulle spille, og ellers var det noe relevant i forhold til det. Praten var løs og ledig, og gutta fleipet litt med hverandre.
Utfordringen for Hardhaus blir kanskje å på sikt fornye seg litt i forhold til de to første albumene. Det vil også være å manøvrere seg blant de andre norske gruppene innen denne countryrock-genren, for de er det ikke rent få av. Det å synge på dialekt innen denne musikkstilen er heller ikke noe nytt. Her er det en del grupper som har gått før dem, som for eksempel Hellbillies, Ni liv, Sie Gubba og delvis Staut. Det er et stort publikum i Norge som liker countryrock, men det er ikke overdrevent god plass der for det. Ok, hvis du liker denne musikken, så er gruppa Hardhaus blant de rette. Det er i alle fall ikke kvalifikasjonene det står på.
Settlisten:
Me ser rødt
Alt det du sa
Gatelangs
Raud sol
Endelause vei
Livets hjul
Svikefulle Mari (Whiskey in the Jar)
Fremmend kar i speilet
Onde lukkauge
Imot natt
Mirakelmann
Ny sjans, ny vår
Prellær a
Hardhaus
Kvite knoker
Om me klarer det her
Siste sjans
Vær den første til å kommentere