– Vi er veldig glad i å jamme og har alltid gjort det mye. Det nye albumet vårt er kun basert på jamming som har videreutviklet seg til låter, forteller Superlynx som er aktuelle med albumet 4 10 på Argonauta Records.
De lange suggererende, repetitive gitarstemningene til Superlynx får deg til å svaie i godstolen mens du filosoferer vemodig over livets viderverdigheter. Det er drømmelikt, tungt og deilig utsvevende langstrakt der det flyter avgårde. La den hypnotiske, psykedeliske bluesen snakke til deg mens du i samtalen med disharmoni kan lese noen av bandets egne tanker om den kule skiva.
I etterkant av tredjealbumet Electric Temple og EP-en Solstice har dere utvidet fra trio til kvartett. Si litt om denne prosessen og hvordan det har påvirket bandets lydbilde.
– Vi har jo vært en trio i ti år og har trivdes veldig godt med det, men tanken om å utvide med en gitar til har kommet snikende, spesielt med tanke på live-formatet. 4 10 er spilt inn som en trio, så kvartett-formatet har vi kun testet i livesammenheng foreløpig. Vi er kjempeglade for å ha funnet Espen, og som vi ønsket så bidrar gitaren hans til å utvide lydbildet og gjøre det mer fyldig og massivt der Daniels gitar går i mer melodiøse vendinger. Vi har jo en tung og fyldig bass i bunn, men synes vi det gjør seg godt med et lag til med riff og større muligheter med tanke på dynamikk.
Fortell om det nye medlemmet Espen Krøll og hva han har tilført til bandet.
– Espen spilte i LL Finger, og han er et nydelig menneske. Heldigvis liker han å ligge akkurat der vi ønsket oss med gitaren, som og trives godt med å fylle ut og vektlegge riffene. Han har evnen til å sone seg inn der det trengs. I tillegg tilfører han en veldig positiv energi både i musikken og i bandet ellers, og er alltid klar for å bidra ekstra ting utenfor musikken.
Espen, hva var det som gjorde at du hadde lyst til å bli med i Superlynx og hvordan har det vært å komme inn i bandet?
– 4 10 står rett og slett for album fire, år ti. Vårt fjerde album som slippes i vårt tiende år som band.
Bandet er også aktive med en rekke sideprosjekter utenom Superlynx. Hvordan påvirker disse Superlynx?
– Sideprosjektene eksisterer veldig utenom Superlynx, men påvirker kanskje bandet på den måten at de nok bidrar til å «ta unna» for en del ulike ideer og uttrykksbehov hos flere av oss. Vi har et veldig åpent syn på hva musikken vår er, men samtidig rydder det nok litt i forhold hva som på en måte hører hjemme i Superlynx og ikke.
Fortell om valget av albumtittelen 4 10 og hva dere vil formidle med den.
– 4 10 står rett og slett for album fire, år ti. Vårt fjerde album som slippes i vårt tiende år som band. Det handler vel mest om en liten feiring av det.
Hvilket forhold har dere ellers til tall og tallrekker?
– Vi tenker nok veldig lite på tall, sånt rent bortsett fra i praktiske formål.
Si litt om forholdet til følgende stikkord og hva de kan si om 4 10 og Superlynx.
Sakte
– Vi, eller spesielt noen av oss, er veldig glad i tålmodighet og en form for ro i musikken. I motsetning til at det skal være sakte bare for å være sakte.
Dvelende
– Mye det samme som over, vi kan gjerne dvele eller holde riff gående for å kjenne på ulike versjoner, styrker, nivåer av minimalisme eller kompleksitet i dem. Og ofte, når et riff eller et parti føles bra vil vi rett og slett gjerne bli der litt lenger fremfor å rushe videre til neste atmosfære – en stor del av musikken, det handler vel om å få innholdet til å høres eller føles på mest mulig riktig måte, altså riktig i forhold til det vi ønsker å formidle.
Grunge
– Her har flere av oss tilbrakt mange formative tenåringsår.
Doom
– Litt ambivalent forhold til begrepet, det finnes jo mye ulikt inni her, men jeg tror vi bruker det ganske generelt om tung, seig musikk.
Blues
– Mye grunnlag for mye at det vi gjør her, vi har alle et forhold til blues på litt ulike måter og i litt ulike grader.
Jam
– Vi er veldig glad i å jamme og har alltid gjort det mye. Det nye albumet vårt er kun basert på jamming som har videreutviklet seg til låter. Jamming kan jo være både deilig og spennende og fritt på en gang.
– Vi er veldig glad i å jamme og har alltid gjort det mye. Det nye albumet vårt er kun basert på jamming som har videreutviklet seg til låter.
Låtlengde
– En låt er ferdig når den føles ferdig. Vi tenker aldri på lengden når vi lager ny musikk, men vi får oss ofte en overraskelse når vi kommer på at det er ganske begrenset hvor mange låter man får plass til på en LP, så der er det alltid noen låter som ikke kommer med som vi egentlig ville hatt der.
Ambiens
– Mye det samme som atmosfære eller stemning, det er helt klart en viktig del av musikken. Vi liker å la det bygge seg opp eller falle naturlig på plass
Melankoli
– Vi er på ingen måte kjent for å være noe partyband. Det er helt klart mange melankolske tanker som prosesseres i musikken vår.
Siden sist har dere byttet plateselskap. Si litt om det og deres nye samarbeidspartner Argonauta Records.
– Dark Essence er skikkelig fine folk og har vært bra å jobbe med, men det var nok på tide å gå hver vår vei for begges del. Argonauta er et lite italiensk label som også er fine å jobbe med og som har en stor lidenskap for å gi ut musikk de tror på. Vi opplever vel kanskje også at de treffer et litt annet publikum enn Dark Essence, og det kan jo være litt spennende.
Kan dere til slutt velge fem favorittlåter hver fra 2023 og si hva dere har likt ved dem?
Pia:
Yawning Man – Long walk of the Navajo
– Jeg er stor fan av dette bandet og elsker den nye plata. Utrolig deilig musikk som bringer meg ut av både tid og sted. Vakkert, svevende og meditativt, og det føles som en både indre og fjern reise på samme tid. Harmoniene er nydelige, og det er ingen andre som høres ut som dette bandet.
Chelsea Wolfe – Dusk
– Første gangen jeg hørte denne låta måtte jeg sette den på repeat sånn typ syv ganger, og det er et ganske sikkert tegn på at det er av årets låter for min del. Mørkt, grovt og vakkert med sterk gåsehudstemning og fantastisk vokal som alltid.
Lauren Lakis – Terror Tears
– Elsker den mørke men myke shoegaze-vibben og litt rare melodien her og der. Deilig kombinasjon og oppover- og nedover-stemning på en gang, med digg fuzz og reverb-blandet gitarvegg med superfin vokal over det hele. «Sweet terror tears, I cried for a whole year, And everyone says, we’re gonna be just fine, We’re running out of time» er også en tekst jeg på et vis relaterer veldig til, uten å bli altfor emo her.
Eie – Love Her
– Supersterk låt tvers igjennom fra det enkle nydelige åpningsriffet til de mer øsende/ intense partiene. Elsker harmoniene, de ulike lagene av gitar, melodien, den vonde, sterke teksten og ikke minst vokalen.
Lydia Laska – I Paint Myself Secure
– Nydelig, sår og melankolsk låt med utrolig fint lydbilde og veldig kule småskeive harmonier som kommer og går.
Daniel:
Lydia Laska – I paint myself secure
Nyyyyyydelig låt!
Blood Ceremony – Eugenie
– Fet og groovy
Dwaal – All Masters All Servants
– Tung stemning
Motorpsycho – Hotel Daedalus
– Digg ost
Messa – Dark Horse
– Den er fra 2022. Ring tidspolitiet.
Ole:
Mangas – Sybarite5
– Med referanse til 1920-tallets europeiske hasjkultur. Vår historiske tilknytning til cannabis er sterkt underkjent og bevisst undertrykt. Alt fra seil og tauverk på vikingskip til dyrefor og medisin for mennesker. Vi kan lese om det i Asbjørnsen og Moes eventyr og vi kan se det i middelalderkunst. «Mangas» betyr musikere og det stammer fra en gresk undergrunnskultur som ble forfulgt av myndighetene. Musikk-stilen het rebetika og den ble en blanding av østlige og vestlige tradisjoner. Som flamenco og fado stod cannabis bruk sentralt i disse kulturene. Jaget av myndigheter og fordømt av samfunnet. Fascismen som vokste frem i Hellas og Europa på den tiden står fortsatt sterkt i mange land som fortsatt opprettholder det rasistiske og historieløse forbudet mot cannabis. Musikk er ikke bare en tilflukt for jagede minoriteter. Justisministeren har sikkert en fado- eller flamenco-plate i samlingen sin, om ikke Rolling Stones eller Muddy Waters. Når et kammerorkester av dette kaliberet kommer med en såpass politisk utgivelse er jeg solgt. Omsorgen for menneskeheten og kjærligheten til musikk står klart som dagen og den fyller meg med glede. Angstdempende og inspirerende.
As We Are – Marduk
– Bandet har vært en stor inspirasjon siden jeg oppdaget dem da Heaven Shall Burn kom. Nå har vi nådd en slags singularitet der mine ideer kommer til syne på hele 4 låter på denne plata. Jeg sier ikke at de har rappa noe, men at «great minds think alike.» På nettopp denne låta som begynner med en melodi som ligger tett opptil min egen «Ørnen flyr på vinden.» Det er sjeldent jeg blir noe annet enn begeistret når Marduk slipper ny skive. De følger sin egen lov og skaper stor kunst der andre for det meste dessverre følger etter. Dette albumet er helstøpt og låter fortsatt friskt og spennende. Ingen repetisjon av tidligere album. Produksjonen på denne låta er også beinhard. Ikke noe bransjestandardpiss. Kun kald og jævlig svartmetall. Slik Marduk definerer den selv.
Looking Back at You – Maggot Heart
– Kompleks, dansende og deilig melodiøs låt med en råbra tekst. Skiva sitter som ei kule, men denne låta traff meg så jeg ble blank i øya når jeg leste teksten. Det er lite revolusjon å spore i dagens rock, men her er vi akkurat der vi skal være. Ikke noe selvforherligende tullball for å sikre seg en spot i underholdningsbransjen. Maggot Heart er hel ved.
Første teksten i boken Barbar av Amina Elmi
– I denne teksten skriver hun med en sånn nerve at jeg føler hun viser meg noe svært vanskelig og viktig i hennes indre. Hun skriver om hvordan hjemme er noe fundamentalt annet for hennes mor og henne selv. Hun skriver så godt at jeg føler hun omfavner meg med språket og viser meg nye dybder i mitt eget hjerte gjennom å vise meg sitt. Hun gjør det med respekt og dyktighet. Respekt for kunsten og for leseren. Hun baner nye veier for hvordan en historie kan formidles, med en selvsikkerhet som gjør at jeg som fremmed i hennes erfaringer føler meg trygg og ivaretatt. Denne boken er et kunstverk av en fortelling om å være fremmed i ens eget hjemland. Det resonnerer i meg. Jeg har selv kjent på kroppen hvordan landet jeg bor i hater meg. Jeg har blitt slått og spyttet på av fremmede, arrestert og forfulgt av politiet for å stikke meg ut. Nordmenn tror ikke fremmedfrykt og rasisme finnes i strukturer de selv ikke opplever. Derfor er det så godt å kjenne kraften i en ubestridelig sannhet som Barbars. Utenforskapet er ikke tema i boken, men for meg er det noe av det felles grunnlaget jeg møter henne på når jeg leser. Hun viser også glimt av en fremmed kultur vi leser om som terrorisme og ondskap i våre aviser, men hun skriver noe om deres varianter av Askeladden eller Ibsen. Som deler av en menneskelig kultur. Skatter fra et fremmed land, som jeg er så heldig å få innblikk i gjennom hennes kjærlige og omsorgsfulle fortellerkunst.
Dommedagsmonument – Tilintetgjort
– En eventyrlig reise gjennom et svartmetall-landskap. Ledsaget av et kreativt og lekent orkester som er både nyskapende og tradisjonstro på en gang. Trommelyden og spillet på denne plata er også helt nydelig og fremragende. Tekstarbeidet og hvordan de tøyer formatet på denne låta er noe jeg finner forfriskende. Det er et godt arbeid tvers igjennom.
Espen:
Ring Van Mobius – The 5th Chapter: When Man Becomes Wolf
– Digger at ett obskurt band fra Karmøy bare smeller på med årets låt. Man blir sugd inn i en psykedelisk verden som minner om de tidlige memoarene til Ziggy Stardust.
Golden Core – Kosmos Brenner
– Golden Core har jobbet hardt med den kommende utgivelsen sin. Det hører man godt på singelen «Kosmos Brenner.» Både med det musikalske, og selve kvaliteten på innspilling krever Golden Core sin plass i norsk metall-historie her.
Dwaal – Repentance of a Bastard
– «Hva skjedde nå?» det var det første jeg tenkte da jeg hørte årets skive fra Dwaal. Orkesteret Dwaal har blitt enda mer heavy, og enda tightere. Alle MÅ høre denne skiva.
Urfaust – Untergang
– Meditativ black metal fra Nidaros. Lukk øynene og drøm deg vekk i dette maleriet av et mesterverk.
Nadir – The Old Wind
– Er dette en ny type metall vi ikke visste at vi trengte? Man hører røttene de har i tradisjonell black metal, godt balansert med iveren etter å skape noe helt nytt.
Vær den første til å kommentere